07 november 2011

Årsak og virkning og sånn...

Foto: Synnøve Sætrum

Nå har også jeg erfart jet-leg...
'Fot i ost', det meste henger sammen.
Årsak og virkning.
Ei uke med elendig konsentrasjon, urven fysikk, svingninger fra ulvehunger til stappmetthet, oppvåkning i hytt og gevær osv.
 Skjønner at man har hatt det meste av symptomene..
Hodet landet i Ao Nang 28. november,
+men det har tatt si tid å få kroppen med til andre siden av jordkloden.
Justere det "biologiske urverket". 
Nu går alt så meget bedre.
 Våkner med det Thailandske lyset, og er til stede i de lange deilige fløyelskveldene.
Lyset går et kvarter over seks, og det er deilig å leve i ly av mørket. 
Varmen blir mindre intens, og lydene litt annerledes.
Gekkoene blir mer aktive og menneskene like så.
Det er deilig å spise suppe eller annen thai-snaks til kvelds.
Fint å vandre eller ta en tuk-tuk et eller annet sted om føttene svikter.

Misforstå det rett. Her har det vært, og er helt fantastisk så langt. Fysiske beynnelsesubehag til tross. Spiller ingen rolle når man har så god tid. Bare konstaterer at ei halvung dame med skrantende fysikk ikke ville maktet en sånn kortidsferie til det fjerne østen. Til det er flyreisen for strabasiøs. Så aldri så galt at det ikke er godt for noe. Når man er uførepensjonist har man en luksusen tid til rådighet så det holder.  Det ser ellers ut at man kan greie å leve her uten stinn lommebok.
Noe jeg aldri kunne klart i Hellas eller lignende steder i Europa.
Motivet for å dra hit er økonomisk ja, men først og fremst fysiologisk.
Eller en helsesak sagt om jeg må si det på en annen måte.
Jeg har en ide om at å kunne spise sunt, gå lange turer, svømme og være ute hver eneste dag må gjøre underverker nettopp for skrantende skrog. Resultatet på lang sikt blir forhåpentlig atskillig bedre enn at jeg bokstavelig talt sitter innesnødd og venter på at vinteren skal gå over.
Ikke at sjela har det så vondt med det, egentlig. Det er mye kos med stearinlys, gode bøker, vintermørke. Snø er vakkert å se på. Lyst og fint på dagtid, men jeg kommer ikke ut så mye som jeg ønsker. Får ikke gått så langt og sånn. Jeg er ingen sprinter på ski. Det kommer jeg aldri til å bli.
Nå er jeg i Siam, Thailand, smilets land og time will tell... :-)
Spennende 'eksperiment', og så så mye eventyr på kjøpet.
Enn så lenge samsvarer teori og empiri...
Putte posen oppi sekken i praksis...

Mens jeg friskner til smaker alldeles utmerket på denne siden av jordkloden.
Ha en ypperlig mandag!

Synnøve Sætrum