Sommer er gått over til vinter...

Man har da hele livet hørt at kvinner er kvinner værst og stått steilt i mot vitenskapsløs stigmatisering. Noen steder går alltid grensen. Du grøsser fortsatt når du hører det. Nekter å være med. Lev og la leve tenker du og slår med nakken. Det har du alltid gjort, og det ganske så tydelig for den som har øyne som ser. Noen kvelder falmer skråsikkerheten bitte litt. Noe uforståelig registres...
Det blit tyst i rommet fordi du kommer inn, og der sitter syv åtte kvinner rundt bordet. De er venninnene dine alle sammen.
Hyssss.... i det du viser deg i døråpningen.
Var glammet av stemmer og latter i gangen noe du innbilte deg for et øyeblikk siden? 

Og etterpå i trappa:
Tisking og visking bak ryggen på deg, lik den første frostmorgenen du våkner til.

Undre seg litt mer.
Du satt da og koste deg i varmen.

Ingenting blir sagt men man kjenner det på temperaturen.
Det som var sommer er gått over til vinter, og du skjønner bare ikke hva som har skjedd...
Er kvinner kvinner værst?

Synnøve Sætrum

Nesten helt vinter...

Jeg har hørt rykter om snø en tidlig morgen før i uka. Mens jeg sov.

Siden har jeg måttet konstatere at det nesten er helt vinter her i bunnen av bakken (får slutte kalle det dumpa for det er det jo ikke...vi har jo ei heil flate å bo på her i borettslaget). Snøen kom i ett tynt lag i går, og det er is på vegen utenfor i dag. Så det minner så utvilsomt om noe jeg har erfart før.

Kan ikke ut i den vante bakken med hundene uten pigger...De vokser som kjent ikke rett ut av beina. Jeg må lete etter vintertingene litt. Hadde jo ikke tatt helt vinter.

Drømmer om et sted nærmere kysten når det er på dette viset.

Men, ok... Tatt i betraktning verdens elendighet og i det store og hele får jeg tie for denne dagen...

Jeg er, for å si det med noen andre sine ord (nesten) tross alt ikke fange på veien.

Dessuten "to be or not to be"...

Ha en god vinterdag.

Synnøve Sætrum