29 februar 2012

En formiddag med pikk...

Foto: Synnøve Sætrum

Å være singel er lik at man kan være helt enestående, er ikke det flott?
Særlig på skuddårsdagen da alle dem som ikke er det har det så travelt med å fri til sine hjerters utkårede. Da slipper man slitet og spenninga. Man holder seg på den brede veg, og det helt uten noen som helst form for risiko. For slikt er jo en sjangse å ta!
Når man sier a har man jo mistet kontrollen over b liksom. Det kan i det hele tatt være litt skummelt med tap av kontroll noen ganger. Selv om det noen andre ganger er mer enn greit å slippe den.
Fløteskummingen kan være en saga blott før man har sagt kake, om du skjønner hva jeg mener?
Ikke det?
Tenk etter!

Fra gammelt av skulle man jo fri før man hadde strikka ferdig genseren til sin hjertens kjær.
Ellers kunne det spøke for hele sivilstatusen. Den som forble ugift var lite ansett. Om det er så mye mer anseelse ved singelstatusen i disse dager skal jeg ikke ha sagt noe bastant om, det eneste jeg vet er at det er flere av oss, og det går helt fint. Man kan til og med ligge helt uanfektet under et skyggefylt tre på ei tropestrand noen morgen- og formiddagstimer og ha mer enn nok med det. Riktig kjenne at live er godt samtidig som man føler seg i balanse med verden og alt rundt seg. Enda man er den eneste under treet som ikke ser paraktig ut. Det tenkte jeg på, og så kjente jeg godt etter og kom til at det var helt fint. Balanse er pr. min definisjon å ikke føle seg større eller mindre, bedre eller værre.
 Bare være den man er akkurat som man er. Enten man er her eller der.
Uten noen 'hvis bare' eller fånyttes sammenligninger med andre enn seg selv.
Ikke sant?

Foto: Synnøve Sætrum

Jo, når man er singel er man enestående.
Det er sant.
 Ikke sant?
Å være femti og singel betyr bare at man i tillegg til å være helt enestående har enestående erfaringer.
Også på skuddårsdagen på ei strand i sydhavet et sted. 
Er ikke det flott så vet ikke jeg.
 Å være singel betyr ikke at man ikke elsker.
Elsker opp til flere mennesker.
Vite at kjærligheten har flere sjatteringer enn hjertet.
At man kan elske så mye man vil og akkurat som man vil og når man vil.
Kjærligheten er ikke forbeholdt tosomheten.
Ikke er den underlagt skatteetaten heller, og takk for det.
Da hadde det vel blitt klasse 1 på meg.
Skjønner?
Det kan man grunne litt over under et skyggefult tre på stranda.
Så sendte jeg noen gode tanker til dem jeg kjenner kjærlighet for,
 og er glad jeg er fri til og evner det akkurat så mye jeg vil og orker...

Foto: Synnøve Sætrum

Men driftene da?
Kjødets lyster?
Behovene og sånn?
Slikt går jo fløyten når man er singel, eller?
Vel.
Noe er mitt og bare det.

Foto: Synnøve Sætrum

På den andre siden så hender det noen ganger, når man er singel.
Singel og kvinne på ei sydhavsstrand.
Da hender det man får sett manndomsprakt så det holder.
For det er nemlig ikke slik at det til enhver tid kan settes likhetstegn mellom ei kvinnes singeltilværelse og et liv uten pikk. Tvert i mot. Noen ganger er det akkurat det man tråkker 'til knes i' på sydhavsstranda. Man får en formiddag med pikk, og det helt uten følger av noe slag.
Jo, det er helt enestående å være singel!

Synnøve Sætrum

124 DAGER I THAILAND 'EN GANG I SKUDDÅRET'....

Foto: Synnøve Sætrum


Tropesoloppgangen vekket meg litt etter seks den 124. dagen i Thailand. Skikkelig flott å ha det sånn en gang hvert skuddår. Kaffekopp nummer to smaker godt den også. Jeg har bladd meg gjennom litt fjerne nyheter på ABC-siden. Sett videoer av sjeldne delfiner, bjørn som svinger staven og kollapsende boligblokk. Det er så mangt man kan bruke morgentimene til. Så må jeg innrømme at jeg ikke orket klikke meg inn på bildene av den nye svenske tronarvingen. Nettet gikk for tregt. Er slikt en majestetsforærmelse? Meget mulig det men jeg skal stå i det. Straks skal jeg ned og spise frokost og så blir det smurning etter alle kunstens regler. Beskytte huden mot sola, det er det naturlige. Særlig her omkring. Hva thaiene synes om oss europeerne mens vi sprader hvite og røde rundt på strendene er meg uvisst. Aparte er et ord som renner meg i hu. Tanke nummer to er at alle skal jo leve av noe, og da spiller det kanskje mindre rolle. Sola er i alle fall guden over alle her på kloden (hvis jeg er snill og ikke nevner kapitalen da...denne morgenen). I alle fall i masseturismens land. Kreftene som driver den er allerede nevnt. Alt har sin årsak og virkning. Sånn er det.

Om et par timer er jeg nok på 'holmane og skjærane' og bader så mye jeg klarer. Solinga blir noe sekundær om dagen. Jeg ligger konsekvent i skyggen... :-)
 Loangboatdag i dag.Siden det er så varmt i vannet må jeg utover til litt mer havstrømmer.
Ikke at vanntempen blir noe lignende Rhodos eller Norge,til det er sommertid i tropene for varmt. Skjønt det kalles visst bare vår her nå, men jeg har aldri opplevd noe så brennhett. Morgentimene er skjønne med temperaturer 'bare' som de aller varmeste Rhodos-dagene. Jeg sitter lenge i senga og drikker kaffe mens jeg tenker på hvor heldig jeg er. I løpet av denne tiden i Thailand har det jammen ikke vært mange nedturer.Ikke har det vært nevneverdige tumulter meg og reisefølget i mellom heller. I det hele tatt så har det aller aller meste gått over all forventning. Her i Ao Nang slutter jeg på et vis ringen sånn mentalt. Når jeg oppsummerer har jeg et uendelig billedgalleri for mitt indre. Hver eneste dag har på sitt vis hatt sitt høydepunkt. Selvsagt er noen minner mer stas enn andre. 124 dager stas er ei stund. Jammen har er jeg priviligert, og enda er det hele 17 dager tilbake før vi sitter i flykroppen. Dager det er all grunn til å se på gjennom det positive øyet. Bare nyte det som ligger her utenfor vinduene i gjestehuset.
Kjenner på meg at det er en fin måte å feire skuddårsdagen. Det kan i grunnen bare bli en sånn skuddårstradisjon det der siden tradisjoner og vaner er viktige ingredienser når man skal leve det gode liv. Hvilket jeg har til hensikt å skulle hver eneste dag.

Ha flott skuddårsonsdag!

Synnøve Sætrum