16 april 2013

VI LEVER IKKE I EN OPPLYST TIDSALDER...


Foto: Synnøve Sætrum
 
Formiddagstimer med takknemlighet. Takknemlighet for å kunne sitte her, spise cottage cheese fra produsert i Norge. Iblandet blåbær fra Spania og mysli fra Danmark. Kaffen jeg drikker er fra Afrika. Jeg brenner basilikumolje i keramikk-kamelen fra Hurghada i Egypt. Duften er himmelsk, og de dyrebare dråpene kommer fra Chiang Mai. De gir noen lengselstanker til den andre delen av kloden, hvor de akkurat nå er ferdig med feiring av nyttår. Fire dager til ende. Jeg var ikke der, men har sett fotografier fra første hånd. Noen er der, og forteller meg om det. Den som har datamaskin fra Asia har også Skype og internett. Jo, verden er stor, men er blitt mindre. Mye mindre.
På bordet lyser flammene fra svenske lys. Vifta som holder varmen oppe er heller ikke norsk. Fotoapparatet mitt heter Olympus etter fjellet hvor mange av de greske gudene hadde sin bolig.
Med det tar fotograferer jeg den fuglen jeg tror bærer navnet Dendrocopos Major (flaggspett).
Jeg ser den ikke helt gjennom orkideen fra Thailand, men det røde magepartiet gir meg assosiasjonen. Den er sky, og når jeg nærmer meg for å forsøke forevige den bakfra flyr den.
Et øyeblikk tenker jeg på hvor det lille espalieret den sitter i kom fra.
På historien som bragte det hit.
Jeg kjenner et stikk av sorg, men lar det fare. 
Jeg trenger ikke dvelingen, men tilstedeværelse i øyeblikket.
 
 
Alt dette får meg til å kjenne på fred. Jeg er hjemme hos meg selv, har en rolig morgen som snart er blitt til formiddag Det er heldig å ha slike stunder tenker jeg og nyter lyset fra flammen rett bak datamaskinens skjerm. Noenlunde sinnsro er ingen selvfølge.
 På bordet ligger bøkene jeg leser disse dagene. "Vestens tenkere", bind 1.
For tiden bryner jeg meg på Machiavelli og hans fravær av normative synspunkter.
Under den ligger Triztan Vindtorn' "Å skjøte en regnbue".

En skatt av ei bok. Fylt til randen av perler. Som om ikke det er nok finnes Gert Nygårdshaug' "Fortellernes marked"  også innenfor rekkevidde. Den skal jeg lese ferdig når jeg slipper tastaturet. Har gledet meg til slutten siden jeg la den vekk i går kveld.
 
 
Frokost. Foto: Synnøve Sætrum
 
 
Ei boble av fred, for jeg lever ikke helt i vakum.
Orientert meg ut herfra og utenfor meg selv har jeg da allerede gjort. Jeg har sett mange bilder fra elendigheten i Boston. Sett kaosfotografiene, blod, skadde og døde. Har lest at en åtte år gammel gutt ble det terroranslagets yngste offer. Og, jeg grøsser når jeg tar det inn. Terror er for jævlig. Terror er helt uakseptabelt, uansett hvem det rammer. Så tenker jeg videre på alle de palestinske ungene som dør, på barna i Syria, i Irak, Mali eller Afghanistan. Listen er dessverre helt uendelig lang. Hvert eneste øyeblikk dør barn av sult. Mennesker bukker under i sykdom som lett kunne vært kurert. Hadde verdenssystemet vært et annet. Hadde andre verdier enn penger for de få vært det som rår. Pengekriger. Religionskriger. Bare menneskelig lidelse som resultat. Meningsløs menneskelig lidelse.
Vi lever ikke i en opplyst tidsalder!
 
Nei, jeg vil ikke tenke mer på det.
"Fortellernes marked" here I come...
 
Ha en fredelig dag.
 
Synnøve Sætrum