20 februar 2010

Intermessoer - en svipptur innom Samos


(Innblikk i noens hage. Samos by. Foto: Synnøve Sætrum)
Intermessoer skal man ha på en ordentlig tur. Litt mer enn en times stopp, men likevel for kort tid til å kunne si at man virkelig har opplevd et sted. På vei til Paros var jeg innom Samos. Båtrutene ville det sånn. I den greske mytologien er Samos Heras øy. Hun var ingen ringere enn Zevs hustru og søster. Olympens dronning. Akkurat til Olympen kom jeg seinere, og fikk fintenkt enda mer på det. Ekteskapets og barnefødslenes beskytter skal hun også ha vært. Ikke småtterier… Jeg kan jo slenge på at gjøken var hellig for henne, og at hun brukte granateplet som symbol. Sikkert veldig veldig mye mer å si om jeg forsvinner inn i mytologien, men det var jo ikke det jeg skulle.
Jeg skulle bruke øynene og kikke litt, mens jeg fant ut hvordan jeg skulle komme videre. Frodigheten på øya overveldet meg. Helt annerledes enn Kalymnos om jeg kom fra. Der er naturen mer karrig. Samos bugnet. I alle fall så gjorde den det i mai. Masse vegetasjon og plater og blomster. Jeg lot meg rive helt med av så mye vakkert, og bekymret meg ikke et dugg for myggen. Bare å finne et sted med luftkjøling og holde døra lukket.

Tidlig om formiddagen var det veldig varmt i Pythagorion som var stedet båten gikk til. Pythagoras skal ha blitt født, og tråkka skoene sine der. Gjemt seg for en tyrann i huler, og senere ha rømt til Italia. Jeg tenkte litt på det der jeg vandra rundt i de rolige gatene for å finne ut hvor neste båt gikk fra. Selvsagt tenkte jeg også på at jeg aldri har vært så veldig god i matematikk, men at akkurat det der har jeg nå fått med meg… Jeg oppdaget jeg måtte av sted. Til Vathi(Samos by) for å få det til. Men, jeg tok en runde til i stille reine gater, og jeg spiste gresk salat i den lille havna. Vakkert sted jeg vet jeg har lyst til å besøke på ordentlig en gang. Denne formiddagen var kameraet flatt. Så bildene ser jeg bare for meg i mitt indre. Pythagorion må vel være noe av det reneste jeg har sett av greske småbyer. Samtidig ble det den varmeste dagen så langt. Lummert etter hvert.
(Torg i Vathi. Foto: Synnøve Sætrum)
(Blomster i Vathi. Foto: Synnøve Sætrum)
Taxi til Vathi og inn på hotell for ei natt, etter å ha sikret meg båtbillett tidlig morgenen etterpå... Perfekt beliggenhet(bare 7-8 minutter til kaia), men dyrt i forhold til hva jeg var blitt vant til. Betalte hele 30 euro for stasen. Rimelig om man sammenligner selv med de enkleste hotell i Norge, men erfaringen min ble, uansett hvor jeg var, at skulle jeg bare bli for ei natt eller to ble det dyrt. Nyttet ikke med særlig mye pruting i de forbindelsene.Jeg kunne forstå det, for det var jo lenge siden forrige sesong sluttet.(Og, man hører jo at det ellers står elendig til med den greske økonomien. Vanlige folk merket det helt sikkert også i fjor vår. Noen fortalte meg etter hvert at de merket finanskrisen den våren. Mye færre turister enn tidligere. Herlig for meg...Til tider var jeg så alene turist, at jeg lengtet etter å snakke norsk. Ikke helt det samme for den som er avhengig av inntektene ...)

(Hotel Helena, Vathi. Foto: Synnøve Sætrum)
(Herlig utsikt til appelsiner og sitroner. Foto: Synnøve Sætrum)
Uansett så var det et rolig og behagelig lite hotell. Damene i resepsjonen var vennlige, og hjalp meg opp med bagasjen... Heisen var noe for liten for en ryggsekkturist...Jeg hadde fortsatt ikke fått kastet ut så veldig mye. Det blir litt tumletanker rundt hva man trenger og ikke trenger. Hva som er nytt, og hva som er dyrt hjemme. Jeg blir litt vill i mitt indre ved tanken på å hive helt nye klær. Så da trener jeg heller musklene...
(Gate i Vathi. Foto: Synnøve Sætrum)
Jeg fikk dusjet,sovet, og spist før det kom litt regn. Vandret i de hyggelige gatene gjorde jeg også. Jeg var pratesyk og besøkte cyberspace i ei bakgate hvor jeg var heldig å finne en kjørlig og deilig kafe med det tilbudet. Iskald ferskpresset appelsin for en billig penge er slett ikke så værst til chatten.
Etterpå fant jeg et sted som absolutt kunne gresk iskaffe. Noe av det beste jeg vet det. Med melk, og litt sukker...
Kjøpte både kaffen og utstyret for å lage det på den siste reisa, men det blir ikke helt samme dreisen her. Godt ja, men det er noe eget når du sitter i varmen, lydene og luktene. Melk fra greske kuer og så videre... 


(Helt ypperlig kaffe i denne kiosken i Vathi. Foto: Synnøve Sætrum)

Siden satt jeg under tak på en liten fortauskafe mens mørket falt på. Jeg var sliten av bevegelse og inntrykk, så jeg tuslet bak til Helena før klokka var halv ellve. Der sov jeg som en stein, og neste morgen gikk ferga presis klokka seks. Jeg var med videre.
(Kaia i Vathi. Foto: Synnøve Sætrum)


Synnøve Sætrum

19 februar 2010

Kveldstanker om vennskap og kjærlighet...



