14 august 2010

Takk for sommerdagen som stunder mot natt. 
Farer yr med sannferdigheter blir det enda en i morgen.
Jeg ser meg rigge meg til en skikkelig stranddag fra tidlig av. 
Kanskje jeg må stille vekkeklokka for ikke å gå glipp av velsignelsen? 
Får sove på om det blir ved Kristiansand eller vestover...
Sitte i solstolen, lese og bare kikke på dem som frister badelykka mellom brennmanetene.
Akkurat saltvannet tenker jeg stå over til neste gang jeg har tenkt meg til september's dukkerter i Egeerhavet.Ingen grunn til å klage, eller bytte ut nattesøvna mot intens svie. 
Ikke for det...Her ytres ikke et eneste negativt ord om varkre, rene, frie, rare, lille Norge.
Jeg stortrives her, og jeg er erkenorsk.Slikt har jeg både erfart i møte med den ene og den andre, og jeg har sågar også latt meg fortelle det...
Dama går til og med på ski om rette selskap og høve byr seg!
Noen ganger er jeg saltsugen, men ikke i aften...
Jeg lukker øynene rett som det er og kveldsdrømmer meg til litt fjernere strandpromenader og folksomme avenyer...
Det er det der med å spankulere rundt lettkledd og kjenne varmen lik et mykt plagg mot huden.
Sinnet blir stillere når det er sånn. Det er enklere å høre hjertet snakke.

Synnøve S