14 juli 2012

OM FORSMÅDDE 'DINOSAURER' OG GAMLE TANTER...


Veien blir til mens en går, og alle livets veier er overganger.
Hvert menneske er ei øy, og det må bruer til om vi skal nå over til hverandre.
Slikt er viden kjent uti litteraturen og virkelighetens verden.
Noen ganger går det riktig dårlig om ikke denslags grunnleggende innsikt er intakt.
Så skjedde:
Jeg tok meg den frihet å avvise en beilende dinosaur her for litt siden.
Femti på strømpelesten, men bikka har jeg ikke...
Tvert i mot kan jeg både sette sjøbein og holde meg oppreist i en og annen tropisk storm.
I følge dinosaur- sjarmøren er damer som undertegnede pr. definisjon stadig rammet av desperat mangel på mannens tredje fot, eller kuk om jeg må si det mer folkelig.
Fakta hevdet storsjarmøren dette, mens han spurte om vi skulle hjem til ham eller meg.
Dama takka nei. 
I mine kretser betyr nei faktisk NEI.
Rekerød repliserte han:
"Jeg ville likevel ikke hatt et "easy fuck".

Mulig det er overflødig å nevne at slikt setter to gode strek under riktig beslutning.
Snodig litt overraska sittende tilbake kom minnene om hvordan det noen ganger var da jeg var yngre og ute på byen. Lykkelige kvelder hvor vi jentene satt ved ett eller annet bord, diskuterte, lo og hadde ypperlige timer i hverandres selskap. Mer enn en gang var vi sammen til lyse morgenen også. Vi kunne både prate, le, spise, drikke, diskutere og danse uten den tredje foten på tanken.
Glassenes innhold smakte utmerket, og stemningen var ni av ti ganger helt på topp. 
Det handlet om å nyte helgekvelder og nikose seg i livet.
 Ganske så ofte dumpet ett eller annet påseilt dinosaur med skrevende ben seg på den ene tomme stolen. Det hører med til soga at slike ofte slett ikke var invitert til å sitte, og når ingen kontakt straks fant sted fikk vi høre det.
Stadig vekk falt de velkjente replikker som:
"Er dere alltid så sure, eller lesbiske?". 
Ja, for det har jo alltid vært slik at kaster man seg ikke over det som måtte by seg så er det noe med den seksuelle legningen, eller humøret.
Jeg minner om at enkelte dinosaurer heller til teoriene om enslige kvinners manglende...
"Har dere mensen hele gjengen?" er en annen velkjent sjekkereplikk.
Virkelige genidinosaurer uttalte seg slik. For alt jeg vet gjør de det fortsatt!
Forsmådd kan jo noen og enhver føle seg,
 det hører med til risikoen når man tar initiativet til ei hyrdestund. . .
 Likevel:
Ta seg sammen og ikke være så selvhøytidelig da!
Ny dag, nye muligheter.

Akkurat denne lørdagskvelden kjennes tilværelsen riktig god her på sofaen,
og det til tross for at jeg ble kalt frigid gammel hurpe for leden.
Ja, ja. Ytringsfrihet har vi jo, selv om det kanskje er å trekke den  et eller annet merkelig sted.
Jeg humrer under pleddet og tenker i mitt stille (men nå utbloggede) sinn:
Har medlidenhet med disse 'dinosaurene' som ikke vet et kvidder om oss 'gamle tantene' jeg ;-))
Synnøve Sætrum

SOLSTRÅLENES EFFEKT..

Veggen min formiddagen 14. juli 12...

God morgen Norge, USA, Russland, Ukraina, Danmark, Tyskland, Storbritannia,
Sverige, Brasil, Kina, Kasakhsatn, Latvia, Hellas og Malaysia!!!
God morgen til grønnspetten som vekker meg med sin karakteristiske sang. Skjønt sang og sang. Skrikene minner om skjæra, men lyder likevel annerledes.
Ved soloppgangstider er det kalas.
Kanskje spises drapssnegler og månsterflått...

Lørdag 14.juli... Livet er levelig når det er på dette viset...

God formiddag til alle som måtte kikke på en tekst eller flere.
Jeg må bare beklage at oversetteren kan gi snodige sammenhenger og tekstene mine ganske andre betydninger enn ment. Selvsagt kan det bli mye småmorsomt og ubegripelig ut av det, om man ser stort på saken... Veldig stort...Oversetter man for eksempel 'Romfolk'(og da henviste jeg til dem som nå pakker sammen utenfor kirka i Oslo) kommer ordet 'Spacepeople' opp.
Jeg har alltid lest den typen fiksjon, men har ingen ambisjoner om litterære krumspring innen sjangeren.Det får stå for seg selv. De som jobber med det der har enda noen mil å gå.
( Jeg er ikke ute i verden, men verden kommer til meg via Ytringsstedet.
Sånn er det laget i disse cyberspace tider. Så sier i alle fall oppslagsstatistikken her på bruket...)
Jeg sitter ikke ved fjorden ei sommernatt og beskuer Jeger som ror.
For mitt indre øye gir sangen sine bilder.
Fantastisk reise i fantasien.
Alltid.
Det er gavene en velskrevet tekst gir indre horisonter.
Fengslende, besnærende og menneskeskapt.
Loven om menneskenes iboende godhet.

Vel er en ikke på  Rhodos eller Lesbos, men den samme sola skinner på meg her.
Gresk yoghurt og norsk jordbær på muslien. Dansk melk i den brasilianske kaffen. Jo visst er alt gaver fra den glødende kula. I går kveld kunne man bese kraftige solstormer på CNN, men de kommer ikke til å skade oss. Her har jeg solfaktor 15 på leggen, og sommerdagen får bare komme.
Kan ikke bli bedre. Ikke akkurat her og nå i alle fall.
Så utrolig mye bedre livet blir og framstår straks man får noen solstråler på panna.
Effekten er over hodet ikke oppskrytt!

Synnøve Sætrum