24 november 2012

En skjønner at en ikke skjønner...

 
 
Femti.
Jøss, jeg er fylt femti!
God utsikt både bakover og framover, som hun du vet synger.
Ikke at dagen var noe traume.
Tvert imot.
Den ble feiret flott og det i tropiske strøk til og med.
Ikke noe gedigent selskap, men så avgjort spesielt og stilig.
Jeg nikoste meg hele dagen,
og som ikke det er nok skal jeg feire også enogfemtiårsdagen i samme by.
Absolutt ikke noe å se mørkt på.
Det er utrolig mange fordeler ved å ha fått litt alder.
Jo, jeg synes det. Jeg gir mer blaffen. Har lettere for å konsentrere meg om det evige her og nå.
Styrer ikke med mye som var et styr for bare et tiår siden.Ubetydeligheter en ikke har bruk for.
Enklere å konsentrere seg om det som gjør godt i livet, og velge bort det andre.
Tenker mer at jeg ikke har tid eller krefter til krangling, intriger og handlegaloppen.
Hva skal man med så mye ting at de overtar?
Vi snakka om det i går, singeldamene som i snitt har litt mindre lass materielle ting enn de på samme alder som er to og har vært det de siste tretti år.
Jo, da jeg vet man kan sitte og si det når en slett ikke har tilgang på så mye dill og skvip.
At det for noen kan høres ut som fattigkvinnstrøst.
Likevel: Jeg forestiller meg at jeg kom til millioner gjennom Lotto.
Ville det bety at pengebruken kom til å handle om mye dyrere klær og designer ditt og datt?
Jeg mener: De er jo gode nok og vel så det de plaggene jeg allerede har.
Det samme gjelder stuff og staff...
Er jo ikke måte på hvor mye som finnes, og sikker mye mye mer enn jeg noen ganger kommer til å ane. Ikke sant? Når det blir snakket om å gjøre løfter om shoppingfrie år forstår jeg at jeg ikke har så mange penger som andre. Eller for ikke snakke om det tvprogrammet hvor tenåringen skulle forvalte familieøkonomien etter alt fast var betalt. Helt vanvittig.
For meg er det nesten tre månedsinntekter. Så....
En  skjønner at en ikke skjønner.
Men, det høres vanvittig ut.
Er det gjennomsnittet av den norske befolkningen?
Hvor mange år er det i så fall siden jeg datt av lasset og sluttet begripe landet jeg bor i?
Blir man lykkelig av å kunne shoppe helt ubegrenset?
Er det normalt at tenåringen får åtte tusen i lommepenger?
Jeg skjønner virkelig ikke dette.
Jeg reiser og lever på atskillig mindre i 'smilets land', så...
Uten at jeg på noen måte er så fattig som for eksempel menneskene i "Beasts of the southern wild" eller barnearbeiderne i Calcutta. Selv om økonomien får seg en kraftig knekk når servorør nummer fire må til pers, og registerreima skal skiftes. På den andre siden: Må jeg ha bil? Er det egentlig et totalt must for å leve det gode liv? Slike spørsmål stiller jeg meg mer og mer.
 
Femti ja. Det er i grunnen ingen stor endring fra å være førtini, og jeg kommer nok ikke til å merke forskjellen når jeg runder femti en. Men, jeg synes det høres litt rart ut.
Det er noe med at man høyst sansynlig er kommet over halvvegs, og at de jeg for et par tiår siden syntes var svært tilårskomne er unge.
Vi eldes jo alle sammen.
Men, det er rart.
I mitt indre finnes bilder av mange mennesker helt fra seks-syvårsalderen.
Ingen blir igjen der, om jeg i mitt hode reiser aldri så mye tilbake og fram i tid.
Såpass skjønner jeg, enda jeg ofte tenker på det jeg ikke skjønner...
 
Synnøve Sætrum
 
.

Burgunder virkelighetsblogg...


Foto: Synnøve Sætrum

He he.. jeg synes det er storvegs at her nærmer seg femti tusen sideoppslag på Ytringsstedet.
Kunne jeg aldri kunnet innbille meg da jeg begynte skrive denne typen tanketumlerier rundt verden og livets noen ganger skjeve og rette gang. En rosablogger ville vel bare uttrykket et overbærende fnys. Så vidt jeg har lest har sådanne over hundretusen oppslag i uka. Skjønner de tjener penger på reklame ja. Egentlig vet jeg ikke helt hva en rosablogger er og slår opp noen definisjoner.

Thomas Moen, som etter det jeg har funnet ut skal være en kjent blogger,definerer rosablogger som:
 ”Ei jente i relativt ung alder som bruker bloggen sin til å fortelle verden hva hun har på seg, hva slags sminke hun foretrekker, samt hvor kjedelig skolen er, da kun dette og ingenting annet.”
 Thomas Moen beskrives som "den kjente bloggeren".
Skal jeg gremmes over at han ikke er kjent for meg?
 Eller at jeg ikke leser noen rosablogger pr. definisjon overfor.
Kanskje blogg type Ytringsstedet kan defineres som burgunder virkelighetsblogg.
Skrevet av ei dame i sin beste alder. Undrende over livet, tilværelsen, politikken, filosofien og livet som sådan. Hun er helt uinteressert i interiør og hva slags klær og design for leiligeten.
Åndelige dimensjoner ved tilværelsen er mer saken her.
Derimot leser jeg mange andre, og koser meg med det.
Noen av dem anbefaler jeg også her.
Les litt på siden min så finner du fram til mer enn akkurat siste tekst.

Å dele tanketumlerier rundt mangt og meget på nettet er flott.
Fint å kunne føre til bloggs det en tenker på og står inne for i skrivende øyeblikk. Skal ikke beinhardt påstå at jeg fortsatt står inne for alt jeg har skrevet gjennom over syhundre tekster.
Det er umulig å huske, men noe problem er det ikke for meg. Livet er foranderlig, og det hender jeg skifter mening selv om jeg er over femti.Kan til og med om nødvendig innrømme at jeg tok eller tar feil. Mer enn en gang er det sider ved saker som man ikke har tenkt på. Naturlig for den som ikke er allvitende. Takknemlig, veldig takknemlig, for akkurat det.
 
Det er lørdag, og jeg er nesten i rute med all pakking til vinterens langtidsferie i Thailand. Ikke lenge til jeg igjen setter beina  i "smilets land". Om jeg gleder meg? Jaaaaaaaaaaaaaaaaaaa!!!
Kom gjerne nedover på besøk venner. Hua Hin og Chiang Mai er perler i verden. I det hele tatt så er det godt å være norsk i Thailand.Jeg skulle ville skrive en tekst om at jeg bare gleder meg til å komme av sted til varme, sommer og det ukompliserte gode og mye lettere livet.
 Det er ikke løgn heller. Selvsagt gleder jeg meg mer enn flyskrekken jo nærmere avreise jeg kommer.Men, det finnes metoder for å trappe ned denslags til et minimum også.
Sinnsrobønnen er fin for eksempel.

Men, nå er det lørdag og jeg skal kose meg med familiens helesminister.
Boxseren Castor med andre ord.

Castor i det grønne. Foto: Synnøve Sætrum