En skjønner at en ikke skjønner...

 

 

Femti.

Jøss, jeg er fylt femti!

God utsikt både bakover og framover, som hun du vet synger.

Ikke at dagen var noe traume.

Tvert imot.

Den ble feiret flott og det i tropiske strøk til og med.

Ikke noe gedigent selskap, men så avgjort spesielt og stilig.

Jeg nikoste meg hele dagen,

og som ikke det er nok skal jeg feire også enogfemtiårsdagen i samme by.

Absolutt ikke noe å se mørkt på.

Det er utrolig mange fordeler ved å ha fått litt alder.

Jo, jeg synes det. Jeg gir mer blaffen. Har lettere for å konsentrere meg om det evige her og nå.

Styrer ikke med mye som var et styr for bare et tiår siden.Ubetydeligheter en ikke har bruk for.

Enklere å konsentrere seg om det som gjør godt i livet, og velge bort det andre.

Tenker mer at jeg ikke har tid eller krefter til krangling, intriger og handlegaloppen.

Hva skal man med så mye ting at de overtar?

Vi snakka om det i går, singeldamene som i snitt har litt mindre lass materielle ting enn de på samme alder som er to og har vært det de siste tretti år.

Jo, da jeg vet man kan sitte og si det når en slett ikke har tilgang på så mye dill og skvip.

At det for noen kan høres ut som fattigkvinnstrøst.

Likevel: Jeg forestiller meg at jeg kom til millioner gjennom Lotto.

Ville det bety at pengebruken kom til å handle om mye dyrere klær og designer ditt og datt?

Jeg mener: De er jo gode nok og vel så det de plaggene jeg allerede har.

Det samme gjelder stuff og staff...

Er jo ikke måte på hvor mye som finnes, og sikker mye mye mer enn jeg noen ganger kommer til å ane. Ikke sant? Når det blir snakket om å gjøre løfter om shoppingfrie år forstår jeg at jeg ikke har så mange penger som andre. Eller for ikke snakke om det tvprogrammet hvor tenåringen skulle forvalte familieøkonomien etter alt fast var betalt. Helt vanvittig.

For meg er det nesten tre månedsinntekter. Så....

En  skjønner at en ikke skjønner.

Men, det høres vanvittig ut.

Er det gjennomsnittet av den norske befolkningen?

Hvor mange år er det i så fall siden jeg datt av lasset og sluttet begripe landet jeg bor i?

Blir man lykkelig av å kunne shoppe helt ubegrenset?

Er det normalt at tenåringen får åtte tusen i lommepenger?

Jeg skjønner virkelig ikke dette.

Jeg reiser og lever på atskillig mindre i 'smilets land', så...

Uten at jeg på noen måte er så fattig som for eksempel menneskene i "Beasts of the southern wild" eller barnearbeiderne i Calcutta. Selv om økonomien får seg en kraftig knekk når servorør nummer fire må til pers, og registerreima skal skiftes. På den andre siden: Må jeg ha bil? Er det egentlig et totalt must for å leve det gode liv? Slike spørsmål stiller jeg meg mer og mer.

 

Femti ja. Det er i grunnen ingen stor endring fra å være førtini, og jeg kommer nok ikke til å merke forskjellen når jeg runder femti en. Men, jeg synes det høres litt rart ut.

Det er noe med at man høyst sansynlig er kommet over halvvegs, og at de jeg for et par tiår siden syntes var svært tilårskomne er unge.

Vi eldes jo alle sammen.

Men, det er rart.

I mitt indre finnes bilder av mange mennesker helt fra seks-syvårsalderen.

Ingen blir igjen der, om jeg i mitt hode reiser aldri så mye tilbake og fram i tid.

Såpass skjønner jeg, enda jeg ofte tenker på det jeg ikke skjønner...

 

Synnøve Sætrum

 

.