Midt i alt som finnes i tilværelsen kjenner jeg på gleden.
Lever min lykke med hver eneste celle i kroppen.
Det er et under å få vandre på jorda, stå i senit.
For alle andre er jeg et menneske i milliardvrimmelen.
Bare for meg er jeg uerstattelig, enestående og spesiell.
Akkurat som alle andre er akkurat det for seg selv.
Denne morgenen sier den indre stemmen meg at jeg har det godt, jeg er glad og jeg er forventningsfull til det som kommer i den nære framtiden.
Dagen i dag er likevel det eneste jeg kan være sikker på at jeg har.
I det perspektivet synes det meste av jakt på materielle goder som bortkastet tid.
For meg som har alle primære behov dekket nesten en uhyrlighet...
Så jeg planlegger noen timer med hendene i jorda.
Våren er her, uten tvil.
Fuglene synger for meg hver eneste morgen.
Noen ganger undrer jeg meg over at jeg kan være skarp i tunga, lage "bråk" med tastaturet..
De dagene som handler om "bare" å være...
"Bare" liksom...
To be or not to be...
Tiden er jo slett ingen dreamliner flyvende mellom fødsel og død, tenker jeg.
I dag finnes min tid godt parkert på ei øy i vårregnet.
Det er en gave, det er et mirakel.
Alt har sin dypere betydning.
Og:
Jeg husker at jeg er her for å finne gleden i den.
Synnøve Sætrum
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar