12 desember 2010

Platon og tanker og venner og Gandhi og terrorister...


Platon


Alder ja... En relativ størrelse om man er frisk.
Ikke fullt så relativ når det motsatte er tilfelle.
Da jeg var diagnoseløs syntes jeg det hørte søkt ut at det skulle til for å få videre perspektiver på livet.
Men,
jeg har bare måttet bite det i meg og kommet til at de har rett alle de som sa det før meg.
Ikke noe nytt er ytret fra mitt nebb i så måte.
Perspektivet på dagen i dag er blitt dypere,
 og livet er paradoksalt nok blitt bedre.
Det er sånn det er.
Nok å bare være.
De gamle grekerne visste også det.
Det er ingen hemmelighet at det kom mye god tenkning fra den kanten av verden.
Salige Platon som vandret omkring fra 427-348 f. Kr. skal ha sagt:
"Sygdom er ingen hindring; tværtimod, den gør mennesket til tænker".
Man trenger ikke være så veldig filosofisk eller belest for å begripe dybden i den tanken.
Den er god å holde på.
Gjøre dypere om man kan.
Det gjør ikke vondt å tenke.
Det gjør som aller oftest bare godt.
Krølle det til kan man.
Tumle kan man.
Rote seg vekk kan man.
Glede seg over den frie tanken kan man.
Alltid.
Balansen skal man likevel vokte seg for ikke å glemme.
Ikke trekke det der med sykdommens betydning like langt som enkelte;
"Så skal jeg vel slippe å snufse, sa kjerringa, hun skar av seg nesen"...

Det er mye å være takknemlig for.
Bare å være.
Bo i et land hvor det er fred.
Ingen umiddelbare trussler om krig.
Ingen selvmordsbombere rundt vårt bord i kveld, bare gode venner, litt latter og ganske mye god mat. Kjennskap gir vennskap, og vice versa.
Venner er av de aller viktigste konstantene i et liv.
Inkludere.
Samtale.
Snakke.
Leve sammen.

Det er ille at terroristene slår til i nabolandet, men samtidig er det vel å være noe naiv om man tror at det ikke kan skje her også. Misforstå meg rett, jeg håper ikke at det hender.
Dog er vi vel kanskje noget naive her på berget, eller for sjøltilfredse?
Verden er internasjonal, og for noen er det tydelig at målet helliger middelet.
Helt uakseptabel logikk for min del.
Ulogikk, spør du meg.
Ok, det var det ikke noen som gjorde, men jeg ytrer meg likevel.
Jo, det er viktig med ytringsfrihet.
Jo, det er viktig med demokrati.
Jo, det er viktig med ikkevold.
Jo, det er viktig å snakke disse folkene som terroriserer verden midt i mot.
Jo, det er viktig med menneskerettigheter.
Jo, det er viktig med frihet.
Uinnskrenket frihet, uten å tråkke andre ned og gjøre dem vondt.
Jo, det er viktig med åndsfrihet.
Jo, det er uhyre viktig med ikkevold. 
Ikkevold er det mange store tenkere som har framholdt. Gandhi for eksempel.
Vi andre får bare plukke slagordene til oss, og følge dem.
Tenke, og handle deretter!
Ikkevold!
Ikkevold!
Ikkevold!

Dialog!
Dialog!
Dialog!


Fred og ikkevold ja, en relativ sak om det er krig.
Men:

Et eneste liv er det alle har utlevert.
Ikke mer, ikke mindre og det vi alltid har til felles om vi er her eller der.
Mener ditt eller datt.
Jo da, det er vanskelig, men det er ikke umulig.
Ingenting er umulig.



Synnøve Sætrum



En dag for lune eplekaker og drømmer...


Desembersøndagmorgen...
Gradestokken viser -8, og det er vel egentlig ikke så mye om man sammenligner med det meste av de foregående ukene.
Vinterværet er deilig så lenge det er klart,sier de som allerede er på vei ut i heia. 
Ingen grunn til å klage når man har armer og bein i behold.
Det holder ikke med all verdens positiv tenkning om det man har.
Ennå det er rett utenfor stuevinduet.
Huden føles sår bare den tenker på bitende vind. Skyggesidene er for store rundt her. For mye kaldt og rått. Bekken som klukker så lett er bunnfrosset.
Ørreten vaker ikke i det lille tjernet. Den ligger på bunnen og venter på bedre tider.
Nei. Beina bærer ikke ut døra.
Tærne lengter etter sandaler, fuktende kremer og mild vind. Orker ikke tanken på knasende is og brodder.
Kort sagt, er det en dag for lune eplekaker og drømmer om egeerhavsvinder.
Sånn er det bare.

"Meltemien er en hestehale av en vind som hindrer fuktigheten i å legge seg.(...)Uansett alder gjør meltemien huden din strammere, den stryker den desperate reisende over pannen,den reisende som ennå ikke har reist lenge nok til å ha lagt fremtiden bak seg. Åpner du munnen på dekk, vil meltemien skylle og rense skallen din så den blir glatt som en hvit skål, hver tanke blir ny, og du blir fylt av en hunger etter klarhet, rykninger i presise muskler, presise begjær."
(Fra Anne Michaels "Som sand")

Synnøve Sætrum