”Jeg har tre stoler i mitt hus: En for ensomhet, to for vennskap, tre for selskap. ”
(Henry David Thoreu)

Noen trekker et skarpt skille mellom kjærlighet og vennskap. Jeg greier ikke det. For meg går de to hender i ei hånd. Jeg har venner jeg elsker. Mennesker jeg er dypt takknemlig over å kunne kalle venner. En av de alle største kjærlighetsgavene livet gavmildt har gitt meg. Å være i en nær venns rom og liv har jeg vanskelig for å finne ordene for betydningen av.
Men, jeg kan si det enda en gang: Takk for at du er her for meg! 
For den tosidig delte erfaringen. For speilene du holder opp for meg, og forbi alle ytre spor av levd og staffasjer ser jeg ei sjel som lener seg mot min.
For meg noe av det største og viktigste tilværelsen rommer.
Jeg bøyer stadig hodet i takk over at jeg er så heldig.
Jeg kan være med på at det er mang slags kjærlighet, at kjærligheten viser mange farger og former, men likevel er det akkurat det det er vennskapet.
Kjærlighet...
Vennskap rommer den livsvarige samtalen.
Vi har korte og lange pauser, men tar den opp igjen der vi slapp ved siste møte.
Opplevelsen av å fortsette deltakelsen på den sjelelige frekvens. 
Møter hvor vi som er så heldige å erfare det, blir synlige for hverandre og oss selv.
Livets lim, og sjelens under, eller noe i den retningen sa George Orwell. 
Jeg har aner noe om hva han mente. 

Åndelige møter i tosidighet. Beundre med både hjerne og hjerte.
Noen ganger, når det svinger, kan det kjennes som å øse energi direkte fra solen.
Å se et annet menneske. Lytte. Selv å bli sett, og lyttet til.
 Få og gi. Få og gi.Få og gi.
Kjærlighet.
Voksende kjærlighet.
 Intet mindre.
Stolene blir stående hos meg er plassen din.
Det er en gave å vite det finnes en stol eller flere som medmennesker venter på at jeg skal fylle.


Synnøve Sætrum
Sommerlig kaffekrus og syd- og middelhavsfrukt i glasset. Min verden utenfor stuevinduet er veldig stille og veldig hvit. Jeg har vært ute med de to firbente vennene, og kan bare ta stunden med refleksjoner over Fædrelandsvennen og annet snadder jeg måtte finne. Det er nok å kaste blikket på for henne som har tilgjengelige medier av alskens slag og er så heldig at hun kan lese.

Det tar sekunder å begynne undre seg over verden, som etter mine begreper er ganske på skakke på mer enn et vis. Enkelt å forstå at 18 millioner kan være et press for noen og enhver, og jeg er vel egentlig ikke så overrasket over at næringslivet tyr til den slags midler for å oppnå hva det nå enn måtte være... For meg er det naivt å tro noe annet, selv om den delen av samfunnet er de som skriker høyest om verdien av den frie konkurransen… Sånn sett er jo dagens hovedoppslag et lite apropos(… nevner ikke verdens sultende med et ord jeg…)!

Det er ellers helt unødvendig for meg å lese avisa for å kunne tenke meg til det snøkaoset som må eksistere rundt om på veiene. Selv om jeg bor i ei dump uten bussforbindelse og vegen her ikke er første prioritet, så jeg hva som kom ned fra himmelen i går. Musklene i overarmene skriker fortsatt etter mange runder med spade og skuffe. Man må jo holde veien til postkasse og bil åpen. Kommer ikke verden til meg, får jeg komme til den gjennom øynene. Dessuten må jo bilen være tilgjengelig om jeg må komme meg vekk på grunn av strømbrudd. Nesten så jeg ikke tør nevne det… Når jeg kjenner etter merker jeg det jammen rundene i snøen i lårene også. Bøy og strekk som slår i hjel den hardeste linjegymnastikk. Nautilus kan egentlig også bare gå og legge seg!! På den andre siden er jeg glad jeg har noe grunnlag til å stå i det derfra. Kalenderen sier fortsatt at det er minst en måned igjen. Denne vinteren er akkurat som de som fantes i min oppvekst. Som i gamle dager, som naboen min uttrykker det over skuffa. På den andre siden, når jeg ser på det hele med utvidet blikk er det forsvinnende små bagateller sammenlignet med det kaoset som fortsatt eksisterer på Haithi.

Jeg visste ikke at Tora Berger tok Norges gull nummer hundre. I det hele tatt visste jeg ikke hvem Tora Berger var før i går. Gratulerer likevel!
Ok, jeg innrømmer jeg ikke følger helt med på sporten… Men, jeg har fått med meg oppstandelsen rundt buksene til de norske utøverne i curling. Synes buksene er kjempemorsomme jeg. Er det ikke det som er meningen med klærne til hoffnarren?

Vinnerne i lønnsoppgjøret skal være de kommuneansatte, med gjennomsnittlig 4,1 prosent, sier ABC-nyhetene. Men, jeg undrer meg jeg… Jeg orker ikke ta regnestykket med alle priser som stiger og flytende krone og renter og hele sulamitten. Det skurrer for meg når det på samme side står å lese at de ”stakkars” direktørene hadde et gjennomsnittlig lønnsfall på 17,6 prosent i fjor. Opsjons- og naturalytelser er ikke med… Hemm! Jeg sier det bare, og sier ikke mer.

Diskusjonen om radikalt islam eller ikke er mangesidig, og jeg leser med store og undrende øyne. Noe er skeivt her også… Jeg har ennå for lite kunnskap til å trekke min konklusjon om islam, men jeg reflekterer og reflekterer.Min sunne fornuft tenker ytringsfrihet og ytringsfrihet... Helt klart for meg at den ikke skal brukes til sjikkane av medmennesker, som for eksempel oppfordring til steining av homofile. Nesten så man ikke tror sine egne ører.Noe skeivt er det med denne "debatten", enten det er den ene eller den andre som ytrer¨seg.Liten eller stor, er det mye som for ei vanlig dødelig dame høres noe søkt ut. For å si det ladylike...
Og, kan man egentlig være sikker på medias framstilling av sakene? Jeg spør meg stadig det grunnlegende spørsmålet: Hvem sier hva til hvem med hva,hvor, hvordan og hvorfor? Jeg har bare brokker av svar enda. Likevel er jeg helt sikker på en ting : Det er noe med menneskerettighetene her… Som for meg er universelle, og som jeg slutter meg til. Fundamentet vi står på når det er snakk om å være et fritt menneske.Den tror jeg på. Så mye er brennsikkert. Jeg tenker mye rundt den i disse dagene…



Verdenserklæringen om menneskerettighetene, 1948

Innledning

Da anerkjennelsen av menneskeverd og like og umistelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet og fred i verden,
da tilsidesettelse av og forakt for menneskerettighetene har ført til barbariske handlinger som har rystet menneskehetens samvittighet, og da framveksten av en verden hvor menneskene har tale- og trosfrihet og frihet fra frykt og nød, er blitt kunngjort som folkenes høyeste mål,
da det er nødvendig at menneskerettighetene blir beskyttet av loven for at menneskene ikke skal tvinges til som siste utvei å gjøre opprør mot tyranni og undertrykkelse,
da det er viktig å fremme utviklingen av vennskapelige forhold mellom nasjonene,
da De Forente Nasjoners folk i Pakten på ny har bekreftet sin tro på grunnleggende menneskerettigheter, på menneskeverd og på like rett for menn og kvinner og har besluttet å arbeide for sosialt framskritt og bedre levevilkår under større Frihet,
da medlemsstatene har forpliktet seg til i samarbeid med De Forente Nasjoner å sikre at menneskerettighetene og de grunnleggende friheter blir alminnelig respektert og overholdt,
da en allmenn forståelse av disse rettigheter og friheter er av den største betydning for å virkeliggjøre denne forpliktelse,kunngjør
Generalforsamlingennå denne Verdenserklæring om menneskerettighetene som et felles mål for alle folk og alle nasjoner, for at hvert individ og hver samfunnsmyndighet, med denne erklæring stadig i tankene, skal søke gjennom undervisning og oppdragelse å fremme respekt for disse rettigheter og friheter, og ved nasjonale og internasjonale tiltak å sikre at de blir allment og effektivt anerkjent og overholdt både blant folkene i medlemsstatene selv og blant folkene i de områder som står under deres overhøyhet.

Artikkel 1
Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.
Artikkel 2
Enhver har krav på alle de rettigheter og friheter som er nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art, f. eks. på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold. Det skal heller ikke gjøres noen forskjell på grunn av den politiske, rettslige eller internasjonale stilling som innehas av det land eller det område en person hører til, enten landet er uavhengig, står under tilsyn, er ikke-selvstyrende, eller på annen måte har begrenset suverenitet.
Artikkel 3
Enhver har rett til liv, frihet, og personlig sikkerhet.
Artikkel 4
Ingen må holdes i slaveri eller trelldom. Slaveri og slavehandel i alle former er forbudt.
Artikkel 5
Ingen må utsettes for tortur eller grusomhet, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.
Artikkel 6
Ethvert menneske har krav på overalt å bli anerkjent som rettssubjekt.
Artikkel 7
Alle er like for loven og har uten diskriminering rett til samme beskyttelse av loven. Alle har krav på samme beskyttelse mot diskriminering i strid med denne erklæring og mot enhver oppfordring til slik diskriminering.
Artikkel 8
Enhver har rett til effektiv hjelp av de kompetente nasjonale domstoler mot handlinger som krenker de grunnleggende rettigheter han er gitt i forfatning eller lov.
Artikkel 9
Ingen må utsettes for vilkårlig arrest, fengsling eller landsforvisning.
Artikkel 10
Enhver har krav på under full likestilling å få sin sak rettferdig og offentlig behandlet av en uavhengig og upartisk domstol når hans rettigheter og plikter skal fastsettes, og når en straffeanklage mot ham skal avgjøres.
Artikkel 11
1. Enhver som er anklaget for en straffbar handling har rett til å bli ansett som uskyldig til det er bevist ved offentlig domstolsbehandling, hvor han har hatt alle de garantier som er nødvendig for hans forsvar, at han er skyldig etter loven.


