03 mars 2015

REISEBREV 2014....

2015.
JANUAR:

Godt nyttår.
Blanke ark med tastaturer til.
Den er heldig som kan kikke tilbake og glede seg til ei framtid.
Det er mye å glede seg over, godt blandet med verdens elendighet.
Kommer ikke utenom, og særlig ikke i disse dager.
Triste, veldig triste dager med angrepene på ytringsfriheten.
Jeg tenker på alle de som har mistet livet med blyanten eller i hånda.
Terroren er feig, den er grusom og den går diktaturets veger.
Så gjelder det å ikke tvinge seg selv til å skrive eller mene noe om det.
Det er jo nettopp det som er agendaen. 

Vinterregn sør i Norge hvor jeg sitter.
Jeg er trøtt disse dagene, og litt usikker på om jeg kan greie denne siden av kloden disse månedene.
Har bestemt meg for å prøve igjen, og slår meg foreløpig til ro med at veien blir til mens jeg går.
Slik er det utenfor kransen av greske øyer for tiden.

Vientiane, Lao PDR Foto: Synnøve Sætrum


Rawai, Chiang Mai,Pitsanoluk, Kon Khaen i Thailand.
Vakkert land på så mange måter, og her jeg stirrer ut på regn og gråvær er det lett å innrømme lengselen. Kikker innover og tenker det ikke er siste gangen jeg besøker det fordums Siam. Om livet og Gud vil. Den andre siden av den store verden er blitt et sted i hjetet her i min lille.
Laos med Vientiane og Luang Prabang. Vientiane er den stilleste hovedstaden jeg har vært i. 
Sinnet mitt fylles av gater og steder jeg gjerne skulle sett sammen med flere mennesker jeg elsker.
Luang Prabang ved Mekong kommer jeg aldri aldri til å glemme. En skjønnhet jeg gjerne skulle seilt til, akkurat på den elva. Hvem vet? Kanskje en gang, kanskje ikke. For meg en vakker drøm.

Foto: Synnøve Sætrum

Mekongs vei gjennom tropelandskap.
Breddene med elefanter, små hus, trær, fugler, mennesker, bøfler er  fantastiske minner som fyller tankene med stor glede. Orkideer, banantrær, kokospalmer, mangrover.
 Små sådanne for meg som ikke har vært i den store skogen ennå.


Ved Mekong. Foto: Synnøve Sætrum

Vietnam. Hundre millioner motorsykler på en gang.
 Vandringer med livet tilsynelatende som innsats, men jeg overlevde. 
Innsjøen.Restauranten der vi en regntung kveld spiste underlig luksusmat og ble spilt for.
"Kom mai du skjønne milde".
Jeg lo av absurditeten, måtte ta meg kraftig sammen for ikke å miste ansikt. Det viste seg at byen hadde besøk fra det norske monarkiet de samme dagene...
Sykkeltaxi med opiumsrøykende sjåfører.
Kanskje det er derfor de holder ut det evigvarende brølet fra trafikken.


MARS 2015:



Foto: Synnøve Sætrum


Halong Bay.
Båttur for seks peroner i to netter og tre dager.
Vakre, skjønne fjell og klipper. Sterke farger.
Og ei mange titalls millioner gigantisk grotte av dryppstein som høydepunkt.
Nedturen var alt søppelet som lå og fløt på vannet. Grelle, veldig grelle bevis på masseturismens nådeløshet. Forferdelig forsøpling av dette stedet som står på vår felles liste av den kloden vi skal gi videre til dem som kommer. Tipper det stedet kommer til å miste turismen etter hvert.
Det var ille. Veldig veldig ille.



Hanoi.  Foto: Synnøve Sætrum


Det hele tok slutt i Hue.
Stedet som ble så angrepet under den forferdelige krigen.
Også der fikk jeg et innsyn og blikk på Vietnam, og sier jeg kan tenke meg andre steder en gang.
Når det ikke er så varmt. Jeg orker ikke den brennende heten.
Da jeg forlot Asia dryppet svetten så intenst fra panna at tastaturet her gikk fløyten.

