BARE DETTE VET DU . . .

 

 

Under skyene faller regnet, over dem skinner sola.

Tiden spinner dagene slik.

 

Du kjenner på savn og sårhet og ønsker om at alt hadde vært annerledes.Samtidig vet du beslutningen din er riktig. Som tingene ble og er kunne det ikke være annerledes. Gid du kunne gjort det annerledes. Bare levd for den andre, og dennes behov. Kunne tatt hensyn. Men, kunne ikke hjelpes. Du elsker og forstår dette mennesket, men denne gangen måtte du også elske og forstå deg selv. Ta hensyn til egne følelser, la dem komme først. 

 

Sårbarheten din kunne ikke vært med videre på veien. 

Livet ville blitt usant, og et skuespill mens du hadde håpet på noe annet.

Du måtte ha gjort deg til ved hvert møte. Ventet på den andre bare på den andres premisser. Tråkket over egne grenser og gjort deg mindre enn du er.

Blitt utydelig for den andre, og i verste fall usynlig for deg selv.Siden du ikke er født i går og har vært med på den vegen før sa du nei. Dessuten gikk du aldri til scenen. I stedet tok du fram sårbarheten og avslørte det du kjente på. Men, du ble ikke forstått. Sånn er det også noen ganger. Den enes sannhet er ikke nødvendigvis den andres. Du erkjenner paradigmenes ulikheter. Livet hjelper deg villig med det.

 Både latter og tårer har sittet løst, du har, som du oppfatter det selv, vist hvem du er. Kledt deg naken og vist det som bor i deg, vært en god og trofast venn.

Men, likevel... Denne gangen møtes ingen gjenklang... Veien videre en annen enn den du hadde håpet. Vandringen i minnenes skog er eneste muligheten i det som kommer.Det gjør vondt, veldig vondt men er likevel riktig.

Du vet det, og diskuterer ikke beslutningen når den er tatt.

 

Det betyr ikke at tvilen uteblir alle dager. Du er ingen helgen. Ingen følelsesløs maskin. Du sitter der, og tenker på din beslutning om ikke lenger følge en høyt elsket venn på vegen. Ikke fordi godheten og kjærligheten for mennesket er over. Nei, du savner denne vennen mer enn noe du kunne forestilt deg.

Du vet du alltid vil bære henne eller han med deg, tett til hjertet. Sende gode tanker og inkludere livets kjæreste medmenneske i dine bønner.

 

 Noen ganger går det ikke som du ønsker eller har tenkt.

Forholdene mellom mennesker eier ingen fasit. Det er selvfølgelig slik at du kan kjenne deg igjen i de andre erfarer og føler. Når alt kommer til alt må du likevel gå din veg, gjøre dine valg. Gode eller mindre gode. Noen erfaringer gir stor glede, andre stor sorg. Du forsøker forklare det, at du må gå videre. Vel vitende om at du kanskje sårer og ikke blir forstått. Noen ganger synes avgjørelser uforståelige til og med for deg selv. Livet tvinger deg til å henge deler av dem på mysterienes knagg. Lenger kan du ikke komme. Du må la det ligge. La det være, og ønske gode og dårlige konsekvenser velkommen. Ikke alle valg har sine åpenbare følger i øyeblikket. Ikke sant?Det er menneskelig å ikke forstå.

Bare dette vet du ;-over skyene skinner sola, under dem faller regnet.

 

Synnøve Sætrum

 

 

1. mai 2013

 

Foto: Synnøve Sætrum

 

Kom mai du skjønne milde, og denne dagen er det den 1.

Gratulerer med dagen !

Den viktigste  festdagen for alle menneskers rettigheter.

Arbeidernes internasjonale frigjøringsdag.

Internasjonal solidaritetsdag trengs i en vaklende verden.

Nei, alt er ikke i orden i Norge heller. Tenk bare på den gruppa mennesker krefter her omkring vil "nekte adgang til riket".

Det har vi hatt grunnlovsfestet før. Var det noe bra?

Hva skjedde med jødene når man fra offentlig hold begynte nekte dem både datt og ditt ? Ikke glem det. 

Løft blikket og tenk: 

Er det noe demokrater kan stå for? 

 

Europa vakler. Millioner er arbeidsledige. Tjueseks millioner. Det er mange det. Og, mange av dem er offer for kapitalistisk spekulasjon. For jaget etter den ultimate profitten for de få...

Vanlige mennesker som meg, og deg som leser, må gå fra hus og heim fordi de ikke har penger. Jobben med inntektskilden finnes ikke mer.

 

Det er slett ikke snakk om å ta seg sammen og bare finne en. De finnes nemlig ikke mer. Hvor skal man da gå? Når man til slutt blir stående helt uten alt? Kanskje ut på gata med tiggerkoppen. Det handler om å ikke ha valg. Slik ting og tang er skrudd sammen i urettferdighetens navn er det slik at arbeidsledighetstrygd ikke er noen selvfølge. Sykepenger er ingen selvfølge. Permisjon i forbindelse med fødsler og død er ingen selvfølge. Ei heller uførepensjon når kronisk sykdom rammer. Farlige greier å bare lene seg tilbake, klappe seg på vomma og tro alt bare går bra alltid. Sånn er det ikke. Det handler om å ikke drukne i navleloet. Ikke sant?

 

Her i Norge har vi ennå rettigheter. Sikkerhetsnett for den som får problemer på et eller flere vis. Fint og flott det. Det skal vi være stolte av. Veldig stolte, men likevel ikke stikke nesa så høyt i sky at vi snubler i ren selvtilfredshet. Viktigheten av å bevare fatningen og balansen er sterkt til stede om dagen. Skal vi beholde rettighetene må vi være våkne for hvilke krefter som ønsker gode velferdsordninger for alle. Høstens valg handler om det.

 

 

Vi er i ei skummel brytningstid sånn politisk sett. Høyrekreftene står faktisk for å bygge ned og fjerne alt dette. Gi til de rike og ta fra de fattige. Syndebukkmentaliteten er sluppet inn i politisk argumentasjon som sannhet. Splitt og hersk argumentasjon benyttes i fri dressur. Grøss og gru. Den historiske gjennomgangstonen fra høyresiden er absolutt aktiv. Man kikker på småting og behandler det som om det er de store spørsmål for "folk flest". Skremmende er det. Veldig skremmende.

 

I dette landskapet sitter vi så trinne og stinne at vi ikke kommer opp fra sofaen nesten. Selvgodheten er ingen godhet. 

Den gjør ingen nytte.

 

Dette er en dag for å glemme navleloet, huske hvilke tradisjoner en står i. Vite hvorfor vi har det så godt som vi har det her i landet, og hvem som kjempet rettighetene fram. Rettigheter er ingen selvfølge.

 

Igjen:

Gratulerer med dagen og ha ei fantastisk feiring.

 

 

 

 

 

Synnøve Sætrum