Hun er kvinne. Noen finner ei kvinnes ytre tiltrekkende, andre ikke. Noen synes det hun sier er fornuftig, andre ikke og forsøker overbevise henne om at det meste hun står for og er er feil. Noen ser ikke hennes indre landskap, følelser, styrker, gleder eller sårbarheter. Enkelte har vanskelig for å ha flere tanker i hodet på en gang.Slike styrker hennes tro på egne refleksjoner, men kan også gjøre henne meget nedfor. Verden trenger annet enn tall med to strek under, tenker hun. Menneskene på kloden sliter.
Menneskeligheten hennes slipper erfaringene til. Hun er åpen og snill.Kynisme kan hun ikke leve i, en slik livsanskuelse ville stenge alle flotte opplevelser ute og hva ble livet hennes da? Stringent balansegang for den sårbare. Noen ganger glemmer hun det i møte med mennesker. Dette med følelsenes verdi eller eget livs krenkbarhet. Hun åpner porten mot erfaringer hun ikke trenger. Kjenner det som om hun bare flyter med og lar andre velge hennes vei. Slår offer-kappen om seg.
Eller i det minste håper på gode resultater av gale handlinger. Hun burde valgt annerledes, gjort noe annet, vet hun. Elsket seg selv. Holdt maktmenneskene fra sitt innerste vesen. Vært streng og lukket. Ikke latt den som ikke er god nok være god nok for henne.Burde hun ikke, voksne mennesket, vite bedre?
Hun hater ordet burde, og jeg forstår henne for hva er nå det for en konstruksjon?
Andre ganger er hun seg selv og sine behov helt bevisst. Nærmest. Eier integriteten og verdigheten sin. Tar vare på seg og sin sjel. Ser tvers gjennom hva som ikke vil gi annet enn kortvarig glede og langvarig sorg. Offer-kappen henger på loftet, og der henger den godt. Hun velger være seg selv nok med sitt ytre og sin sjel. Beskytter den mot parasitter og krenkelser.
Hun er klok og vet sjelen trenger gjødsles med respekt, anerkjennelse, samtale og omsorg.
Det gjør vondt når hennes neste glemmer, glemmer den levende sjelen hun er.
Synnøve Sætrum
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar