Denne oppblåsbare er som andre av den sorten. Holder trut. Foto: Synnøve Sætrum
God julaften i ut- og innland. Jeg er i førstnevnte for første gang i mitt liv, og synes det er litt trist og underlig. Her jeg sitter tenker jeg på at datteren min, resten av familien min, samt de nære vennene jeg er så glad i, ennå sover på den andre siden av kloden.
Jeg håper søvnen har vært utpåklagelig og at dere vokner med ro.
Ha fredelig og god julefeiring i 2011 alle sammen!
Det nærmer seg morgen, men det er bare veldig små barn som våkner rundt seks fulle av forventning til dagen som kommer. Først ble vi bedt om å legge oss igjen. Ikke så lenge etter fant julestrømpen. Jeg kan huske det fra min egen oppvekst. Jeg gledet meg sånn til julekvelden det gjorde vondt i magen. I jula kom bestefar med toget fra Oslo, og bare det i seg selv var spesielt. Jeg var veldig glad i min morfar. Hos oss var julaften til for barna, og jeg har ikke et eneste vondt minne fra den. Privilegert er den som bare har gode minner fra den viktigste familiehøytiden i Norge. Juletradisjonene er sterke i min familie, så det er veldig rart og ikke skulle være sammen med alle sammen. Ha fredelig og god julefeiring, som alltid!
Denne formiddagen skal jeg 'bare' ha bade og mosjonstur langs Kamala Beach.
Blir siste gangen også, for i morgen formes vegen videre her i landet som fortsatt smiler til meg.Nytt rom er booket i Hua Hin, og de følgende bad blir i Siam-bukta. Har hørt at vannet er kongelig rent der siden Kong Bhumibol Adulyadej, Rama IX av Thailand bruker stedet til feriering.Reisehåndbøkene omtaler den farne fiskerlandsbyen med mange godord. Så vil det se om det stemmer, forutsatt at man styrer unna de værste turistfellene.
Det beste er høyst sannsynlig godt nok. I hope!
I kveld skal vi på sirkus som svært så alternativ markering av julaften. Vi har betalt flesk(det nærmeste jeg kommer ribba denne jula) for å oppleve ‘Phuket Fantasy’ som showet kalles. Der skal det være halsbrekkende akrobatikk uten noe sikkerhetsnett, samt titalls elefanter på scenen. Elefantene har draget på meg og er antakelig hovedmotivasjonen for å ta seg ut på slikt denne julekvelden. Man skal jo alltid leve som den man er der man er. Jeg gleder meg som det lille barnet jeg er på innsida når slikt er i gjære. Det blir velsigna å slippe «julesirkuset» en del rett så beduggede mennesker fra landene i det høge nord steller i stand. De gjør så godt de kan for å opprettholde myten om Ola Dunk og Svenske Synden. Hva russerne har for kallenavn mens de raver innbitte rundt vet jeg ikke. Men de opptrer som oftest i brautende flokk. Finnene synger i det minste karaoke og danser tango. Det var altså noen som drakk jula inn så det holdt denne natta. Lille Kamala Beach ble plutselig spetakkel Kamala takket være alle i hop. Jo da jeg høres ut som tante Sofie, men det er greit det. Jeg har aldri forstått vitsen med å reise jorda rundt for å gå på fylla, den kan man jo like godt ta heime i sofaen eller noe. Langt fra folk mens en klør seg både foran og bak… Jeg håper i alle fall de tar det litt roligere denne kvelden slik at alle barna som også er her kan ha det litt trivelig. Både gode og dårlige gjerninger fester seg i barnesinnet til evig tid. Det vet alle som er foreldre, og alle som har kommet i skade for å feile overfor sine søte små sjeler. Sår og anger har kun det til felles at de gir arr, men den store som handler bærer ansvaret, aldri den lille som såres.
Juledekorasjon i Kamala. Foto: Synnøve Sætrum
Det nærmer seg morgen, men det er bare veldig små barn som våkner rundt seks fulle av forventning til dagen som kommer. Først ble vi bedt om å legge oss igjen. Ikke så lenge etter fant julestrømpen. Jeg kan huske det fra min egen oppvekst. Jeg gledet meg sånn til julekvelden det gjorde vondt i magen. I jula kom bestefar med toget fra Oslo, og bare det i seg selv var spesielt. Jeg var veldig glad i min morfar. Hos oss var julaften til for barna, og jeg har ikke et eneste vondt minne fra den. Privilegert er den som bare har gode minner fra den viktigste familiehøytiden i Norge. Juletradisjonene er sterke i min familie, så det er veldig rart og ikke skulle være sammen med alle sammen. Ha fredelig og god julefeiring, som alltid!
