30 september 2012

BLASFEMILOVGIVNINGEN KNEBLER YTRINGSFRIHETEN...


Les koblingen under her:


http://www.human.no/Templates/Pages/Articlesmall.aspx?id=7082



Jo, jeg støtter dette.

Ha god mandag....

26 september 2012

Du og du....

 
 
Kjærligheten.
Det inderlige, altomfavnende og eneste.
Kjærligheten er der, vi gir opp og tar imot.
Blir i stand til å leve med den og i.
Lar den kravløst være som den er.
Kjærlighetens ansikt og navn blir synlig med det skrevne ordet: "Jeg møtte kjærligheten, og den møtte meg.
Det kan såvel hende den virkelig liker akkurat meg".

Styrken taler til oss arme mennesker. Betrakteren i faren eller barnets blikk. Gnister som intet mangler. Sensitivt viser den veien for hvem en er, hva en gjør og det en kan leve ut. Nysgjerrig kryper den inn i alle porer med store bud om uendelig framtid.
Forventningene blomstrer, og øynene stråler.
Så elsker dere hverandre du og du.
Kjærligheten...
 
Synnøve Sætrum

25 september 2012

ØYEBLIKKET ER DITT LIV... TA VARE PÅ DET...

 
Så skjønt det er dette øyeblikksbildet, bare så nydelig atte...
Og så får det meg til å minnes og reflektere rundt dyrebare øyeblikk i mitt liv.
Hver eneste dag rommer dem jo. Også en som denne når jeg for det meste bare har vært i mitt eget selskap. Det går en og anne dag med på den måten, og den rommer ofte ettertanker og refleksjoner.
 
En sann luksus i et travelt hyperkapitalistisk  samfunn.
På mange måter er det et privilegium uførepensjonisten har. For meg handler det om å gjøre det beste ut av en utfordrende situasjon, og særlig i disse dager hvor man nettopp foreslo å begrense uførepensjonisters bevegelsesfrihet. Jeg trodde nesten ikke mine egne ører da det kom fra Arbeiderpartiet. En prøveballong å si fy skam over!
FRP har jo lenge sagt at de vil fjerne velferdsstaten, så hadde det kommet derfra så...
Erna og kompani sendte opp ballongen med forslag om tretti prosent trekk i sykes sykelønn/trygd i mai. Ja, for det kan late til at det er det som satses på på lengre sikt i verdens beste og rikeste land.  De måtte se den prøveballongen sprekke men likevel varsler den noe om hva som kan være i kjømda. Jeg synes rett ut det er nifst og smaker ramt.
Ta fra de fattige og gi til de rike.
Ja, for skal de rike fortsette å rulle seg i bingene , kose seg med rente- og kjøpefester må pengene tas et sted, og de virkelig styrtrike avser ikke ei krone.
Er det ikke sånn det er og alltid har vært?
 
En grunnleggende forutsetning for å kunne nyte øyeblikket er at de basale behov er dekket. Mat, klær, varme og trygghet er nødvendig her ved randsonen. Det er ikke langt til isødet, og det gir utfordringer for å overleve. Siden velferdsordninger finnes kan jeg ligge innomhus, rimelig trygg og reflektere over livet og øyeblikket. Jeg kan til og med omfavne det, og ta vare på det med begge hender. Jeg kan drømme, lengte, håpe og elske. Kjenne på det ikke er så værst noe som helst.
MEN IGJEN.... DET FORUTSETTER EN GOD DEL TRYGGHET...
 
 
Synnøve Sætrum
 
 
 


24 september 2012

ANANKE



Det kan være så mange slags grunner til å bli værende i sitt eget selskap.
Om det til tider er kjedelig stillestående vet man likevel hva man dealer med.
Som oftest, om en da ikke bærer en diagnose som borger for flere innblanda. You see?

 Særlig når en har rundet femti og har et eget liv å leve.
Tilværelsen som bare blir mer og mer tiltrekkende jo lenger man er i den.
Nysgjerriheten på de ulike sannheter vokser. Skjønnheten gror side om side med smerten.
Det gode følger bak svingen.
Kanskje er det ikke så enkelt at om en bare vandrer straka vegen gjennom livet så er det enkelt. Vegen blir likevel til mens en vasser i løgner, styggedom og ondskap...
Livet på livets premisser.

Her undervurderes ikke sanselige behov eller nærhetstrang, men likevel.
 Etter som tiden går blir en som aleneboende vant til livsstilen.
For eksempel så må en ikke tvinge seg selv til å stille opp for hva som helst når en er trøtt.
 Da er det greit å bare sige i hop på sofaen, tenne stearinlysene, gripe etter fjernkontrollen og lytte seg gjennom det beste av musikksamlingas seige jazz...I sannhet er det en fryd å krype inn i kosedressen. Gi blaffen i hagestell og annet, og bare ligge der og fryde seg.
Kose seg med Sørlandchips (en) og bare være usunn usexy livsnyter.
Selv om potetgull aldri kan erstatte kyss, klapp og klem.
 Skjønt er skjønt, og godt er godt.

Hva jeg egentlig tenker på? Ananke;-  Kjærligheten til det sanne, det skjønne og det gode.