4. april tok jeg flyet fra Ho Chi Minh byen til Athen.
Dagen etter befant jeg meg plutselig sittende mitt i hjertet av Syntagma, drakk rådyr kaffe og brukte flere dager i den greske hovedstaden til å sove meg på plass og vandre i gatene.
Mandariner, appelsiner og annet hang modne på trærne.
Likevel frøs jeg veldig. Etter måneder i tropene måtte kroppen finne seg omvendt til rette.
Rhodos og påskefeiring etterpå.
Det blir ikke glemt.

Så kom jeg heim 1. mai, til en virkelighet som ble tøffere enn jeg kunne forestilt meg.
Detaljene får være mine, men noen ganger er livet alt annet enn planke.
Dog er jeg nordlending i bunnen og står hain a...

Uansett: Tankene mine endret seg i takt med andre endringer.
Jeg bestemte meg for å reise i Europa ei stund utover høsten, og feire jul sammen med familien.
Fine dager, gode minner.

Nå sitter jeg et sted i Norge og skriver ferdig 3. mars 2015.
Reisen inn i dette året er for lengst i gang.

Fortsatt godt nyttår.

Synnøve Sætrum


BLA BLA BLA FRA NYDALEN...






Vi er enige om at perioden som er gått har vært krevende, sier Erna.

"Godt og konstruktiv samtale" sier statsministeren...
Vært gjennom krevende periode periode sier hun...
Diskutere mer i framtiden...

Siv Jensen sier at de står overfor utfordringen som er omstilling i norsk økonomi... Igjen!

Krf-lederen, Hareide, sier det har vært konstruktivt, og at samarbeidet skal bli bedre i tiden som kommer.Han snakker om informering og inkludering alle steder i det norske samfunnet...
Nevner "de svake gruppene", hvem han nå enn mener, i ei bisetning.

Venstre-lederen sier det har vært et bra møte, åpen og ærlig tone. 
De sier de får mest uttelling for dem.
Utslipp. Fattigdom. Skole.
Hun snakker om svær omstilling av Norge, et "grønt skifte"...

Salen spør om KRF-lederen fått beklagelse fra Per Sandberg?
Han opplever Siv Jensen ryddet opp, han svarer at de har hatt en god tone i dag.
At han vil fokusere på politikk og ikke på personkarakteristikker.

Budsjettprosess, sier Erna Solberg. Budsjettarbeid. 
Regjeringspartiet har ansvaret for helheten i budsjettet. Skattereformen snakker hun om. 
Er det den med at de rike skal få mer og de mindre rike mindre? 
Eller er det arbeidsgivernes situasjon hun snakker om?
Hva er denne skattereformen blitt til så langt for "folk flest"?
Ikke et kløyvsens kvekk om det....

Siv Jensen skyter inn at de fire partiene har vært enige om at dette var konstruktive samtaler. ..

Er sentrumpartiene knyttet tettere til budsjettprosessen enn før dette budsjettet?
Mer bla bla bla bla bla bla bla om hva som er vanskelig og hva som er felles.
De vil være litt føre var. Kanskje.
Så blir det spurt om hvilke områder som er disse vanskelige?

Bilavgifter.
Der er det satt ned et utvalg...

Regjeringen må få tenke først , skyter Solberg inn.sier 

Det blir spurt fra salen om løsning for asylbarna.
Ikke et ord om utvalg eller komiteer blir nevnt. Enda det er sårt tiltrengt med mer enn en. ...
 Statsministeren sier de ikke har snakket om dem. 
Ingen løsninger der.
 I følge henne ikke tiden og stedet. 

BLA BLA BLA BLA.... sier jeg.

SKAMMELIG SKAMMELIG SKAMMELIG

Synnøve Sætrum