10 oktober 2012

INSPIRASJON





Hvor tar du den fra?
Hvor jeg tar den fra?
Den kom
Den er
Høsten med det grønne i...
Gult, brunt og grønt lauv.
Høst,
men likevel sommer.
Kjærligheten...
Inspirasjonen
alle våre dager.

Hvor kommer alt dette fra?
Fra tonene bortenfor ordene.
Lik sangene som endret verden
forandret du min verden...
Utholdelig uutgrunnelig uutsigelig.
Du har så mange ord, hvor kommer de fra?
Mange ganger meg og mange ganger deg.

Du.
En inspirasjon.

Medmenneske.
Gitt av nåde.
Frekvensene.
Lengselen.
Livet.
Det som fyller meg helt.
Beriker min sjel.
Metter mitt liv med mening.
Ingenting er som det som er allting.
Ingen hokuspokusgeometri eller faksfikseri.
Bare godt.
Hvordan greier du holde tråden så lenge?
Kjærlighet vel...
Skjønner du det virkelig ikke?
Den er tråden!
Synnøve Sætrum
























DET ER

 
 
 
Et og annet gyldent øyeblikk.
Møte et smil, motta ens varme, ane bunnløs glede i ansiktet ditt.
Klemmene som varmer.
Favntakene som nærer.
Trygt og godt.
Nært.
Det er hva lykke kan være.
Mennesket fyller alle tankene helt.
Titusener av ord.
Utallige indre bilder.
 Et kvantesprang svøpt i et sekund
En munn.
En arm.
Smilet ditt.
Stille elsker.
Det er hva kjærlighet kan være.
Et brød.
Ei bok.
Sokker.
Pute.
Pledd.
Varm suppe, og loff med smør.
Det er hva omsorg kan være.
Refleksjoner.
Forstand.
Latter.
Spøk.
Ert.
Uttfordringer.
Utvikling alle dager.
Det er hva vennskap kan være.
Lojalitet.
Raushet.
Frihet.
Lytte og se.
Be en bønn.
Gi...og få og få og få og få og få og få og få.
Det er hva å elske kan være.
 
Synnøve Sætrum