Synnøve Sætrum

22 september 2012

IKKE NØDVENDIGVIS....


I ORDLØS TAKK...

 
 
Slik han sier det også, han skogskarenes dikter; "...har du først funnet denne solrytmen, da er det ikke lenger mulig å bli helt ensom".
 Jeg fant deg.
 Nå la han nok ikke helt det samme i orden som meg, men likevel.
Mitt liv er forgjengelig rikdom, sier jeg. 
Så er det som om mine ord ikke blir for store og i villelse når jeg uten frykt elsker deg.
Ok, likevel kan det hende at, ja du vet, men det må sies lell. 
 Til min menneskebror med elskelige lyter.  
Jo, det er kronglete, men jeg bøyer "kne i ordløs takk".
Det vintres mens jeg elsker plettfritt frimodig, og kjærligheten gjør meg til et annet menneske.
 
Sommerfuglvinger om hjertet, høstsinn med stenk av sommer.
 
Du kaster skygger for virkeligheten akkurat som den er.
Du er i alt.
 Du er mitt alt, du er vakker og jeg elsker deg. 
 
Ikke slik du var for to eller ti år siden.
Det du er i dag elsker jeg deg for.
Uten illusjoner. 
Lik den tærende flammen før evig istid.
 
Synnøve Sætrum
 
 
 
 
LIVET
-Mitt liv er så fattig, sier du
en fortrolig stund hos en venn.
-Mitt liv er så vanskelig.
Mitt liv er ditt,
mitt liv er datt.
Men sannelig sier jeg deg:
Du burde falle på kne
i ordløs takk
for de du i det hele tatt kan si
Mitt liv.
(Hans Børli)

STUNTREGJERINGEN STOLTENBERG



 
Jeg stemmer ikke blått, kommer aldri til og gjøre det.
Likevel hender det jeg får med meg Muppet-show.
Det er ikke det det kommer an på.
Denne ukas episode hadde allsidig rolleliste, script og manus...
Herremias!
Krumspringene fra regjerende makter får meg til å undres over hva som er mulig og ikke umulig. Siste 'dels' spagat angående verdige og ikke verdige trengende tar kaka.
Når man vil ha slutt på at arbeidsinnvandrere ikke skal ha fulle tryderettigheter, av alle slag etter bare et halvt år i landet, så får man si at det er det det handler om. At det faktisk er forskjell på far og katten. Eller i alle fall at det er det man ønsker. Ikke 'ta' alle uførepensjonister, fordi noen få tydelig utnytter systemene. Jeg mener, det lyser jo gjennom at det egentlig var meningen. Ja men så si det da!
Blir det ikke sagt er det akkurat slik man rer opp senga for regjeringsekteskap mellom Høyre og Fremskrittspartiet. Så enkelt er det. Begriper ikke at rådende makter ikke skjønner det.
Handler det igjen om at de har det så travelt med å passe på taburettene sine at skogen ikke vises for alle trærne? Jeg undrer meg jeg, men sjokkeres ikke.Hva blir neste stunt?
 
Synnøve Sætrum

21 september 2012

OM HØSTEN



Høst!
 Ja eller nei? Godta eller protestere?
Flykte eller stå i livet på livets betingelser?
Få noe positivt ut av den i stedet for bare å stålsette seg.
'Sommer-Guri' kjenner en lille smule på frustrasjonen akkurat før flammene står i full lue.Det  er noe mer tilstedeværende våkent ved livet den intense tida mens alt brenner ut.Begeistringen koker.Lidenskapen syder.Kjærligheten ynker seg.
Ingen tvil.
 Til og med skyggene blir kaldere.
Høst!

Synnøve Sætrum

20 september 2012

KJÆRLIGHET

 
 
Så møtte jeg deg,
som hadde mot til å se.
 
Uten å gjøre vondt
krenke
eller mane
rasende bitterhet
 
Så møtte jeg deg,
som så at jeg var trøtt.
Trøtt av å stå med
ryggen mot veggen.
Trøtt av å være alene
med tankene i og om verden.
 
Ikke ensom mer...
Er det mulig?
Skulle jeg få begynne fra begynnelsen?
Vakkert, vart, vemodig.
Krevende, klok, klar kjærlighet.
 
Synnøve Sætrum
 
 


NEIDA

 
Neida
det handler ikke om at mann forstrekker henne
Neida
det handler ikke om å løfte som en tungvekter
Neida
hun prøver ikke 'always look at the bright side of life'
Neida
hun står ikke til kness i gørra og spar mens hun gråter fordi jog fortsetter bry seg om
Neida
for det er sunt å vise følelser
løft og spatak strammer buken
den utskjelte legemsdelen
middeladrende kvinner ofte bærer
ustolt og skamfullt
om enn beina fortsatt sitter i nesa
 
Neida
det er ikke fordi hun har bestemt seg for å leve slik andre mener det ikke skal leves
Neida
det er ikke fordi man forsøker løfte et kumlokk med hodet
Neida
det er ikke fordi hun trenger kjærlighet
Neida
hun gråter kanskje sterkt og elsker ende sterkere
Neida
det er ikke fordi angsten tynger og lengslene brister
Neida
det finnes ingen trøst
for den som sitter alene med sin angst
 
 
Synnøve Sætrum

20 september 2012

Sola skinner, det gjorde den for 28 år siden også akkurat på denne dagen.
Dere som kjenner meg godt vet hvorfor jeg husker akkurat det.
Gratulerer med dagen sier jeg som jeg har gjort hvert eneste år siden da!
 