2. Ingen må dømmes for en handling eller unnlatelse som i henhold til nasjonal lov eller folkeretten ikke var straffbar på den tid da den ble begått. Heller ikke skal det kunne idømmes strengere straff enn den som det var hjemmel for på den tid da den straffbare handling ble begått.
Artikkel 12
Ingen må utsettes for vilkårlig innblanding i privatliv, familie, hjem og korrespondanse, eller for angrep på ære og anseelse. Enhver har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep.
Artikkel 13
1. Enhver har rett til å bevege seg fritt og til fritt å velge oppholdssted innenfor en stats grenser.
2. Enhver har rett til å forlate et hvilket som helst land innbefattet sitt eget og til å vende tilbake til sitt land.
Artikkel 14
1. Enhver har rett til i andre land å søke og ta imot asyl mot forfølgelse.
2. Denne rett kan ikke påberopes ved rettsforfølgelse som har reelt grunnlag i upolitiske forbrytelser eller handlinger som strider mot De Forente Nasjoners formål og prinsipper.
Artikkel 15
1. Enhver har rett til et statsborgerskap.
2. Ingen skal vilkårlig berøves sitt statsborgerskap eller nektes retten til å forandre det.
Artikkel 16
1. Voksne menn og kvinner har rett til å gifte seg og stifte familie uten noen begrensning som skyldes rase, nasjonalitet eller religion. De har krav på like rettigheter ved inngåelse av ekteskapet, under ekteskapet og ved dets oppløsning.
2. Ekteskap må bare inngås etter fritt og fullt samtykke av de vordende ektefeller.
3. Familien er den naturlige og grunnleggende enhet i samfunnet og har krav på samfunnets og statens beskyttelse.
Artikkel 17
1. Enhver har rett til å eie eiendom alene eller sammen med andre.
2. Ingen må vilkårlig fratas sin eiendom.
Artikkel 18
Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.
Artikkel 19
Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser.
Artikkel 20
1. Enhver har rett til fritt å delta i fredelige møter og organisasjoner.
2. Ingen må tvinges til å tilhøre en organisasjon.
Artikkel 21
1. Enhver har rett til å ta del i sitt lands styre, direkte eller gjennom fritt valgte representanter.
2. Enhver har rett til lik adgang til offentlig tjeneste i sitt land.
3. Folkets vilje skal være grunnlaget for offentlig myndighet. Denne vilje skal komme til uttrykk gjennom periodiske og reelle valg med allmenn og lik stemmerett og med hemmelig avstemning eller likeverdig fri stemmemåte.
Artikkel 22
Enhver har som medlem av samfunnet rett til sosial trygghet og har krav på at de økonomiske, sosiale og kulturelle goder som er uunnværlige for hans verdighet og den frie utvikling av hans personlighet, blir skaffet til veie gjennom nasjonale tiltak og internasjonalt samarbeid i samsvar med hver enkelt stats organisasjon og ressurser.
Artikkel 23
1. Enhver har rett til arbeid, til fritt valg av yrke, til rettferdige og gode arbeidsforhold og til beskyttelse mot arbeidsløshet.
2. Enhver har uten diskriminering rett til lik betaling for likt arbeid.
3. Enhver som arbeider har rett til en rettferdig og god betaling som sikrer hans familie og ham selv en menneskeverdig tilværelse, og som om nødvendig blir utfylt ved annen sosial beskyttelse.
4. Enhver har rett til å danne og gå inn i fagforeninger for å beskytte sine interesser.
Artikkel 24
Enhver har rett til hvile og fritid, herunder rimelig begrensning av arbeidstiden og regelmessige ferier med lønn.
Artikkel 25
1. Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og hans families helse og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og helseomsorg og nødvendige sosiale ytelser, og rett til trygghet i tilfelle av arbeidsløshet, sykdom, arbeidsuførhet, enkestand, alderdom eller annen mangel på eksistensmuligheter som skyldes forhold han ikke er herre over.
2. Mødre og barn har rett til spesiell omsorg og hjelp. Alle barn skal ha samme sosiale beskyttelse enten de er født i eller utenfor ekteskap.
Artikkel 26
1. Enhver har rett til undervisning. Undervisningen skal være gratis, i det minste på de elementære og grunnleggende trinn. Elementærundervisning skal være obligatorisk. Alle skal ha adgang til yrkesopplæring, og det skal være lik adgang for alle til høyere undervisning på grunnlag av kvalifikasjoner.
2. Undervisningen skal ta sikte på å utvikle den menneskelige personlighet og styrke respekten for menneskerettighetene og de grunnleggende friheter. Den skal fremme forståelse, toleranse og vennskap mellom alle nasjoner og rasegrupper eller religiøse grupper og skal støtte De Forente Nasjoners arbeid for å opprettholde fred.
3. Foreldre har fortrinnsrett til å bestemme hva slags undervisning deres barn skal få.
Artikkel 27
1. Enhver har rett til fritt å delta i samfunnets kulturelle liv, til å nyte kunst og til å få del i den vitenskapelige framgang og dens goder.
2. Enhver har rett til beskyttelse av de åndelige og materielle interesser som er et resultat av ethvert vitenskapelig, litterært eller kunstnerisk verk som han har skapt.
Artikkel 28
Enhver har krav på en sosial og internasjonal orden som fullt ut kan virkeliggjøre de rettigheter og friheter som er nevnt i denne erklæring.
Artikkel 29
1. Enhver har plikter overfor samfunnet som alene gjør den frie og fulle utvikling av hans personlighet mulig.
2. Under utøvelsen av sine rettigheter og friheter skal enhver bare være undergitt slike begrensninger som er fastsatt i lov utelukkende med det formål å sikre den nødvendige anerkjennelse av og respekt for andres rettigheter og friheter, og de krav som moralen, den offentlige orden og den alminnelige velferd i et demokratisk samfunn med rette stiller.
3. Disse rettigheter og friheter må ikke i noe tilfelle utøves i strid med De Forente Nasjoners formål og prinsipper.
Artikkel 30
Intet i denne erklæring skal tolkes slik at det gir noen stat, gruppe eller person rett til å ta del i noen virksomhet eller foreta noen handling som tar sikte på å ødelegge noen av de rettigheter og friheter som er nevnt i Erklæringen.

Selv om verden er veldig hvit og veldig stille denne dagen, så behøver vi vel ikke oppføre oss helt nedsnødd. Det er ingen skam å bruke hodet!!

Jeg tror det ligger et skikkelig redskap i disse artiklene. Redskap til å rydde opp og få plassert tunga rett i munnen for både den ene og den andre.Noen trenger så avgjort begynne og spa før snøen tar helt over.

