Nå er nå det som før var siden...
Kofferten står halvt pakket.
Jeg er helt reiseklar.
Tankene raser ut av og inn i tiden.
"Evig nå", tenker jeg selv om det er det vanskeligste som finnes.
Å makte holde seg i øyeblikket når man står overfor ei lang reise er svært krevende idrett.
Går SAS konkurs? Blir det omkalfatringer i forhold til flyturen? Takk og lov er man forsikret og sånn... Men, nei jeg liker ikke denslags uttrygghet rett før avreise. Det kler min i utgangspunktet allerede svært manglende begeistring for flyturer heller dårlig.
Mest av alt handler det dog om at jeg har vært mer enn reiseklar hele siste måneden.
Mørketiden her i nord spiser biter av formen min, og alt i meg roper etter varme.
Tropene roper på meg, og jeg vet de kommer til å gi meg et sant svir.
Digitale signaler gjennom det enorme rom korter ventetiden...
I brøkdelene av sekundet reiser ordene oss i mellom fra ned til opp.
Anelser forskyvninger i bildet ja, selv om lyden er der.
Ekko... Fra den ene siden av jorda til den andre. Antakelig ikke mer enn man kan forvente.
Det er jo nesten mirakuløst som utviklingen har rast avsted. En har jo levd i en verden med bare en fjernsynskanal. Barne-tv til faste tider. Pompel og Pilt. Kruttrøyk.
Åhhhhhhh.. Særlig i min ungdom brukte jeg timer over sciens fiction-romanene.
Nei, ikke bare Bing & Bringsværd og Axel Jensen.
Rubbel og bit.Det meste som kunne oppdrives. En verdensomseiling under havet...
Telefon med levende bilder fantes før og, men bare i fiksjonen..
Fra verdensrommet eller hvorsomhelst.
Nå er nå det som før var siden.
Synnøve Sætrum