 
 
For den fredelige stemningens skyld strør jeg solsikkefrø på bakken utenfor stuevinduet.
Så sitter jeg her med formiddagskaffedråpene og ser små fugler spise seg mette.
Selv nyter jeg hjemmebakt bløtkake til formiddags og tenker ennå en gang:
Gratulerer med dagen! 
Noen fugler forer seg med ekstra næring på vegen sørover, de andre for å feite seg opp til vinteren.
For min del trenger jeg ikke feite meg nevneverdig opp. Står han a!
Tror det må bli vegetar når middagstiden kommer.
Men, det viktigste i dag er å 'bare være'...
 
 Solsikkene er enda gule, noen blomkarser henger fortsatt med.
Men, det er høst. Det kalde draget er kommet for å bli.
I går forsøkte vi oss på trappa hvor det var flereogtyve,
men nordvestlige vindkast ødela hele idyllen og vi flyttet inn.
Denne dagen blir det vandring i byen og omegn.
Som sagt: Sola skinner og det er 20.september, en glimrende dag til oppsummering og ettertanke.
 
Synnøve Sætrum
 
 


18 september 2012

IRRITASJON



Siden slokker det
det som brenner
Siden stilner
de som slår
Det mulige var først
det umuliges motsetning

Føl først
pass deg siden
vi bare skal være elskere og venner
sa du
Kjærligheten ble uvirkelig
  irritasjon

Synnøve Sætrum



16 september 2012

MANDALAY... EN ANNEN DRØM...

mandalay images 

By the old Moulmein Pagoda, lookin' lazy at the sea,
There's a Burma girl a-settin', and I know she thinks o' me;

For the wind is in the palm-trees, and the temple-bells they say;

"Come you back, you British Soldier; come you back to Mandalay!"
mandalay imagesCome you back to Mandalay,

mandalay imagesWhere the old Flotilla lay;

mandalay imagesCan't you 'ear their paddles clunkin' from Rangoon to Mandalay?

mandalay imagesOn the road to Mandalay,

mandalay imagesWhere the flyin'-fishes play,

mandalay imagesAn' the dawn comes up like thunder outer China 'crost the Bay!
 
'Er petticoat was yaller an' 'er little cap was green,
An' 'er name was Supi-Yaw-Lat jes' the same as Theebaw's Queen,

An' I seed her first a-smokin' of a whackin' white cheroot,

An' wastin' Christian kisses on an 'eathen idol's foot:

mandalay imagesBloomin' idol made o' mud--

mandalay imagesWot they called the Great Gawd Budd--

mandalay imagesPlucky lot she cared for idols when I kissed 'er where she stud!

mandalay imagesOn the road to Mandalay ...
 
When the mist was on the rice-fields an' the sun was droppin' slow,
She'd git 'er little banjo an' she'd sing "Kulla-la-lo!"
With 'er arm upon my shoulder an' 'er cheek again my cheek

We useter watch the steamers an' the hathis pilin' teak.

mandalay imagesElephants a-piling teak

mandalay imagesIn the sludgy, squdgy creek,

mandalay imagesWhere the silence 'ung that 'eavy you was 'arf afraid to speak!

mandalay imagesOn the road to Mandalay ...
 
But that's all shove be'ind me -- long ago and fur away,
An' there ain't no 'buses runnin' from the Bank to Mandalay;

An' I'm learnin' 'ere in London what the ten-year soldier tells:

"If you've 'eard the East a-callin', you won't never 'eed naught else."
mandalay imagesNo! you won't 'eed nothin' else

mandalay imagesBut them spicy garlic smells,

mandalay imagesAn' the sunshine an' the palm-trees an' the tinkly temple-bells;

mandalay imagesOn the road to Mandalay ...
 
I am sick 'o wastin' leather on these gritty pavin'-stones,
An' the blasted English drizzle wakes the fever in my bones;

Tho' I walks with fifty 'ousemaids outer Chelsea to the Strand,

An' they talks a lot o' lovin', but wot do they understand?

mandalay imagesBeefy face an' grubby 'and--

mandalay imagesLaw! wot do they understand?

mandalay imagesI've a neater, sweeter maiden in a cleaner, greener land!

mandalay imagesOn the road to Mandalay . . .
 
Ship me somewheres east of Suez, where the best is like the worst,
Where there ain't no Ten Commandments an' a man can raise a thirst;

For the temple-bells are callin', and it's there that I would be--

By the old Moulmein Pagoda, looking lazy at the sea;

mandalay imagesOn the road to Mandalay,

mandalay imagesWhere the old Flotilla lay,

mandalay imagesWith our sick beneath the awnings when we went to Mandalay!

mandalay imagesO the road to Mandalay,

mandalay imagesWhere the flyin'-fishes play,

mandalay imagesAn' the dawn comes up like thunder outer China 'crost the Bay!
 
