Ytringsstedet er som "speakers corner" sa en av leserne mine her en dag over smothien.
"Jeg synes det er et godt navn, gir assosiasjoner til det stedet".
Det inspirerer og det gjør meg glad.
En annen spør meg om hva som egentlig er prosjektet mitt, hva tråden er, hvorfor jeg blogger?
Spørsmål med ulike svar. Mange svar, og de vil endre seg med tiden.
Veien blir som kjent til mens en går. Bloggen blir til mens en blogger. Synnøve har mye av sitt liv bare skrevet for den private skrivebordsskuffen og dagboka.
Jeg har skrevet mye lyrikk som aldri er blitt publisert.
Veien blir som kjent til mens en går. Bloggen blir til mens en blogger. Synnøve har mye av sitt liv bare skrevet for den private skrivebordsskuffen og dagboka.
Jeg har skrevet mye lyrikk som aldri er blitt publisert.
De har ligget der gjennom ei årrekke diktene.
Vurderingen av dem er det jeg som gjør, og den er ikke nådig.
Vurderingen av dem er det jeg som gjør, og den er ikke nådig.
Men, kanskje jeg samler mot og publiserer noe etter hvert. Den som skriver får se.
En blogg er for meg et sted hvor jeg kan formidle tekst.
Ingen tvil om at det er den største drivkraften.
Ingen tvil om at det er den største drivkraften.
Jeg er, og har det meste av mitt liv vært et skrivende menneske.
Som norsklærer fikk jeg elevene mine til å skrive blogg i skrivebøker, så formen har eksistert lenge før dette cyberfenomenet.Men, dagbok blir nå for privaten.. i betydningen mitt privatliv.
Likevel: Det er noe vettugt i den måten å se det på. Refleksjoner rundt de store og små tanker i dagliglivet. Det som opptar meg der og da. Skrive for noen andre ei stund. Ikke så mange at jeg kan leve fett på det, dog er det en glede at statistikken viser meg oppslag mellom 700 og 900 hver måned.
Dersom jeg gleder eller provoserer noen, eller hva som helst med det jeg tenker og formidler så er det helt flott. Og, i tiden framover har jeg tenkt å øve meg på livet i førsteklasseperspektiv.
Det er et bra prosjekt!
Det er et bra prosjekt!
Synnøve Sætrum
