01 januar 2014

GOOD 9 AT HOME: SAWADEE PEE MAI ! HAPPY NEW YEAR ! GODT NYTTÅR !

Good 9 at Home, Rawai Beach, Phuket, 1. januar 2014


God morgen og god kveld 2014.
Rawai Beach fortsatt. Det suser i trærne.
Fasadene her er like grønne som naboens er rosa.
Fredelige timer, og det gode liv i tropene.
Det er nedtelling snart. Skal forlate dette fine lille stedet.
Kanskje kommer jeg aldri tilbake, eller kanskje blir det snarlig gjensyn.
Det vet jeg ikke pr. nå. Etter å ha lagt på vinden i snar tre måneder kjenner jeg en liten kime til nysgjerrighet. Lyst til å ta andre turer, kikke på andre land her i området. Jeg googler og leser og småplanlegger. Litt engstelig ennå, men jeg vet noe om å samle mot i takt med planlegging.
Den som lever får se, og jeg satser på å bli den eldste med alle mine utfordringer.
Jeg har vært her hos de skjønne menneskene på Good 9 at Home over halve tiden.
Ei drøy uke igjen, og så er det nordover til Chiang Mai med bare tolv- fjorten grader om natta og kvelden. I grunnen kjenner jeg at det blir deilig med hettejakke og dongeri.
Noe slikt har jeg ikke vært i nærheten av siden 10.oktober 2013.

Lett hysteri ja... og det syntes utenpå sammen med all svette og latter. Det er ingen spøk i trafikken her.
Uten hjelm og i det hele tatt thaimaner... 31. desember 13.
Foto: Applerich Oppa
 

Jimmi og Applerich... Foto: Synnøve Sætrum


Ja, det var første egofokusering. Lett når en gjør opp status for et år. På mange måter har dette året vært et av mine beste.Som kjent har jeg fått fingeren ut og tatt fatt på noe jeg har drømt om lenge. Reisebrev fra Thailand igjen. Foreløpig er jeg ikke kommet meg lenger, men det er helt greit. Her sitter jeg og ruger ut noen planer om hvordan jeg skal reise i Europa til våren. Kjenner på at jeg er norsk, og europeer først og fremst. Noen blir boende i Thailand, uten at jeg akkurat pr. nå kan tro jeg er en av dem. Som jeg har skrevet og sagt til det kjedsommelige: Sånn uti mars en gang blir det alt for varmt for meg. Og der oppe på kloden blir det vår og sommer, så det trekker.
Middelhavet er for meg det vakreste havet på jorda.

 Noen har ønsket meg veldig lykke til, vært glad på mine vegne og uttrykket at de savner meg.
Jeg takker for alle de menneskene, at jeg har noen som er glad i meg sånn som jeg er.
Folk å komme tilbake til ved vegens slutt. Flott familie, bunnsolide venner. Takk for at dere finnes alle sammen i familien. Alle dere som er det ubetalelige i tilværelsen min. Om jeg er langt borte er dere likevel nært meg hele tiden. Tenker tanker hver eneste dag.
Varme, raushet, omsorg, sannhet, latter, smil og noen tårer.
Jeg takker for alt dere har gitt meg i 2013.

 So far, so good.

Samtidig har det vært mye alvor i 2013.
Jeg har mistet ei venninne brått og i meningsløs sykdom.
Da juli var på sitt varmeste var vi mange som fulgte henne til det siste hvilestedet.
Vi var jevngamle hun og jeg. Sjelevenner på den samme kursen i mange år.
Livet mitt ville vært fattigere uten henne. Jo det var uendelig trist.
 Og selv om ikke kontakten var den aller beste de siste par årene av livet hennes er det vanskelig å helt godta at det aldri kan gå an og ta en telefon mer. Aldri flere timer med fiskestanga.
Ingen måltider, eller samfunnsdebatter. Litteratursnakk og sjebbepreik. Kino, teater, måltider og åndelighet. Turer i skog og mark. Sykkel og bil. Indre Agder rundt. Fjellturer og så videre og så videre. Oppriktighet og samhold forsvinner med døden. Den er stille, og endelig.

2013 har så til de grader understreket at en dag er det slutt.
Flere andre venner kjemper mot livstruende tilstander. 
Kreften er kommet inn for alvor i omgangskretsen. 
Noen får vite det er kort tid igjen på jorda, andre blir friske. 
 Kreftsykdommer kan være nådeløse. Ikke at ikke andre typer alvorlig sykdom er det, om de er aldri så sjeldne. Uansett: God bedring i 2014 dere. Sender en ekstra god klem herfra.



