10 desember 2012

UBEGRIPELIG OG MAGISK


Hua Hin... ettermiddagskaffe på balkongen min.
Foto: Synnøve Sætrum
 
 

Det finnes mennesker som alltid er med meg i tankene og jeg alltid savner mye når jeg reiser.
På den andre siden er det priviligert å tenke: Dette skulle du sett, eller her skulle du vært.
Du hadde likt det der, eller dette skulle jeg gjerne opplevd sammen med det.
Hvilket ikke betyr noen forkleinelse for opplevelsen i seg selv.
Livet, når det er sterkt, er skapt for deling.
Og den som kaller seg enslig tenker kanskje automatisk på vennesjelene når noe bra vederfares
Jo, jeg så gjerne du hadde vært med...
Til neste år kanskje?
 

På andre siden av jorda kjennes de enda mer betydningsfulle alle i min nærhet.
Slikke sol, nyte si soda, si ferske kokosnøtt.
Ligge langflat under runde myke bevegelser.
Kjenne det kiler i magen, selv om sommerfuglene for lengst er sluppet fri.
Tretten timer i over åttehundre kilometer i timen vekk.
Det er langt det.
Ubegripelig og magisk.
"Smilets land" har tatt i mot og satt meg på fanget ennå en lykkelig gang.
Tror det rommer plass til dere andre også...

Synnøve Sætrum

 


Pest eller kolera i nissedrakt...

Ved et kjøpesenter i Hua Hin. . Foto: Synnøve Sætrum
 
Det er adventstid i den kristne delen av verden.
Ja, for Kristi fødsel er da vitterlig fortsatt det som skal feires?
Eller er det kjøpekrafta?
Her i Hua Hin har jeg lite eller ingen føling med det sånn til daglig.
Derimot føler jeg det strekt her jeg sitter med andre kaffekruset og har havutsikt.
Jeg har dusjet, og snuen har gått inn i en litt roligere fase enn første timen jeg var våken.
Alltid noe man kan takke for. Ikke sant? 
Jeg er takknemlig for manglende adventspes.
Jeg er av dem som synes det blir en aldri så liten smule for mye av alt... 
Julegavene var fikset før jeg dro, og heromkring ruler ikke britannia, men buddhismen. 
Det krampaktige forsøket på jul ved kjøpesenteret får meg kun til og tenke på pengesterke turister. Ikke noe annet. Forretningene framheves.For alt jeg vet er toukers pakketurister nødsaget til mye tid der inne om julegavene skal være i orden ved hjemkomst. Takk igjen for alt jeg slipper.
 Nissen sitter der som erkesymbolet på galskapen. I fjor så jeg mange oppblåsbara på stranden i Kamala. Så vidt jeg husker holdt en selvgestaltet en (kunne vært norsk, svensk, dansk eller tysk )på å drukne seg i nissestasen ved Karon. Nissedrakt er ikke egnet badetøy, skjønt jeg har full forståele for at vedkommende brått måtte lauge seg i den habitten.
Det hører med til historien at her stadig vekk er minst tretti i skyggen.
Heller drukningsdøden enn heteslag.
Det store spørsmålet blir:
Pest eller kolera i nissedrakt?
 
 
Synnøve Sætrum