18 juli 2011

Hakk i plata, men det er ok. Helt ok.

Foto: Synnøve Sætrum

Regnsus er godt å høre på.
En nydelig bakgrunnsdur her i huset akkurat denne kveldstimen.
Bruset er så sterkt at fuglene er stilnet helt, eller bare blitt vekk. De sitter vel å gjemmer seg så godt de kan. For det høljer, og jeg er takknemlig for å ha tak over hodet. Syndefloden, er det den som kommer? Straffedommen for et eller annet som har med klimatiske forhold å gjøre?
Eller er det bare det at jeg glemmer hvor ofte somrene er sånn også heromkring?
Jeg føler meg i alle fall sykt opptatt ( som de unge sier) av været for tiden,
og evner visst ikke gjøre noe konstruktivt med det.
Det kverner og kverner, og jeg henger på. Som om det var det viktigste på kloden.
Litt sliten blir jeg, venter på noe nytt under skyen, men nei. Ikke i dag.
Noen dager skulle vel antakelig gått unoterte hen, men ikke en gang det...
Hvis man kunne registrert denslags hjerneaktivitet herigården kan det hende det kom noen ...

God kveld Norge, USA, Nederland, Hellas, Coloumbia og Thailand.
Landene er med akkurat nå leser jeg. Jeg undrer hvem som sitter ved de andre skjermene.
Uansett så er det hyggelig.
Fire stater av dem har jeg frekventert, og satser på flere i løpet av året som kommer. Thailand vil jeg oppleve. USA også, om jeg fortsatt er verdig et visum...? Coloumbia vet jeg egentlig lite om, men hvem vet hva man skal kunne komme til å gjøre. Den som lever lever.

Sitter her og er takknemlig for bare å være. Det er ingen selvfølge. Jeg kjenner det vel på meg.
Noen ganger hender ting i ens nærhet, og perspektivet på menneskelivet fokuseres endel. Tenker på det der som er viktig. Som det å kaste det man har i hendene og hjelpe når en venn ber om det.
'Du kan ikke fly rundt og redde andre hele tiden', kom det vennlig fra en venn heromdagen. Slikt kan man ta med seg på omsorgskontoen. Balanse er antakelig noe å tenke på i så måte.
Det er sant at jeg ikke kan ordne opp i all urett i hele verden selv om jeg veldig gjerne ville gjort det. Men, jeg er ikke allmektig.
På den andre siden er jeg ikke totalt avmektig heller.
Språket er intakt. Orden renner av meg. I noen situasjoner stemmer det at ord bare er ord.
Men, i andre ikke. Hvor hadde menneskeheten vært uten det skrevne ordet?
Uten de delte tankene?
Jeg kan lære.
Jeg kan lese.
Jeg kan skrive.
Jeg kan fortsette å nevne saker og ting til det ikke er pip i meg mer.
Argumentene som sier 'sånn er det bare' er ikke gode nok. Legitimerer slikt urett ?
Nei.
Det gjør ikke det.
Det gjør ikke det.
Det gjør ikke det.
Det gjør ikke det.
Det gjør ikke det.
Det gjør ikke det.
Det gjør ikke det.
Det gjør ikke det.
Det gjør ikke det.
Nei.

Det tenker jeg her jeg sitter, hakk i plata, men det er ok.
Helt ok.
Hakk i takknemlighetsplata også.
Livet mitt er godt, om enn det er søkkvått utenfor.

Synnøve Sætrum

  
Den får rosa kant når det regner min Morning Glory for denne dagen...Fantastiske farger...


Postulater

Foto: Synnøve Sætrum

Mine damer og herrer:
Regnet har tatt litt fri, men skyene skygger fortsatt for den gule kula.
Det skal de etter sigende fortsette med hele uka. Om spåmenn og kvinner har rett.
Skulle jeg hevet på et lite sukk her? Eller kanskje et stort?
 Neida, det er ikke noe som heter dårlig vær, bare dårlig klær. Smeigesommere er kun et postulat. Jeg sier det høyt til meg selv. Trenger det inn? 
Det må innrømmes at jeg føler en viss ullen lykke ved å vite at jeg har tenkt meg en tur til solens øy litt utpå, og i tillegg har tenkt frekventere tropene til vinteren. Selv om her er et liv å leve en dag av gangen i mellomtida kjennes de fakta som beskyttelse for humøret mens slusene åpner seg.
Tror jeg hadde vært bra despo om så ikke var tilfelle. 
Siden jeg nå en gang er av typen værsjuk etter ei stund med for mye av det nevrotiske værslaget.
Ja, der var dagens status i den gata.
Skal ikke ramse status på all verdens elendighet, bare påminne om at bakteppet synes kronisk.
Millionene lider.
Mye, ikke bare litt slik undertegnede kan tas til inntekt for å gjøre denne morgenstunda 18. juli 11.
På Afrikas horn vandrer millionene på grunn av tørken.
De kunne mer enn gjerne fått noe av vannet, om jeg kunne gjort noe med været.
I så måte er sørgelig nok rettferdigheten kun et postulat.
Hvem kan forstå en million?
 Cameron reiser hjem for å rydde opp. Føljetongen går sin gang.
Vil hodene rulle, eller er det noe annnet som egentlig ruller?
Korrupte kronasjer eller no sånn?
Den som leser og hører nyheter vil se.Ting og saker åpenbarer seg.
Koreanstudier i regi av Krekar får igjen alvorlige konsekvenser sier ABC-nyhetene. Nærmere bestemt drapstrusler som han anmeldes for. Enda en gang. Han benekter som vanlig alt, og jeg klør meg i hodet av hele fyren. Jeg må bare innrømme jeg har vanskelig for å tro han sitter midt i komplottet. Egentlig trenger jeg heller ikke mene noe som helst om det.
Greit nok, men saken lyser i mot meg over "hele" nettet. Så jeg ser det jo.
 Det er noe med logikken til mullaen som ikke går i hop,
og det sier jeg ikke for å bli tatt til inntekt for Siv J. og hennes parti.. .
Bare ikke prøv å tilskrive meg denslags holdninger!
I Tvedestrand er kvinne funnet drept etter denne helga.
Så var Sørlandet igjen på kartet for denslags.
Ikke for det, hele landet er godt representert hva privatlivets ufred angår.
Medieoppslagene påminner om det hver eneste dag. Da jeg var ung, og det er lenge siden det, var slikt sensasjon som rystet langt inni sjela. Men, nå? Man leer så vidt på øyenbrynet.
Det er så mange ugjerninger, det er så mye sykdom og sult, og det er så mange kriger... 
Noen har sågar filmet en voldtekt utenfor Stortinget...
Man blir så overmettet på et vis. Kari Traa innrømmer hun har brutt aksjeloven. Vil det få konsekvenser tenker jeg, og glemmer det like fort. Inn det ene og ut det andre.
Jeg makter ikke engasjere meg helt.
Bare registrere postulater.

Synnøve Sætrum


PS... Nå når kvelden stunder til tenker jeg enda mer på dette, og noen ord av salige Ivar ...

DAGAR KOMA

Dagar koma, dagar fara,
utan kvild fer tidi fort.
Lenge tykkjest dagen vara,
endå er for lite gjort,
Vist eg ofte ottast må,
at mi gjerning var for små,
endå må eg takksam vera,
at eg noko kunde gjera.

(Ivar Aasen)