Jeg tar en kaffekopp til, og satser på nok en reflekterende og fredelig dag.
Min tanke er fortsatt fri, og takk for det.
(Synnøve Sætrum)

18 februar 2010

"Et menneske som lever i stor kjærlighet eller i sant vennskap, går ikke glipp av noe, men den som er ensom, går glipp av alt. Bare den som med kjærlighet stiger ut av jegets sirkel til et Du, finner porten til andres hemmelighet."

Gabriel Marcel

"Der er to mænd i verden, der bestandig krydser min vej; den ene er ham jeg elsker den anden elsker mig."

Tove Ditlevsen

Broken Dreams

THERE is grey in your hair.

Young men no longer suddenly catch their breath

When you are passing;

But maybe some old gaffer mutters a blessing

Because it was your prayer

Recovered him upon the bed of death.

For your sole sake - that all heart's ache have known,

And given to others all heart's ache,

From meager girlhood's putting on

Burdensome beauty - for your sole sake

Heaven has put away the stroke of her doom,

So great her portion in that peace you make

By merely walking in a room.

Your beauty can but leave among us

Vague memories, nothing but memories.

A young man when the old men are done talking

Will say to an old man, "Tell me of that lady

The poet stubborn with his passion sang us

When age might well have chilled his blood.'

Vague memories, nothing but memories,

But in the grave all, all, shall be renewed.

The certainty that I shall see that lady

Leaning or standing or walking

In the first loveliness of womanhood,

And with the fervor of my youthful eyes,

Has set me muttering like a fool.

You are more beautiful than any one,

And yet your body had a flaw:

Your small hands were not beautiful,

And I am afraid that you will run

And paddle to the wrist

In that mysterious, always brimming lake

Where those What have obeyed the holy law

paddle and are perfect. Leave unchanged

The hands that I have kissed,

For old sake's sake.

The last stroke of midnight dies.

All day in the one chair

From dream to dream and rhyme to rhyme I have

ranged

In rambling talk with an image of air:

Vague memories, nothing but memories.



William Butler Yeats

When You Are Old

When you are old and grey and full of sleep,

And nodding by the fire, take down this book,

And slowly read, and dream of the soft look

Your eyes had once, and of their shadows deep;

How many loved your moments of glad grace,

And loved your beauty with love false or true,

But one man loved the pilgrim Soul in you,

And loved the sorrows of your changing face;

And bending down beside the glowing bars,

Murmur, a little sadly, how Love fled

And paced upon the mountains overhead

And hid his face amid a crowd of stars.

 William Butler Yeats

16 februar 2010

Jeg er snill og grei for å si det sånn, og de jeg er så heldig å ha som venner er like så... Familien min holder sammen i gode og onde dager, og vi er glade i hverandre. Urettferdighet, diskriminering og undertrykkelse føler jeg ikke noe annet enn dyp forakt for...Jeg liker å tenke på meg selv som noenlunde sivilisert, og jeg følger kardemommeloven så godt jeg kan. Ikke liker jeg krig, og ikke liker jeg at mennesker er slemme mot hverandre. Da jeg var yngre kalte jeg meg sjøl uten blygsel for modig, og jeg var ikke konfliktsky når noen ble utsatt for urett enten den var fysisk eller psykisk. Jeg blandet meg inn og brydde meg.Den gang var det meg knekkende likegyldig om jeg fikk meg en på trynet verbalt eller non-verbalt. Reaksjonen satt i ryggraden og var udiskutabel. Min gamle bestemor kalte meg rebell, og jeg tok det som et velfortjent kompliment. Jeg er overbevist om at hun mente det slik også.

 Det var før. Nå er jeg snart femti, og reddere, og tåler mindre... Verden synes mange ganger ikke noe bedre enn den var. Tvert i mot. Det er store tilbakeskritt på både den ene og andre måten. Og, jeg undrer om jeg selv er blitt en skikkelig feiging...Mange ting krever noen som har mot til å marsjere fram og tilbake, rope og protestere på egne mange andres vegne...
Det tenker jeg på her jeg sitter akkurat nå, mens jeg kjenner et skikkelig sukk langt inne i sjela.
Senga mi er god og passe myk og stor og varm. Dyna har jeg trygt rundt meg, og jeg sover for det aller meste veldig godt. Men: Noen sene netter blir jeg vekket av lyder jeg ikke hørte her før...
Lyder som gir angst og mere til...
Åpenbart er det at noen som ikke har det så bra...
En underdrivelse!!!
Så jeg undrer hva jeg nå skal gjøre... For på second floor over meg lever utvilsomt Luka.....
Det er riktig ille!!!

(Synnøve Sætrum)

09 februar 2010

Forelsket i eventyret... Kalymnos og Telendos...


(Massouri/Myrties Kalymnos. Foto: Synnøve Sætrum)

Rybakk og eventyret vant Melodi Grand Prix den siste kvelden på Rhodos.Sammenlignerer jeg meg med de store oppdagelsesreisende, eventyrere, folk som sykler jorda rundt faller jeg helt klart gjennom.Ikke har jeg drømmer om å krysse ørkener eller isøder i selskap med meg selv og naturkreftene. Å bestige høge fjell gir helt sikkert ufattelige kick for den som er så modig.Hva det angår har jeg soleklare begrensninger. Så for en heimføding fra det kalde nord og sofaen og mørketida på Mosby er Rhodos mer enn fantastisk nok.To uker av ferien bare vekk, og jeg kjente på stor lykke over at det ennå var godt over fire igjen. En vanlig chartertur er for undertegnede bare for å ”fylle hulltanna”. Langtidsferie litt uten mål og mening kjentes som ei lise!

