Jeg er nede for telling. Det startet i går ettermiddag, og siden har jeg lagt i senga. Trodde jeg skulle greie varme noe mat i sted, men måtte bare sette det i kjøleskapet og krype under dyna igjen. Lukt fra bråtebrann siver inn gjennom det åpne vinduet. Sola skinner så sterkt at jeg har dratt ned den sorte rullegardina.Høres vel vanvittig ut, men jeg er varm som ei glo og synes senga er god.
Tror jeg ble smittet av farsotten gjennom luftkondisjoneringa på flyet for leden dag.
Men altså: Halsonde og feber. Lyset er så skarpt at jeg ikke orker ha det i øynene. Hodeverk av sånn akkurat passe slag. Magen er så tullerusk at jeg ikke finner ordene, og jeg kaster opp inni mellom.
Jeg føler meg alt annet enn levende og flott. Da er det bare å se på det levende bilde fra fjoråret og tenke at jeg nok står det over.En dag skal jeg dø, men jeg tror ikke det er i dag. Bare omgangssjuk og så håper jeg det er over i løpet av noen dager.Det verker i ryggen og andre ledd. I det hele tatt så kan jeg ikke annet enn å klage. Offentlig også. Jeg er nemlig ikke som Halvdan Sivertsen. Trives ikke, troner ikke og har ikke varm kakao, fjernkontrollen eller fantomet. Er du med?
E du sjuk så e du sjuk....
God helg.
Synnøve Sætrum
