21 juli 2011

Sex er det eneste som selger, eller det er viktig å stokke ordene og holde tunga i rett munn...


Sex er det eneste som selger sier de som hevder å ha peiling på det.
Fru Singlesen får det mitt i fleisen.
 Avskjed på grått papir, om hun ikke nikker der ved kafebordet.
Fru Pinglesen er for en gangs skyld skråsikker i sin sak. 
Kanskje med et unntak : 
Ekte sjelelig smerte av typen som er så vond å skrive at utslettet står i de gule øynene mens kunsten skapes. Den kreative prosessen som ifølge myten bare er de store genier forunt.
Antakelig kan det noen ganger bli kronasjer av slikt. 
For da er det kunst, når det smerter.
Ikke noe feik altså. 
Kun: Udiskutable og ekte smerter...
Kanskje det var det han tok høyde for da han begynte skrivingen av kampen sin han der forfatteren som har gått i exil i Sverige? Han så noe der og bare gjorde det.
Smertefulle oppgjør med sin far godt ispedd sex han hevder å ha hatt med den uheldige eller heldige som måtte ha møtt ham på sin veg før han satte seg ned ved tastaturet. Nei, hun vet egentlig ikke hun. 
Dyneløfting kan i høyden være pirrende, men antakelig er Fru Singlesen for interessert i å være delaktig i denslags trim selv.
Titteskapteater kan fenge, men ikke akkurat den typen der.
Det er noe med det som skjer om og om igjen.
Hun tenker på VG og Dagbladet i helgene.
Alle råd og vink om hvordan man skal ha mest og best sex.
Hun mistenker alle disse 'undersøkelsene' som presenteres for dypest sett handle om det komersielle.
Eller er virkelig Verdens Gang det nye 'seksualopplysningstidsskriftet'?
Kanskje det er derfor hun mer en sjelden kjøper den blekka.
Dagbladet er ikke borte vekk det heller.
Overmettet blir hun, og trøtt og gjespete.
Nei, ikke snerpete. Nytter ikke med det gamle argumentet om at den som leser får se.
Ikke i denne sammenhengen.
Det er det med at det er viktig å stokke ordene og holde tunga i rett munn.

Synnøve Sætrum


God morgen!

God morgen 21.juli 11. Foto: Synnøve Sætrum


Har sagt god morgen til mine blomstrende Ipomoea Tricolor denne dagen.
Jeg glemte ikke et god morgen til alle de andre blomstene heller.
I år har vanningen vært utmeret, så det er frodige tider utenfor.
Høysommer, uten at jeg helt kan begripe vi er nærmere høst en vår.
En sommer er så flyktig, og jeg lengter alltid så intenst til den når den ikke er her.
Noen lengsel etter vinteren har jeg aldri. Jeg er glad i norske fjell og daler, det er ikke det. Skitur på glitrende føre kan være en opplevelse i riktig selskap, men nei, våren og sommeren er det ingenting som slår. Når det grønnes og skogen står ny i tusner av grønne nyanser er de aller flotteste øyeblikkene sett med mine øyne. Nå har trærne lik grønnfarge og naturens blå klokke er også i blomst.
Det sier meg at det snart stunder mot høst, så det er bare å nyte sommerdagene.
 Om 7-8 timer har den foldet seg sammen for godt, blomsten med soloppgangen i sentrum. Forgjengeligheten blir så tydelig for meg når jeg følger livsløpet dens hver eneste dag.
Alt er forgjengelig, også jeg. Men, akkurat nå er jeg, og det er jeg glad for.
 Leste noen blogger jeg følger denne morgenen, og fikk mine perspektiver.
Det kan være en fin opplevelse å gå over blogghimmelen etter vann. 
 Rett som det er får jeg andre perspektiver og innspill i dagen min gjennom dem.
Det slår meg stadig at en skikkelig blogg (med det mener jeg bloggene til skrivende mennesker... jeg er ikke så interessert i interiør og sånn..) er god lesning.
På en eller annen måte inspirerer tekstene, gir større perspektiver.

Nei, jeg får rive meg vekk fra virituelle tegn og bilder. Ut i virkeligheten. Første morgen med solstråler på all den tid. Så det er deilig å kikke ut. Kanskje man skulle luke litt i bedene før de gror over av intest vannet ugress. Den som har dagen får se. Nytes skal den i alle fall.
På en eller annen måte.