05 april 2011

UTEN SOLA HADDE DET IKKE VÆRT SOMMERFUGLER ELLER MENNESKER


Foto: Synnøve Sætrum

Alt henger sammen, sier de som ser det.
Selv strever jeg med den store tegninga rett som det er.
Grunnene kan være av ulik art.
Når det er regner og "tåker" på snøhaugen utenfor smelter den fortere og under kommer våren fram.
Ja, ikke med en gang.
Først er det bare det "bare" det  slitne, sølete og utslitte gamle gresset fra i fjor som dukker fram.  
Ventemåneden av det transparente slaget...
 Egentlig har jeg ikke noen gang forstått det der med å velge seg april,
enn nettopp fordi alt det andre allerede var valgt   ;-) . . . 
Men så skjer det store ting som ved et trylleslag blir det grønt sammen med mai og alt det skjønne milde. Verden får farger igjen.
Det blir lettere å puste...
 Uten sola hadde det ikke vært sommerfugler eller mennesker.
Som kjent.

Samme greia er det med vennskap.
Gjerningene henger i hop.
De tar tid, og tida har nok til alle.
Uten tid, stell eller oppmerksomhet visner og dør selv de søteste av den sorten.
Det må man ha respekt for.
Kanskje det er det viktigste i vennskapet.
Respekt.
Gjensidig respekt.
 For eksempel så kan det gå sånn til at bryter man avtaler gang etter gang, med en venn uten å si fra.
Eller om man delvis fortier hva som egentlig skjer i livet for tiden. 
Eller værre, lyver en venn rett i anskitet uten å blunke er faren for å skuffe,
såre og støte fra seg mer enn snublende nær.
 Slikt henger jo i håp, og man behøver ikke være professor for å skjønne at utsetter man et menneske for slikt er frosten på trappene før en får sukk for seg.
Ingenting holder vamen under is og snø.
 Ingen liker bli behandlet respektløst.
Sånn er det bare.
Ingenting gror under is og snø.

Jo, saker og ting henger i hop. Jeg sier det igjen:
Uten sola hadde det ikke vært sommerfugler eller mennesker.

Ha en god ventetirsdag!

Synnøve Sætrum