27 august 2012

HOLDNINGENE SKURRER

 
 
Jo da, "livet er som et rede som må bygges strå for strå"(sitat Yogi Bahjan).
Det henger på greip og mitt åpne sinn og reflekterte jeg vet det.
Time for time, dag for dag, kveld for kveld, natt for natt.
Jeg har ingen kontroll og vil heller aldri bli den gitt om jeg klamrer meg aldri så mye til den ene eller andre besettende ideen.
Fatalisme er ikke greia tenker jeg mens jeg gruer til vinter enda sommeren fortsatt er indiansk.
Det er urasjonellt  idet jeg glemmer å nyte det nuet jeg er så glad i.
Eller var det det at jeg fikk et vepsestikk på foten akkurat denne seinsommerettermiddagen?
 Enhver nytelse har en skygge av ulyst/ smerte i seg.
Himmelen er høyere, lufta klarere.
 Skogen 'brenner' ikke ennå, men seinsommeren bevrer over tidens avgrunn. Jeg forsøker etter fattig evne å omfavne nået, konsentrere meg om øyeblikket. Det eneste jeg har, men lykkes ikke helt.  Den indre støyen er for påfallende. Holdningene mine skurrer.
 
Synnøve Sætrum