Efaristå til Helios paradis.Ferga gikk fra kai litt over sju om morgenen. Øyhoppingen min var i gang på ordentlig. Sakte ut i det ukjente, til øyer jeg bare hadde lest om.Noen ideer hadde jeg i hodet, men jeg vet jo at veien blir til mens man går.Kransen av greske øyer hadde jeg tenkt å binde undervegs.På vei nordvestover var jeg i alle fall,og visste jeg kunne stoppe et par tre dager på steder jeg hadde vært omtrent ti år tilbake i tid. Kalymnos og Telendos. Øyer i Dodekaneserne det også. Øyer uten samme turistmaskinen som Rhodos by.
Å hoppe med ferge på denne tiden av året er bare luksus. God plass. Billige seter tilgjengelig, og lite turister. Man føler seg faktisk litt eksotisk blant grekerne. Ikke for det, de har sett oss før!
De vet hva som kommer i tiden framover.


Pothia på Kalymnos tok vel i mot meg. Jeg satte meg rett i en taxi til de små sammenvokste byene Massouri og Myrties på vestkysten, ei snau mil fra hovedbyen.
(Mellometasjen...Foto: Synnøve Sætrum)
Kalymnos har hatt profesjonelle svampfiskere siden 1700-tallet, som ikke er et ufarlig yrke. I tidligere tider da dette var stort kalte mange øya ”Enkenes og krøplingenes øy”. Da jeg var der for 10 år siden så jeg mange sortkledte. I dag teller de som livnærer seg av dykking etter natursvamp rundt 80 sjeler. Den flytende honningen fra øya er enestående(spiste mye på yoghurten for lenge siden), men den bærer man ikke med seg i ryggsekk.Svampen er lett, men den tar plass. Jeg hadde allerede konstatert at back-pakkingen min var vel heavy.Jeg tenkte mer og mer på hva jeg kunne kaste. Diabetiker er jeg jo også så hadde jeg gitt meg til med å slurpe honning hadde vel noen måttet bære meg ett eller annet sted jeg ikke hadde lyst til å være midt i eventyret, så jeg lot fristelsen fare.Greske sykehus får ikke seks på terningen fra de som har greie på slikt.

Det tok ti minutter å finne bosted. En liten leilighet på tre plan. 10 euro natta.Jeg satset på å bli der i tre. Helt i begynnelsen av sesongen kan man velge og vrake og prute mye. Det er mange som har ledige rom. Jeg fikk det som jeg ville. Gikk bare rett ut av kjøretøyet jeg kom med, og fant et sted like i nærheten. Stor terrasse med havutsikt til Telendos. Bevisst valg. Jeg ville være i nærheten av båtene som går ut til den lille klippeøya. Turen tar omtrent 10 minutter og koster et par euro. Det går alltid en båt. Hele dagen og kvelden.

17.mai var lettskyet og det passet meg bra. Kaldt var det ikke. Jeg var litt sliten etter reisen, og også sugen på stillhet etter all larmen kvelden før. Telendos er mer enn perfekt til det.Stille. Stille. Den lille vulkanske klippeøya skal ha blitt skilt fra Kalymnos ved et stort jordskjelv i det 6. århundre. Når man vandrer på øya ser man fortsatt ruiner fra de bygningene som var der da.Helt nede i havkanten. Og, snorkler man ser man også noen av ruinene under seg før alt forsvinner i mørket og marebakken. Fantasien min får sitt med tanke på Atlantis-myter og annet snadder. Det er herlig. Der finnes store sorte sjøpinnsvin (pass foten) og fargerike fisk. De snapper mat fra hånda(og jeg må få meg undervannskamera).


(Telendos. Foto: Synnøve Sætrum)
 Øya har bare ei håndfull fastboende. Det finnes ingen biler eller bilveier der. Men, det er mange gode stier og steder å gå tur. Det lukter timian i skråningene, og har man ikke fått skuldrene ned før så skjer det i alle fall her. Som turist er det bare å gi seg drømmene om fordums greske øyer i vold.
Jeg konstaterte at man hadde fått utvidet noen av tavernaene på det tiåret som var gått siden jeg var der sist. Men, det var bare blitt vakrere. Noen hadde brukt tid på å gjøre stedet til enda mer...Vandringen rundt i lett skumring ga fred. Jeg vekslet noen ord med vennlige greske damer.Jeg ble ønsket velkommen tilbake da jeg fortalte jeg hadde feiret 17.mai der før.


Ved den lille kaia på Telendos ligger noen få tavernaer. Jeg satte meg på en av dem. Bestilte greske lam. Jeg var nesten for sulten og spiste for fort. En hund og en katt ble selskapet ved føttene. Det var kun et par litt lenger vekk i restauranten. Og, så Zorba som jeg kjente igjen fra en annen reise. Hyggelig rolig gresk. På kaia lekte to nydelige unger på fire fem. Klemte hverandre stadig vekk. Harmoni og søskenkjærlighet, tenkte jeg der jeg satt. En coocker med kupert hale dukket opp. Gjorde sitt fornødende rett ved de ungene og brakte idyllen litt ut av water. Jeg fant balansen. Nytelsen. Sinnsroen. Den indre stillheten. Hellas-stillheten. Klokka 22 25 tok jeg båten over til Kalymnos. Jeg hadde dandert myggnettet før jeg dro. Bare å sove med åpne vinduer.