Blir siste gangen også, for i morgen formes vegen videre her i landet som fortsatt smiler til meg.Nytt rom er booket i Hua Hin, og de følgende bad blir i Siam-bukta. Har hørt at vannet er kongelig rent der siden Kong Bhumibol Adulyadej, Rama IX av Thailand bruker stedet til feriering.Reisehåndbøkene omtaler den farne fiskerlandsbyen med mange godord. Så vil det se om det stemmer, forutsatt at man styrer unna de værste turistfellene.
Det beste er høyst sannsynlig godt nok. I hope!
I kveld skal vi på sirkus som svært så alternativ markering av julaften. Vi har betalt flesk(det nærmeste jeg kommer ribba denne jula) for å oppleve ‘Phuket Fantasy’ som showet kalles. Der skal det være halsbrekkende akrobatikk uten noe sikkerhetsnett, samt titalls elefanter på scenen. Elefantene har draget på meg og er antakelig hovedmotivasjonen for å ta seg ut på slikt denne julekvelden. Man skal jo alltid leve som den man er der man er. Jeg gleder meg som det lille barnet jeg er på innsida når slikt er i gjære. Det blir velsigna å slippe «julesirkuset» en del rett så beduggede mennesker fra landene i det høge nord steller i stand. De gjør så godt de kan for å opprettholde myten om Ola Dunk og Svenske Synden. Hva russerne har for kallenavn mens de raver innbitte rundt vet jeg ikke. Men de opptrer som oftest i brautende flokk. Finnene synger i det minste karaoke og danser tango. Det var altså noen som drakk jula inn så det holdt denne natta. Lille Kamala Beach ble plutselig spetakkel Kamala takket være alle i hop. Jo da jeg høres ut som tante Sofie, men det er greit det. Jeg har aldri forstått vitsen med å reise jorda rundt for å gå på fylla, den kan man jo like godt ta heime i sofaen eller noe. Langt fra folk mens en klør seg både foran og bak… Jeg håper i alle fall de tar det litt roligere denne kvelden slik at alle barna som også er her kan ha det litt trivelig. Både gode og dårlige gjerninger fester seg i barnesinnet til evig tid. Det vet alle som er foreldre, og alle som har kommet i skade for å feile overfor sine søte små sjeler. Sår og anger har kun det til felles at de gir arr, men den store som handler bærer ansvaret, aldri den lille som såres.
Av skade blir blir man faktisk ikke annet enn skadd. Punktum!
Det skrevne ordet er som ringer i evighetens sjø tenker jeg.
I alle fall alle som er skrevet på pergament eller papir.
Hvordan det vil gå med milliarder tegn på i cyberens store univers er kanskje en annen sak.
Skrevne ord ja, men dog bare 1010100101100001010 osv., i den uendelige rekken kombinasjoner.
I alle fall var det det vi lærte i «Basic» i riktig gamle dager lenge før den personlige datamaskinens tid. Vi lærte til og med om noen unge menn som hadde satt seg fore å lage noe slikt, men læreren nærmest harselerte over det som den gangen ble betegnet som rene galskap. Å kunne snakke og se hverandre fra ulike universer fantes kun i fiksjonens verden. Jeg leste så øyet ble stort og vått. Drømte og drømte. Tok forresten ikke adjunktens ord for helt god fisk. På skolen lærte jeg også å stille spørsmål ved autoriteter. Heime og for den saks skyld. Demokratisk skolering fungerer sånn, men det er tanker for en annen tekst en annen dag.
Nå skal jeg ut og nyte julebadet i det store Stillehavet!
Så får dere andre nyte nøttene til Askepott og etter hvert Sølvguttenes klokkeklare sang.
Morgentur ved Kamala Beach. Foto: Synnøve Sætrum
Om et par timer skal jeg snakke med familien min på Skype, og står naturloven om den gode Karma oss bi blir bildet krystallklart og lyden likeså. Det blir så jeg nesten kan lukte juleribba. De utrolige fiksjonene er realiteter julaften 2011. Akkurat det gleder jeg meg veldig over her i østen.
