29 april 2013
SOM INGENTING
Når vi treffer hverandre på gata skynder du deg alltid forbi
Som ingenting
Du sier du er takknemlig for stillheten mens du kjenner langs kantene av ansiktet mitt.
Jeg uttrykker ikke lenger noe annet enn det jeg er. Aldri mer framtredende på det jeg aldri kan stå inne for, det jeg aldri har vært. Omsorgen og kjærligheten som mangler uroer meg.
Det kjennes som om du har stengt igjen, trukket deg ut og vekk i en annen verden.
På det stedet jeg ikke slipper inn. Aldri noen sinne. Aldri er lenge.
Jeg legger merke til det, at du holder ekstra hardt rundt meg og sier jeg bare må løpe.
Det sier du ja, som om ingenting hadde hendt. Som om alt bare varer.
Du sier du klippet håret for å kjenne tiden bevege seg, og jeg forstår hva du mener.
Jeg kikker på det grå mot hodeskallen og tenker på lokker som falt. Var du lys eller mørk?
Nå er du grå mot de klare øynene. Selv savner jeg lokkene mens tiden går.
Til neste år er du som før, sier du.
Ingenting er som før. Det kan det aldri bli. Alt henger i en tynn tråd, og vi følger bevegelsen.
Jeg er sikker på du er klar over meg, men ikke vil komme meg i møte.
Ikke tilfeldig, ikke i evighet. Hjertet mitt forandrer seg aldri.
Til neste år skal du se, sier du.
Jeg gråter stille tårer igjen. Det hender for ofte.
Jeg ser på kroppen din når du går, innbiller meg at vi samtaler og at jeg kan forklare deg hvem jeg er. Eller ikke er her jeg er.
Men
Når vi treffer på hverandre på gata skynder du deg alltid forbi.
Synnøve Sætrum
Etiketter:
100 med islett av lyrikk...,
Dagen i dag,
Dedikerte tekster,
Ensomhet,
Erotiske linjer,
For meditasjonsøyeblikket...,
Frykt,
Kjærligheten,
Klara etterpåklok har talt...,
Krenkelser
Abonner på:
Innlegg (Atom)