Rudyard Kipling
 
Samuel Bourne, 1870
 

HØST

 
 
 Det er høstlys i livet.
Regnet slår sidelengs mot tilværelsen.
Skråninga er i ferd med å gulne,
 om et lite stykke tid vil skogen brenne før en ligger der naken og kald.
 Melankolien  gir kalde tær.

"Sommeren dør.Og vindene blander sin tone deri:
Din solstund er omme, din blomstring forbi under de øde stjerner". 

Siste fem år har jeg vært i Rhodos by på denne tiden.
Reiser i den store europeiske sivilisasjonen.
Ydmykt takknemlig har man sluttet seg til alle barn av Europa.
Opplevd mange levende lys.
Alene og sammen med gamle og nye venner har jeg nydt solgudens stråler, Egeerhavets strender, gamlebyen og alt det andre. Drømt om en fordums Koloss.
 Kikket på vakre utilnærmelige unge grekere og kjent at det står til liv.
I år er jeg ikke der, og heller ikke mange av dem jeg har møtt i september.
Hvorfor vi er så mange som 'svikter' akkurat i år vet jeg ikke.

For min del fant jeg andre strender, og andre land vinteren som gikk.
Noe helt annerledes enn det greske trekker i meg når jeg tenker på bedring av fysisk og mental helse.
Erfaringene er rikere, perspektivene videre.
Det betyr ikke at grekofilien er død, bare lagt på is.
Det kan jeg like godt innrømme. 

Antakelig burde jeg stått på yogamatta i stedet for å sitte her med frosne tær.
Mottatt milde instruksjoner mens jeg stirrer i det tredje øyet.
Hadde ikke nakke og skuldre vært så verkende skulle jeg øvd mer på skulderstående,
 og blitt stående på hodet alle dager.
Yoga er bra for så mangt, men den yogiske tenkningen oppfordrer til å ikke overkjøre kroppens grenser. Dessverre for meg. Selv om jeg ikke har det værre enn andre, eller at det ikke er mer synd på meg heller. Noen greier stå oppreist og holde seg i hundre prosent stilling om de har aldri så mange skavanker. Jeg vet det, og mange ganger får jeg skikkelig dårlig samvittighet for at jeg ikke er ja jeg vet ikke hva. Energisløseri og kun det, og jeg minner meg selv på evighetsperspektive og den store søvnen som rammer alle dødelige til slutt... Poesien hvisker til meg:

"Hva er du vel mer enn et skjelvende blad
som faller når sommeren stanser sitt kvad
under de øde stjerner?"

Perspektivet kan gjøre øyeblikket godt eller ramsalt.
Ikke sant?

Handler det om å stålsette seg, holde ut, forberede seg på all kulde som måtte komme?
Fatalistisk stå livsskjebnen av, eller støpe nye livsbejaende former?
Vår, sommer, høst og vinter.
Ansvaret symboler i stein.
 
"Din rus er til ende, din drøm er bedrat;
i sne skal du segne, - forlatt, forlatt
under de øde stjerner.".
 
Synnøve Sætrum
 
 
 
 
Høstelegi
 
 
Det stiger i kvelden en sær melodi:
Sommeren dør.
Og vindene blander sin tone deri:
Din solstund er omme, din blomstring forbi
under de øde stjerner.

Vi hvisker det ut mot den grådige natt:
Sommeren dør.
Din rus er til ende, din drøm er bedrat;
i sne skal du segne, - forlatt, forlatt
under de øde stjerner.

Vi strømmer som ånde fra frostmørkets pol:
Sommeren dør.
Dens lys brenner ned. Hyasint og fiol
blir muld og forgår med den synkende sol
under de øde stjerner.

Vi suser i fallende bladers rad:
Sommeren dør.
Hva er du vel mer enn et skjelvende blad
som faller når sommeren stanser sitt kvad
under de øde stjerner?

Vi isner din leende ungdom ihjel:
Sommeren dør.
Vi hvirvler det inn under høstens hæl
og ånder Nirvanas pust i din sjel
under de øde stjerner.

Bered deg til møtet med høstnattens vind!
Sommeren dør.
Nu ruller en vinter i verden inn;
inatt må du herde ditt sinn, ditt sinn
under de øde stjerner.

Andre Bjerke










Selvtillit og god selvfølelse...

 
 
Her er det bare å innrømme at jeg ikke helt får tak i hva som gjør kvinner om man tenker gruppe og ikke individer feminine nok. Siden jeg er blitt voksen kjenner jeg til  fornemmelsen av at tiden som sexsymbol, fødselsmaskin eller noe i den leia ikke er så trafikkert som den pleide.
 Og pytt pytt pytt sann, ja faktisk så er det sånn for den som er i water med seg selv.
Av og til kan man nok vemodig kikke tilbake på ungdommens brus og sus,
vite at det ikke er helt sånn lenger. Selv om en fortsatt både kan, vet og så avgjort er sprell levende. Her proklameres såvisst ingen avstandstaken fra sensualitet eller tantrisk erotikk,
sanseligheten er såvisst ikke død om noen skulle la seg friste til å misforstå.
 
