En liten last kan undertegnede bekjenne seg til offentlig:
Grekofilien.
Her sitter jeg på solens öy, törker håret i vinden, og lurer på hvordan jeg skal kunne greie bryte opp og reise hjem til höst og snarlig vinter om ikke så veldig lenge.
Må si guden Helios var heldig da han fikk holmen som tröstepremie etter at landet var blitt fordelt uten hans närvär..
Lei er jeg ikke ennå.
Om jeg ikke ligger klistret på solsenga alle dögnets timer lenger tilber jeg likevel dette fantastiske klimaet.
Land hvor det er godt i skyggene rommer det gode liv.
Sånn er det nå bare med den saken.
Synnöve Sätrum