(Telendos. Foto: Synnøve Sætrum)



Uthvilt morgen og tidlig spasertur gjennom Massouri og Myrties.Veiene er smale og uten fortau. Man skal være litt obs på trafikken. Men, akkurat på denne tiden av året var den ikke skrekkinngytende. En og annen bil,og en del fjellklatrende ungdommer på vei til dagens dont. Jeg så ingen single damer i sin beste alder spankulerende langs veiene. Jeg så i det hele tatt ikke mange turister. Jeg er morgenfugl når jeg er i syden, så i timene først på dagen er det ofte kun meg å se.  Jeg fikk spurt en vennlig greker om fergetider fra øya, og så var det engelsk frokost. Det smakte utmerket. Fem euro er vel ingen ublu pris heller.

(Hverdagsmorgen på Telendos. Foto: Synnøve Sætrum)


(Telendos. Utskit mot Kalymnos. Foto:Synnøve Sætrum)
Eventyrdagen begynte bra. Jeg tok båten til Telendos igjen. Var der hele dagen. Vandre i høydene, badet i det krystallklare vannet på en av verdens fineste naturiststrender. Den må bare sees og oppleves. Jeg snakket med rolige grekere. Spiste godt enda en gang eller to, og bare var. Utenfor turiststrømmer. Alt hjemme ble borte... Jeg landet skikkelig i eventyret mitt den dagen.
Dagen etter pakket jeg og tok bussen til Pothia.

(Soloppgang over Pothia. Foto: Synnøve Sætrum)

Der ble jeg ei natt og fikk sett på byen, før jeg tok båten videre i soloppgangen, så oppover ørene forelsket i eventyret...

(Synnøve Sætrum)


Giasou

min ukjente venn
takk for øyeblikkets kraft
for himmelvide inspirasjoner
fra blå blikk
og lett dansende armer
røde hodefjær vaier i takt
med knelernes musikk
i den milde vinden
den heldige møter
insektets blikk
så kommer jeg fra nord
til Egeerhavet
under sol og skyer
i varmen
i livet
helt på bryggekanten
så stille så stille
sjela larmer
Telendos
uslepen smykkestein på jord
gresk lam
Zorba serverer
varmt blikk
snille øyne
underfundig smil
rommer
de tusen hemmeligheters
kunster
Efaristå...

(Telendos, 17.mai 2009. Synnøve Sætrum)



Vintermorgenstund!

15 kalde minus utenfor, sol sammen med stearinlyset på frokostbordet mitt. Energibrød og kaffe. Mørketida er over, kulda til tross. Det nytter ikke å krangle med kalenderen, det har jeg nå alltid sagt til trøst og vederkvegelse på denne årstida. I natt bestilte jeg ny tur til Lesbos, og alt er bare velstand i så henseende… Bare å glede seg til Meltemi, assurgrønt hav og greske salater. Skal bli ei lise!

Jeg gleder meg likevel mest over dagen i dag.Sånn noenlunde ok her jeg sitter. Selv om min diabetes i dag gir den store stivhet og trøtthet kunne det vært verre. Jeg har tenkt å presse meg av gårde på trening for å ta itu med den likevel.

”From Grace” på Windows Media Player her jeg sitter. Thomas Dybdahl blir bedre og bedre spør du meg. Ok, det var ingen som gjorde det, men det spiller heller ingen rolle. Jeg trives med singeltilværelsen om morgenen, mer og mer. Er det et godt tegn?

For kaldt til å snøre sekken og spenne skiene ennå i alle fall.
Kaldeste vinter på 110 år. Da får vi neppe lignende på ei stund. Bare å leve med det og kose seg.

Neste timen skal jeg vie til Marina Lewycka og ”En kort historie om traktoren i Ukraina”.
Vintermorgenstund!
For ei  lykke!
Resten av dagen kan bare komme!

(Synnøve Sætrum)

07 februar 2010

Vera esse facimus nosmet ipsi!


Regn oppå snøen, og så isfrost igjen, og enda mer himmelsk korrekturlakk over feilstavet sommer. Finfine greier et øyeblikk forbanner jeg værgudene, uten at det nytter. Flexe med musklene kan jeg ikke ennå. Jeg får snakke mer om det når april er i anmarsj. To måneder snøtid ”to go” i nasjonen. Jeg greier ikke gå rundt potte irritert fram til våren kikker fram. Blir for mye energilekkasje til de ting jeg ikke kan endre. Fantastisk trøst at sola skinner på stueveggen, og mørketida er over her i dumpa. Så i mellomtiden får jeg kose meg med alle mine bøker, min musikk, mitt nybakte proteinbrød, min familie og mine venner.

Marilyn for eksempel. Det fine med Marilyn og jeg, er at vi utfyller hverandre. Sakene beskues fra minst to sider, for det meste, og kanskje noen ganger i det minste. Ulike paradigme er kjekt å ha lærte jeg visselig på Agder Distriktshøgskole, sånn for en 20 års tid siden og vel så det... Objektivitet. Ok, jeg skal ikke dra i gang harangen om hvorvidt det er mulig. Akkurat den debatten finnes i metervis på bibliotekene for den som måtte lyste. Konspirasjonsteorier, psykoterapi, og katastrofekapitalismens fremmarsj er mer mine tema i det som leses for tiden. I tillegg til romanene. ”Huset ved moskeen” var den siste. Jeg slo ikke salto, men den var fin. Kampen til Knausgård har jeg ikke lest ei setning av. Ennå. Alt til sin tid. Siden jeg bor på Sørlandet, og midt i det litterære fenomenets hjemtrakter så og si, har jeg tid til å vente litt, og heller kikke ut. Forhåndsdømmer gjør jeg ikke, jeg bare tillater meg å gi den leselysten litt tid... Det er den store fordelen med å bo alene. Jeg gjør akkurat som det passer meg...