  Tiden som er føles komfortabel og en står godt i den.
Femtiårsalderen er høyt elsket, 'rollene' som følger passer meg godt. 
Livet på livets premisser volder ikke samme besvær som før.
Det er godt å føle seg  hjemme i lett aldrende hud og kropp. 
Tyngdekraften innhenter de fleste. Jeg er ikke alene.
Mye fungerer akkurat som det skal, og gir dyp lykke.
Jeg er snill og grei, noen ganger er jeg bent fram ganske storartet.
Jeg liker meg.
Uten sixpackmage og med den dype stemmen..
'Pillutta deg' til den fordums sjefen som i medarbeidersamtale (såkalt) spurte om jeg hadde tenkt gjøre noe med stemmen siden den var så dyp. . .
Jo, det er sant.
En er da blitt utsatt for sjofle hersketeknikker fra menn som ikke syntes stemmen var feminin nok. Sier mye om han. Lite om meg.
Godt jeg ikke lot meg mobbe til taushet.
Andrealtstemmen min fungerer veldig godt for meg.
.
All grunn til å forbli dypt takknemlig over, og intenst nysgjerrig på livet. 
Alternativet har jeg slett ikke noen dragning mot.
Her er så mye å finne på, så mangt som er ugjort.
Ukjente landskaper skal beskues, lesbare bøker forfattes.
 Dører skal lukkes, og nye stier med sine omliggende muligheter tråkkes.
Hverdager leves, og drømmer drømmes.
Selvtillit og god selvfølelse pleies og stelles.
Fokuseringen må jeg trene på alle mine dager.
 
'Bare' det å våkne hver eneste morgen er et under.
Mange ganger tenker jeg; sånn flaks, for et hell, så bra jeg har det og så godt jeg trives her på jorda. Det alle skavanker og en vanvittig verden på tross.
Riset bak døra får stå, mens jeg grunner.
Hva er et vennskap, er det for evig?
Opplever jeg en kjærlighet akkurat nå?
Åpner meg for dagen, uten eller med sår hals. 
Solstrålene treffer ruta og solsikkene.
Seinsommeraktig mot slutten av september.
 
Nei her ble det absolutt ingen refleksjoner rundt hva som gjør kvinner feminine nok
( For hva og hvem i så fall?) . . .
Gruppetenkning synes fordummende snevert...
La hver enkelt av oss være akkurat som vi er, med eller uten klær. 
Jeg vet dessuten at når jeg blir kjær så handler det slett ikke om feminine eller macho greier.
Da handler det nemlig om gode vibrasjoner, god selvfølelse og selvtillit.
 
Synnøve Sætrum


15 september 2012

DRØMMER ER SUNT

Solnedgang Ao Nang. Foto: Synnøve Sætrum


Lørdagskveld med lydbok.
Stearinlysene skinner mot mørket utenfor. 
Fuglene har for lengst gått til ro, slitne etter å kives om solsikkefrø, og jeg drømmer om Isan (isaaan).
Stemmen bringer meg til landskaper jeg aldri har sett, selv om reisen i Thailand varte lenge.
Nord-øst. Isaaaan.
Vann og atter vann som flytende gull sies det.
Mekong tusen meter bred. Mektig.
En av verdens rikeste fiskeelver, hvor milloner av fisk tas hvert år. Maller blant annet.
Det sies ruggen på 293 var den største.
Drømmer skal en ha, enten en er i hundre eller skrant.
Akkurat nå er jeg et sted midt mellom.
Jeg spiser ris til kyllingen på tallerkenen foran meg.
Thailand verdens største riseksportør.
Nord var høydepunktet, men jeg var ikke i det gyldne triangelet.
Ryktet er for frynsete, så da ville jeg ikke.
Sør, for mitt indre øye er jeg på badestrendene. Karon. Kata. Kamala. Ao Nang. Koh Lanta. Koh Chang. Railey. Badestrendene, Thailands paradiser. Et stykke tid hjemme har gått, og jeg er begynt å lengte tilbake. Til tropelydene, smilene, massasjen, maten, krystallklart vann, gullbuddhaer, munker, tempelbjeller, røkelse,markeder, nattmarkeder, krydder, frukt, klebrig hvit ris, ufattelige tropesmaker og fløyelskvelder. Chiang Mai, Chiang Rai, Hua Hin, Ao Takiap.
 
Hvem vet hva vinteren kan komme til å bringe?
Drømmer er sunt!

Synnøve Sætrum

 
 


DU

Fra Egon Shiele ' Sittende mannsakt'


Skatt
lik skatt er du
høgt elska alle dagar

Elsk
lik elsk er du
høgt skatta alle dagar

Synnøve Sætrum

14 september 2012

MENNESKERETTIGHETSREFLEKSJONER

 
 
 
'" ARTIKKEL 1. Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter.
 De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd."
 
