Jeg har hatt en varm dag med vandring langs strendene, litt mellom boder og butikker i turistsirkusedelen av Ao Nang. I tillegg har jeg hatt flere timer kaffepassiar på verandaen til reisevennina før vi i det hele tatt kom så langt som til frokost.
Jeg plukker konkylier og skjell på stranda nå.
Snart skal jeg vaske og pusse og se hvilke av de små sydhavsskattene som blir med hjem. Er det forresten noen som vet hvor lang tid det tar for et skjell eller en konkylie å bli til?
Slikt tenker jeg på innimellom Av og til finner jeg fossiler også på stranda, og undrer meg over hvor gamle de kan være. Avtrykkene av små sjøstjerner lyser mot meg. De er fine. Med andre ord gjør jeg som best jeg kan med den tiden som finnes tilbake her. Oppdagelsesferdene er stort sett over tenker jeg. Plutselig så blir det nok. Man har reist og sett og gått og spist og snakket nytt nytt nytt så mange ganger at det holder for denne turen. Ingenlunde er det sånn i mitt liv at jeg ragger gatelangs absolutt hele tiden. Man kan ikke gjøre noe hele tiden, en må faktisk bare sitte der litt også. Fordøye. Tenke.
I dag var det veldig fjære og gjørmete vann, så bading ble det dårlig med. Havet er til tider varmere enn lufta inne på grunnene. Kjennes ut som et badekar. Blir ingen avkjøling andre steder enn på rommet med klimaanlegget. Dette er helt nye problemstillinger for meg i syden. Jeg har aldri noen gang opplevd sånn varme, heller ikke i de hetebølgene jeg har stått midt i i Hellas. Jeg har et par tre venninner jeg har vært sammen med på Rhodos som sikkert hadde taklet den intense heten mye bedre enn meg. For jeg har virkelig fått erfare at det er en grense for meg hvor varmen blir ubehagelig.
Akkurat nå kjennes det som et paradoks å tenke på at jeg kryper i ly for kulda heime på denne tiden, og her kryper jeg i ly for varmen. Jeg greier være ute sånn i gjennomsnitt fire timer om dagen,og absolutt mest i skyggen. Temperaturen har vist mellom 33 og 35 de siste døgnene. Luftfuktigheten har vært høy, og det ene spetakulære tordenværet har avløst det andre. Blir ikke mye nett og skriving av denslags. Mulig det er overtro, men jeg er litt redd for å sitte tilkoblet maskinen når det er sånn.
Fantastisk skue er det likevel. Denne kvelden skuet man 'diskoteket' fra verandaen. I går kveld var vi på brygga og spiste med lynene som underholdning langt ute i havet. Fantastisk å se på nedslagene. Strekene som lyser opp himmelen i brøkdelen av sekundene. Langt langt der ute. Det er så vidt man hører buldringen. I går kom det heller ikke noe regn, men i dag derimot....
Så her sitter jeg i senga. Avkjølingen står på.
Straks vender jeg meg inn i romanen en liten time før jeg sovner igjen.
Enda en dag i tropene er til ende.
Ha fortsatt fin søndag der hjemme.
Synnøve Sætrum