1.januar 2014

1. januar 2014.
Jeg ønsker et nytt år velkommen.
Nyttårsforsetter?
 Nope.
Satser på å være en pilegrim i året som kommer også, og det kommer til å gi mange inntrykk og opplevelser. Skrive det jeg greier skrive, og eller fylle dagene med så mye mening jeg bare kan.


Rawai. Foto: Synnøve Sætrum

Viking(innen) la seg halv tre, for det var happy-new year i natt.
Veldig seint til å være meg. Tre kruttsterke kopper kaffe sånn rundt klokka ni gjorde susen. Ellers hadde jeg nok sovet fra smell og lykkens ballonger i natta. "Rawai landing pier" viste seg å være et utmerket sted for møte med 2014. Sawadee pee mai. Godt nyttår.

 Denne dagen blir nok en av dem i sakte kino.
Akkurat nå er det allerede så varmt utenfor at den trøtte har lagt seg i hi.
Er returnert til senga etter kaffe, kinesisk smultring, tre thaispesialiteter, en fingerbanan og på nattbordet finnes to miniatyrappelsiner til skrelling.
Sodaen er åpnet og jammen står der litt av en cola zero fra i natt.
Akkurat nå hører jeg Tunein radio. I det fjerne hører jeg stemmer.
Noen sitter i den dype skyggen og snakker over frokosten.
 Ikke bare meg som var sein denne dagen.
Alle verdens digitale radiokanaler tilgjengelig på skrivebordet.
Jeg må si jeg begeistres for teknologien, og at noen unge damer lærer meg noen av mulighetene.
Suger ikke alt fra eget bryst her uti den digitale tidsalder.
Åttitallet "ruler" og tordenen ruller med Garth Brooks.
Utenfor er det bris og sola skinner fra skyfri himmel.
Det er virkelig et godt nytt år til verden dette.
Jeg kjenner jeg elsker livet akkurat her og nå.
Deilig å kunne velge ei trygg myk seng og stable seg med puter i ryggen.

Nyttårsaften 13  Foto: Applerich Oppa


Hjemme i Skandinavia sover alle de menneskene jeg liker å være sammen med.
De jeg er gladest i.
Sånn er det.
Likevel følte jeg meg langt fra ensom i går kveld.
Rose tok meg med på pub, og mopedtur i Thailand...
Jeg ble både ganske svett og lett skaka.
Jammen er det mange som kjører uvettig om hun ikke gjorde det.
Etter hvert så jeg også at de fleste setter seg bak rattet etter å ha tatt seg noen øl eller en og annen hikkas eller fem. Jeg telte ikke den enkeltes konsum, bare konstaterte. Så mopedkjøring er ikke noe for meg, selv om det var en opplevelse... Ansiktsuttrykket ser ganske vilt ut, ikke sant?

 Nyheter leser jeg. NRK melder at det var rolig overgang til nytt år i Norge.
Fyrverkeriet i Oslo var vakkert.
Ok helt idyll kan det ikke ha vært alle steder.
Noen omkom i bilulykke, og en og annen veivet med kniv.
En annen ble pågrepet etter skyting i et hus.
Hvorfor må man gripe til våpen?
Hva er det som skjer?
Skjer stadig vekk mener jeg?
I verdens beste land...
Skurr. Skurr. Skurr.
 
Fyrverkeri er vakkert.
Pump og prakt.
Men jeg leser om elendigheten i Sør-Sudan.
Tenker på krisen i Hellas som er det andre landet i hjertet.
Noen ganger tenker jeg på å leie noe for lang tid, veldig lang tid et eller annet sted i det fantastiske landet jeg oppfatter Hellas som. Krise eller ikke krise. Smog er et problem leser jeg, men det skyldes fattigdom og krise påført vanlige folk av kapitalens spekulanter. Sånn er det.
Troikaen og de andre vil stramme til enda mer.
Det skrives at pengepampene krever enda flere innstramninger som vil kaste titusener på gata.
Var det noen som sa pengemakta er snill?
Noen som ønsker seg samme blå-brune tilstandene i Norge?
Det skal bli spennende å høre hva hun sier sjefen for de blå-brune.
Hva som kan ventes i 2014 for alle i Norge som allerede sliter?
Tviler på det kommer noen oppmuntrende meldinger...
Jeg er faktisk urolig og redd for å miste livsgrunnlaget.
Ser de blå-brune tilskriver slike som meg skylda for hva som måtte være galt...
Og politikerne som har vært for fordeling av godene nærmest som skadedyr.
Enkelte blå-brune analyser sier oljeeventyret har vært ødelagt fra starten av fordi politikerne ønsket den skulle bli mange til godet i stedet for noen få milliardærer.
Om jeg tøver? Nei da.
Les noen finansanalyser og se. Selvsagt kommer her noen spissformuleringer fra mitt tastatur. Ytringer i fred og fordragelighet. Jeg oppfordrer verken til vold, statskupp eller annet.
Bare sier det jeg mener jeg ser. Noe er kanskje "sannheter", annet høyst subjektive opplevelser.
Det er lov å la være lese om en ikke liker det.
Her er ingen lesetvang eller prosjekt indoktrinering.
 