Good morning.
Norge, USA og Russland er våkne her på Ytringsstedet om jeg skal tro statistikken.
Det er for så vidt den eneste jeg har så da så...
Denne fredagen sier nyheter av alle slag meg at vi får vente og se hva denne fredagen bringer.
Gigant jordskjelv i den muslimske verden igjen. Alle nyhetskanaler viser bilder av sinte ropende og trampende islamister. De brenner amerikanske flagg og klatrer på høye gjerder.
 Erke konservative amerikanske kristne har igjen produsert et makkverk om islam, og gjør det de kan for å hisse opp de store massene.Slik jeg oppfatter det er disse kristne like ytterligående som islamistene de ønsker bekjempe. Paradoksalt, men virkelig.
Nyhetskanalene sier imidlertid ikke hvordan de har det, alle de uskyldige barna eller gamle eller syke eller kvinner som beveger seg i skyggene i disse landene. Hvordan er det for dem som lider, de som ikke ønsker dette? For jeg tenker at det må være sånn at ikke alle muslimer er sinte skrikende skjeggemenner som brenner flagg, og kaster stein... Eller er jeg helt borte?

Jeg sier ja til ytringsrett- og frihet, selv om jeg ikke liker disse ytringene. 
 Det er fordi de forsøker skape intrykket av at vi alle står i en religionskrig. 
Jeg, som enkletindivid med vestlig kulturtilhørighet gjør det ikke.
 
Stigmatisering er trasig for den/de som rammes.
Bare å ta på seg et eller annet stigma og prøve det ut!
Tror bare fantasien setter grensene.
Siden stigma handler om å tillegge enkeltmennesker eller hele grupper diskrediterende egenskaper som stenger ute fra det sosiale fellesrom er det lett å finne. Vanskelig å holde balansen på den smale 'normale' sti. Pr. definisjon er ikke den eller de medlem(er) i det 'store fellesskapet' muligens utestengt på grunn av sitt særtrekk.. Ukjære barn har også mange navn.
Stigma etablerer et "vi" mot "dem", hvor de førstnevnte er innefor og de andre utenfor.
'Kristen', 'muslim' ,'NAV-ende uførepensjonist', 'rødstrømpen','rundbrenneren' 'madrassen', 'alkoholikeren' eller 'narkomanen' . Kategoriseringer blir noens svøpe.
Siden denne båssettingen ofte handler om å tillegge individer rigide egenskaper som skygger over de mangfoldige individuelle sidene ved hvert enkelt menneske. Gruppetenkning kan gi forferdelige utslag. Tenk på hva som skjedde med jødene, sigøynere og homofile under siste verdenskrig. Tragedien som utspant seg mellom Hutuer og Tutsier i Rwanda, og hva skjer ikke av hets mot romfolket i Europa akkurat nå? Akkurat denne fredagen ligger spenningen i hvorvidt en kristenfundamentalistis elendig film kommer til å skape blobad et eller flere steder.
For meg synes det i disse sammenhengene som om det er et fett hvem som rammes,
 bare noen får tatt noen ...

Nei og nei og nei og atter nei.
Akkurat lille meg vil ha meg frabedt ekstremistisk/fundamentalistisk snakk på mine vegne.
Jeg nærer intet hat til islam, fordi jeg er fra vesten. I min verdensanskuelse finnes ikke likhetstegnet som settes av andre. Religionsfrihet er også en menneskerettighet.
Den enkelte får suverent tro hva hun eller han vil. Det skal jeg ikke legge meg opp i.
 Jeg hater heller ikke kristendommen eller budhisme eller hinduismen eller jødedommen eller noen religion som helst, selv om jeg velger leve mitt liv uten tilslutning til noen av dem.
Min tanke er fri, og hva jeg tror og mener om høyere makter er mitt individuelle anliggende.
Ånd- og ytringsfrihet er også en menneskerettighet.
Likevel ville jeg aldri finne på å framstille det som om store folkegrupper representerer det samme som meg via tendensiøse stigmatiserende propagandafilmer(ja jeg har sett den nå 'hete poteten').
 
Hva jeg forsøker få fram er at jeg prøver holde virkelighetsoppfatningen min opp mot det vitenskapelige innsikter så langt det er mulig for en vanlig dødelig. Vitenskapen er heller ikke en uomtvistelig hellig skrift, jeg vet det. Siden jeg  har studert historie kjenner jeg til dette med historisk relativitet. Men betyr det at alt er relativt i samtiden? Jeg oppfatter det ikke slik. I mine refleksjoner kommer det opp at gjeldende vitenskapelig kunnskap må kunne brukes i diskusjoner.
Man kan etter beste evne la være viderebringe holdniger som bygger på fordommer, stereotypier, pseudovitenskap eller konspirasjonsteorier. For min del tar jeg en ny kikk på artikkel 1 i menneskerettighetserklæringen, og forventer nok en fredelig dag.
 
Ha god fredag!
 
Synnøve Sætrum
 
 
 
 
 







13 september 2012

Saklig argumentasjon, ikke sant?


Ulakkert savn plassert

 

 


 
Livets intermessoer er mange, alt er en overgang. 
Jeg tenker på sensualitet, nærhet, intelligent kjærlighet og erotisk kapital.
Sistnevnte er det jo blitt populært å forske på i det siste.
Sensualiteten eller sanseligheten som katolikkene betegnet som en av de syv dødssyndene, men som for meg er et uttrykk for å behagelige sanseopplevelser gjennom sinnet. 
Noen kvalifikasjon for bålet er det avgjort ikke siden det er snakk om den nærheten som følger med kjærligheten. Kjærligheten ja, den menneskelige følelsen som i sin vanligste form rettes vekk fra egoet. Filosofisk uttrykt i eros, filia eller agape.
Heromkring skiller vi mellom kjærlighet på den ene siden, og elskov på den andre.
 
