OM TRO...

 Et skralt ønske om å bli sett og tatt vare på kan blir for mange kun det.
Jeg gråter store tårer sammen med dem. Alle de som druknet utenfor Libya i går, de som ble funnet døde i den lastebilen i dag, og alle de andre. I går gråt jeg da jeg så reportasjen om de første syriske kvoteflyktningenes bosetting i Norge.

Jeg kjenner mennesker som sier en ikke skal forvente noe av noen. Da blir det bare sorg. Underforstått betyr det kanskje: Klar deg selv, vær deg selv nok. Klø deg i din egen bak og vær fornøyd med det. For alle disse andre menneskene som kommer gjør det for å lage trøbbel, eller ta velferden, eller snylte, eller terrorisere eller det som verre er. Ja, det er jo det de sier ministerne vi stadig hører... De sprer frykt, nører misantropien. Pisspreik sagt på godt norsk. Jeg er så lei denne håpløshetspropagandaen. Men: De om det, jeg ønsker ikke leve i frykt eller dyp misantropi.

Menneskene kommer til jorda for å være sammen om den, det tror jeg på. En kan ikke leve der bombene faller og krigen raser. Der du blir halshugd, torturert, gruppevoldtatt og det som verre er. Hjelpe dem der de er sies det fra regjeringshold. Hvordan i all verden skal nå det gå til?
I disse tider kjemper mange millioner mennesker meget hardt for å finne ei framtid her i Europa.
Jeg tror på at vi kan leve og dele framtiden sammen. Være ressurser for hverandre.

Jeg tror på å ta fram kjærligheten og ønske min neste velkommen!

Synnøve Sætrum 

TILFELDIGHETER?

Jeg tror ikke noe er tilfeldig.

Særlig ikke hvordan menneskene behandler hverandre. 

Det er ille når noen mennesker gjør nesten sin til statistikk, tall, utgiftspost for eksempel.

Følelsene og tankene er mange for tiden. Hjertet mitt verker ofte, fordi jeg ikke forstår hvorfor landet mitt vil ha slike ledere som de vi nå har. Skal jeg ikke ta storpolitikken personlig, sier du.

For noe tøys: Det aller meste er personlig. 

Bak de store tallene er det nettopp det: Unike personer, ikke utgiftsposter eller "snyltere" eller "lykkejegere". Kun folk som meg og deg i bunnløs nød. Så det så.

Mange av dem finner sin død på havets bunn, mens de gikk fra alt de hadde og fulgte håpet om liv, trygghet og fred et annet sted på den jorda som tilhører oss alle.

Sterke følelser er verdt å kikke inn i, ta på alvor og verne om, stelle og pleie.

En bør være redelig med menneskene i livet. Gi det en kan. Alle kan alltid gi noe.

Synnøve Sætrum

TI BOKSTAVER

Livet befinner seg noen ganger langt utenfor komfort-sonen. 

En vet det fordi det føles slik. Motstanden i det indre er sterk. Lyset kjemper med mørket.

Første innskytelse kan være å lukke følelsene for det de rommer.

Fortrenge og håpe det som plager skal forsvinne mens en blunder.

Ei hvit løgn gjør vel ikke noe? 

Den forkludrer sannheten bare "litt", men... 

Noen fortsetter og håper usannhetene ikke kommer for en dag. For da!

Ja, hva da? 

Hvite løgner er jo til for å beskytte en andre eller tredje eller fjerde part. 

Nei !

 Ubehaget ved å se virkeligheten i hvitøyet ville bli mye verre enn å leve ei løgn mener den som nører.Andre blir tvunget til å tie for ikke å miste det som betyr mye.

Tanken på enkelte tap er så skremmende at løgnen blir der.

Lik en voksende kreftsvulst. Fargen er likegyldig.

Utenfor komfort-sonen er fargene borte.

Ubehandlede kreftsvulster har en tendens til drepe det meste.

Kan livet leves sant og fullverdig under løgner?

Noen mener det.

Er løgn kjærlighet?

Noen mener det.

Andre vil ikke leve halvt, vil ikke lyve, men blir av ulike grunner tvunget til det. 

Fortsette å tie, selv om det betyr å være innestengt i et rom med vonde følelser der en sakte males til et null. Rommet der selvrespekt, selvaktelse og egenkjærlighet har trange kår.

 Fortsette å late som om det viktigste i livet ikke finnes, fordi det forventes.

Noen ganger er det sånn at det som er det viktigste for en, ikke egentlig eksisterer for en annen.

En er redd for hva som kan komme for dagen, en annen for å miste seg selv.

Slik fungerer løgner.

Enkelte lyver uten det minste problem.

Føler seg ikke en gang presset eller plaget.

Andre ville i den situasjonen føle så sterkt press at livet kun blir smerte.

"I krig og kjærlighet er alt tillatt", muller uærlighetene.

For noe absurd sludder.

Når ble løgner kjærlighet?

Det er ti bokstaver i ordet kjærlighet, ni av dem er ærlighet.

Ærligheten bringer kjærligheten tilbake til komfort-sonen.

Synnøve Sætrum

(Alt er ikke tillatt i krig heller. Det finnes internasjonale avtaler og konvensjoner. Bare minner om det... selv om det ser annerledes ut i disse tider...)