”Hør på dette Marilyn”, sa jeg. Ikke det at vi snakker om menn i omgangskretsen, men når vi nå for en gangs skyld gjorde det, var det bare å velge å lytte så mye jeg klarte.Når damer samles rundt et bord er det grunn til det. Jeg satt med flagrende ører(godt hårprakten dekker dem… det tar seg kanskje ikke ut for ei dame…) og hørte på diskusjonen om flørting i cyberspace og påfølgende stevnemøter i virkelighetens verden.
 Det er mange ting som skal klaffe om man(nen) hele tatt skal ha noe å møte på kafe…
”Du skake komme her og komme her!”
Ikke snakk om å gjøre døren høy og porten vid. Et nåløye er nå engang et nåløye.

Likevel hadde ei vært på date (et elendig ord forresten… snikamerikanisering…)siden sist. 
Men: ”Nei, hun hadde ikke truffet noen hun ville ha!” Jeg undret meg, trekker kanskje et bitte lite lettelsens sukk, men spør ikke hvorfor det ikke klaffet denne gangen heller... Veldig kjapt ser jeg for meg et par tre av mine halsbrekkende c-momenter på den matta. Noe å le av i ettertid, men du verden latteren satt langt inne mens fesjået pågikk. Man får en følelse som er til forveksling lik den følelsen man fikk da man nettopp hadde bommet på bukken i gymnastikken. Skrittet, som også den gangen var av de mer følsomme steder, hadde fått seg et skikkelig slag mot den spisse kanten, og det var nå en ting. Ikke bare forsmedelig at de 25 andre stod oppmarsjert og så på. Noen lo til og med. Men, det værste var å holde tårene innenfor øyekanten. Den som gråter i offentlig påsyn er ei sippe… Kjenner du ærlig etter neste gang du er på mislykka date skjønner du kanskje hva jeg mener. Og: Min påstand er at hva det der angår har det vært like for like i alle mine dager…
Så jo. Jeg valgte klokelig lytterens posisjon.

”Utrolig hvor mange gifte menn det er inne på disse nettsidene, som vil ha ei på si. Det står til og med i profilen!”. Nok ei kjensgjerning som ikke avstedkom opphissede meningsytringer. Mennesket forandrer seg aldri i evighet, tenkte jeg. Som noen har tenkt før meg. Gammelt nytt begge deler. Marilyn derimot innvendte noe i retning av: ”Menn må få lov å være menn. De har det jo i seg. Jaktinstinktet.” Blææææhhh”, sier jeg og kaller en spade en spade. ”Bekvemmelighet”, eller ”i pose og sekk”. Grandiositet hånd i hånd med latskap. Vi vil jo alle bare ha det ”greit”. Eller litt mer seriøst tenker jeg at det kanskje er et symptom på at vi alle har nådd sjels år og alder. Jeg mener, det begynner jo nærmest å bli et uuttalt krav å fjerne deler av øyelokkene i denne. Ikke fordi jeg innbiller meg at man blir spesielt mer attraktiv i cyberspace av den grunn, ikke lykkeligere heller. Det er nå likevel et tilbud man får av legen når deler av sidesynet blir vekk mens man rygger. Jeg er ikke over femti, og forsøkte meg hos legen. Sosialt ”press” har nemlig en viss effekt også på meg. Han hevet så vidt på et av sine stramme øyelokk og sa: Jeg synes ikke det er prioritert for deg akkurat nå". Jeg trøster meg stadig med at jeg er yngre enn de som har vært under kniven.

Ikke at jeg godtar fenomenet så lett. Da hadde jeg ikke nevnt det i ei bisetning en gang. Det har seg nemlig slik at når man har lest diverse konspirasjonsteorier av rikt omfang er det nærliggende å tenke et kunstig skapt behov som vil komme den private plastikk-kirurgien til gode. Marilyn protesterer prompte: ”Kvinner må få være kvinner, og bevare skjønnheten så lenge de kan”.

”Ja, for hva er hun vel ellers?”, repliserer jeg tørt. Og, undrer meg over at vi fortsatt driver med denne debatten. Vi har jo holdt på siden 70-tallet, i alle fall noen få av oss. Vel, Marilyn gjorde det ikke, ei heller er hun kjent for å ha dybdepsykologien som sin sterke. ”Skjønnhetsmyten” har alltid vært noe hun lever, ikke leser. Nytter ikke for meg å komme trekkende med gammel undervisning i halvfeministiske tenkestett. Perler for purker. ”Som en gullring i et grisetryne er en vakker kvinne uten vett”. Oops…! Jeg vedgår at den kanskje var å trekke det litt langt, men det står vitterlig å lese i Bibelen. Nærmere bestemt ordspråkene 11,12. Så da må det jo være noe i det…

”Så du forresten dokumentaren om enestående eldre kvinners ønske om å få barn her om kvelden?”,
spurte jeg mitt alter ego til slutt?
”Det var motbydelig, unaturlig, ekkelt. Jeg fikk helt frysninger av dem”. Jeg kan ikke hjelpe for det, men for meg er det noe som skurrer. Hun sa da vitterlig at kvinner må få bevare skjønnheten så lenge de kan. Men, det er kanskje ikke ungdommen det… Når først teknologien kan oppheve overgangsalderen også må vel den kvinne som ønsker det også kunne få barn når hun vil? Eller? Hvorfor all ståheien? Fordi det er kvinner?
Når menn på 60 får barn, sånn som Arve Tellefsen for eksempel, hører man ingen avskyerklæringer eller fyrop. Jeg undrer meg jeg. Og, det kommer jeg til å fortsette med på turen ut i vintersolskinnet!

For når alt kommer til alt:Vera esse facimus nosmet ipsi!

(Synnøve Sætrum)