For et stykke tid tilbake var jeg på kunstutstilling i Århus må vite. Ei utstilling som hvor tematikken dreide seg om å ha eller ikke ha privilegier. Et av bidragene problematiserte den kvinnelige overgangsalder. Et privilegium halvparten av verdens befolkning skulle kunne nyte godt av. Som femtiåring er en godt jordet i seg selv, vet hvem en er og kan fryde seg over legemlige sider ved tilværelsen. Halvparten av befolkningen er ikke et lite antall. Likevel:  Køen utenfor kunstmuseet var ikke hundre meter. Vi tre generasjonene kvinner som var der sammen kunne mer eller mindre gå i fred i det yndige lands nest største by.
Jeg opplevde kunsten følelsesmessig krevende, konfronterende og sann.
Jeg vandret fra uttrykk til uttrykk med tanker som :
Ja, det er sånn det er og det er bra. Stødige tanker uten tvil.
En annen og mindre vakker var : Ja, sånn er det, og jeg vemmes ved og nærmest hater de realitetene.
Ok. Jeg føler for å plassere et ulakkert savn, levere et skrik.
Henger du med?
 
Nei, det handlet ikke om plutselige varmeanfall, eller rødme i ansikt og på hals døgnet rundt, eller om bading i svette,  nesten sovende middnattsskifting av sengtøy eller lignende. Ei heller at noen får vanskeligheter med søvnmønsteret av den grunn. Ikke sånn direkte i alle fall.
Ei kvinne er ei kvinne er ei kvinne. Uten eller med søvnforstyrrelser.
Depresjoner, humørsvingninger, trøtthet, hodepine, hukommelsesvansker og irritabilitet kunne man ane som bakteppe. At familie og venner kan undre seg over økt psykisk følsomhet i denne perioden treffer neppe som ei bombe. Likevel synes overgangsalderen stort sett vekk fra samtalen i offentlige rom.Aldrende kvinnekropper har ingen dagsorden selv om levd liv er tiltrekkende.
Jeg mener, det finnes jo gerontofile....
Skyldes det at den som blir psykisk mer tynnhudet støter vekk, eller er det sånn at dette også handler om alle fordommene rundt kvinners kroppslige vel og ve. 
En ting er jo at huden også bokstavelig tynnere.
Frisyren blir vanskeligere å holde (i alle fall for dem som har noen å holde på),
tannkjøttet blør mer en før, og er man så heldig å kunne korpulere i ne og ny hender det jammen det blør fra unevnelige steder på grunn av dette nye tynne.
Dessuten kan det hende at ørkenvandringen er et faktum for en god periode.
Jo da, det finnes remedier av alle slag, men er det gitt at noe av det er så bra som reklamen sier?
 For kvinnen mener jeg?
Beklager, men noe av det som selges i blader og bøker egentlig ivaretar menns behov fremst og først, og da er kvinn like langt... Skjønner?
 
Som om ikke det er nok vokser hårene i ansiktet, sexlysten avtar og orgasmene blir svakere. Hurra!
Som et ekstra lite pluss risikerer kvinn osteoporose og økt tendens til hjertesykdommer hun tidligere var godt beskyttet mot på grunn av månedlig tilbakevendene konsentrasjon av østrogen.
Utstillingen ga meg kort og godt et uttrykk for all den smerte og frustrasjon som rammer den som ikke lenger befinner seg 'innenfor de priviligertes' skarpe grense.
Om det å miste en del av sitt eget uttrykk på grunn av alder. 
 I diskusjon med det jeg betrakter som en mannssjåvinist hørte jeg følgende:
'Jo, man vet at eldre kvinner gjerne vil ha sex, men en mann vil ikke gå dit!'
 
Helt uproblematisk kan man kalle fyren en lite fintfølende uvitende ignorant dust.
På den andre siden peker han på noe. Noe med måling verdi. Kall det gjerne erotisk kapital. Ukjært barn har også mange navn... Utsagnet speiler uendelige rekker med virkeligheter som handler om skjønnhetstyrannier og pornofiserte kvinneidealer, ikke sant? Hva er dette med at kvinners erotiske kapital måles alle dager? Hvorfor er fordommene mot kvinners aldring stadig så sterke?
 
 Det ulakkerte savnet er plassert.
Skriket levert!
Skjønner?
 
Synnøve Sætrum
 
 
 












 

What do I stand for?


12 september 2012

Kan man øve seg på å ta av ?

 
Når jeg ser storheten i å våkne om morgenen blir livet rikt og hellig hver eneste dag.
All grunn til å være glad og litt overfladisk.
Ikke bry meg for hardt om hele verdens skeive gang.
Storpolitikken seiler sin egen sjø, og trenger slett ikke meg.
Den dagen er kledd for avstikkere fra krig og elendighet, og bare være lekent tilstede.
Bare registrere det jeg registrerer mens timene flyter.
 