 
Utsikten fra senga 1. januar 2014  Foto: Synnøve Sætrum
 

Grunnlovsjubileum i Norge 2014.
Kanskje jeg må sørge for å være heime til feiring på 17.mai?
Eller om jeg ikke er det feire der jeg er. I ei sjømannskirke eller på en eller annen tilstelning. Nordmenn ute i verden markerer hvor de kommer fra.
Jeg er medlem av det norske samfunnet.
 I Hua Hin finnes foreningen "Nordmenn i Hua Hin", og der er jeg også medlem.

Hmmm... Nå vet jeg ikke om det er sammenheng her i denne teksten.
Det får våge seg. Jeg ønsker meg i alle fall mer vennskap, samtaler, omsorg, kjærlighet, musikk, kultur, opplevelser og at vi snakker med hverandre i stedet for å gnage om fasadene. Det er jo bare skallet likevel. Hva finnes innenfor? Hvem er vi? Hvor går vi?
Livet blir kortere og kortere. For meg virker det helt bortkastet med totalfokus på det ytre...

---------

Jeg snakket på Skype med min søster.
Hun hadde hatt kjøttkaker her om dagen.
Det tenker jeg på, og at jeg vil ha lutfisk når jeg kommer hjem igjen.
Ble plutselig hol på europeisk/norsk mat.
Så beina svingte rett inn på en fransk restaurant hvor jeg fikk frikassé.
Det var himmelsk.

Fransk frikasse Foto: Synnøve Sætrum


Jo verden går videre, og enn så lenge og klokka halv elleve.
 Det er på tide å sovne.
Tusen takk for alt delt i 2013.
Jeg tar meg en nyttårsblund.
God morgen og god kveld Norge...

 
Good 9 at Home, Rawai Beach, Phuket, 3. januar 2014
 
Organisering må til. I dag har jeg sendt hjem kilovis med klær, sko og elektriske ledninger og duppeditter jeg ikke bruker. Flytter meg nordover i Thailand om bare noen dager, og jeg vet av erfaring at jeg ikke trenger helt den samme garderoben.
Bussbilletten er kjøpt. De grønne VIP-bussene er supre og relativt rimelige sammenlignet med fly.
Dessuten er det ikke noe som haster. En lang busstur inneholder tid til refleksjoner og ettertanke. Det er noe med å få hodet med på at jeg faktisk flytter meg over store avstander. 21 timer tar det.
 
Yanui Beach halv ni om morgenen. Foto: Synnøve Sætrum
 
2.januar gikk til strandliv og grilling. Først alene ved Yanui ennå en gang.
Skjønt alene og alene. Det blir temmelig stinn fult der nå. Høysesongen gir mer mennesker enn idyllen kan greie å ta unna. Helt riktig å fjerne seg fra strendene nå.
Eventuelt vende tilbake uti mars når alt har roet seg.
Gårdagen hadde også en kveld.
Grilling på thai.
Det var fantastiske timer og et langt måltid.
Blir mer og mer begeistret for all denne maten med smell i.
 


 
Jo 2014 er godt i gang. Jeg konstaterer at jeg ikke er ensom.
Det vil ta ei stund før hungersnøden setter inn.
Ørkesløshet tror jeg neppe blir problemet i dagene som kommer.
Denne fredagen hviler jeg skinnet som fikk seg et lett rødlig preg.
Skulle jeg komme til å kjede meg får jeg tenke som Anne-Grethe Preus og Kongen:
"Kjærligheten er et sted å feste blikket "...
 
Størst av alt er jo den.
 
Synnøve Sætrum
 
 
 


SAWADEE PEE MAI ! 
HAPPY NEW YEAR !
GODT NYTTÅR !