(Takeoff: Oslo-Mosjøen-Kristiansand-Karmøy-Kristiansand-Husøy-Finnsnes-Kristiansand-Barcelona-Kristiansand-Kvinesdal-Kristiansand- Chios-Kristiansand-Sandnessjøen-Kristiansand-Bacelona-Kristiansand-Rhodos-Kristiansand-Rhodos-Kristiansand- Athen-Kristiansand- Bangkok- Kristiansand-Oslo-Kristiansand...osv... osv....osv....)
 
Høsttåka letter mens livet åpner for det lett poetiske og vare.
Store tanker om utsikten bakover og framover.
Nei, se solsikken!
Jippi, se nøtteskrika!
Jeg har et fantastisk barn som er voksen og alt for lenge siden.
Beina virker, og kroppen like så.
Sivil eller økonomisk status plager meg ikke, og kaffen smaker.
Å være lykkelig handler faktisk ikke om penger eller ekteskap.
Ikke egentlig...
Lykken er kaffe.
Hva skulle vel tilværelsen vært uten den mørke aromaen?
 
Reisene i indre og ytre rom fortsetter ukronlogisk, men langt fra forstyrrende.
Verk pisten eller histen spiller ingen rolle slike dager.
At ræva ikke kjennes stappa av penger er greit.
 Det å bare være er nok i spann og bøtter.
Jeg har fortjent å ha det godt, men det er ingen selvfølge.
Selvjustisen tar hatten på seg før kråka har fått sko på...
Noen dager har jeg veldig behov for skryt og anerkjennelse utenfra.
Så alle muntre tilrop mottas med enorm takk!
Slikt stopper den disiplinerte gledesdreperen på innsida.
Om hun bare kunne gått og lagt seg, latt meg ta helt av.
Skjønner?
Ja, for jeg har fortjent å ta av, har jeg ikke?
Kan man øve seg på å ta av?
 
Synnøve Sætrum
 
 


10 september 2012

Y T R I N G S S T E D E T: Fru Singlesen, Dominigue Strauss-Kahn og sølibatet...

Y T R I N G S S T E D E T: Fru Singlesen, Dominigue Strauss-Kahn og sølibatet...: http://ifrance.wordpress.com/2011/11/12/strauss-kahn-knyttes-til-prostiusjonsring/ God måren god måren her er vi igjen..., nynner Fru...

Han gir seg visst ikke .. :-(((

Sex eller ikke sex ? Er det spørsmålet?

"Livet är att handskas vårdlöst med sin egen lycka
och att stöta bort det enda ögonblicket,
livet är att tro sig vara svag och icke våga."
(Edit Södergran)
Himmel. Foto: Synnøve Sætrum

 
Det er høst, men drømmen om en dag i seinsommersol er innenfor rekkevidde.
Rammene er gode for alskens og tanketumlerier. Sex eller ikke sex? Er det spørsmålet? Oppdagelsreise i indre og ytre dimensjoner.
Selv om selvmordsbomberne er på  allerten både i Afghanistan, Syria og Irak.
Sitronsommerfugler lever ennå i 'jordskokkjungelen'min. Den værste vepseria ser ut til å være over.
Nytelse med andre ord. Jeg hater veps, og særlig når de klenger sånn mot slutten.  
 
Indian 'sommår her sør' er verken sludder eller tull, men herlig kompensasjon for den  kulde og regn.
Så her gjelder det holde tunga i rett munn, nyte det værgudene tilbyr før veien fører lukt til h...... 
Les:
 Før mørketida, høststormer, tunge helseplager, frostnetter og snømåking og mørketidsnevroser setter inn. Det er noe med naturlovene, ikke sant. Heldigvis er det slik at det finnes lyspunkter midt på svarte vinteren her i landet, har jeg latt meg fortelle. At jeg må slutte de negative selvoppfyllende profetiene. Jeg biter stadig i tankene som ikke er med på paradigmeskifte ala romantika rundt snøkov og blest.  Helt overbevist er jeg ikke, sagt med enklere ord. Jeg jobber med saken, gjør det beste jeg kan. Det skal jo være godt nok, sier de vise.
 
I dag handler dagen om å nyte her og nå, benytte muligheten til å leve ut sommermennesket jeg ble født til å være midt på svarte vinteren.
41000 på Ytringsstedet. Er et brukbart tall for den som er halvung, ikke rosabloggende. Jeg har lite eller intet å tilføye i interiørdebatten. Den får andre stå for. Stuff til heimen er jeg ikke særs inspirert til å gå ut og hente rundtomkring. Her er stearinlysene for det meste nok. Mer enn nok. Hvor mange lass skal man kjøre til gjenbruk i løpet av et liv? Ikke sant! Men for all del: Hver sin last! De fleste har sitt, og jeg mangler slett ikke mitt. Blogge ja, og jeg reflekterer fortsatt rundt hva som er 'tråden' sånn dypest sett. Hvor finnes spørsmål og svar som definerer ei vosen dame, ja i særdeleshet ei singeldame på over femti. Som har levd lenge nok til å ha erfart at ingen sex er bedre enn dårlig pliktsex... Men, er det det som er spørsmålet så lenge man også foretrekker singelensomheten foran tosomensomheten. Fram renne svaret: Sex eller ikke sex, er så avgjort ikke spørsmålet !
 
Synnøve Sætrum