Noen ganger er synes virkeligheten som planken på ei rolig rennende lita elv.
Solskinn i speilet, fuglesang i trærne. Drypp fra en og annen tegner ringer i overflaten.
Kjerringa, som for øvrig er en hedersbetegnelse, har kontroll og padler lett og glad i veg.
Flyter, nyter. Nyter, flyter.
Andre ganger flekker understrømmene tenner.
Madam, som også er en hedersbetegnelse, har slett ikke kontroll. Hun beint ut sliter.
Ingen inne på bredden slenger ut ei nødline.
Verden er sorte dyp og tomme kratt.
Og den hælvetes regjeringa vi har nå...
Tankene tærer, angsten stempler ubrukelig i alle roller.
Du ditt menneske !
Utradisjonell der du ikke står i hjemmet og føder barn eller nystekte hveteboller.
Næmen...
Det er da tiår på tiår siden den gang kvinnen var sånn, visler de i buskene.
Himlinger og latter i alle ansiktene.
Kom nå ikke trekkende med det der igjen, din feminist, du ror for langt!
Nei !
Hun sitter langt ute i verden med fingrene godt stukket ned i bakken.
Kjenner etter. Reflekterer. Omdefinerer.
Hvordan leve sitt eget liv uten at andre lider overlast?
Ei mor, datter og søster alle sine dager kjenner kjærligheten.
Konturene av elskerinne og kjæreste anes der framme et sted langs veien.
Vennskap synes enklere, tydeligere med sine klare stunder i sine timer, dager, uker, måneder og år i tillit, ro og intimitet.
I motstand sildrer tankene sine egne veger.
Individualitetens pris er lik frihetens.
Hun ønsket seg et firkantliv, men fikk en drøm som livsfordriv...
Ja !
Synnøve Sætrum
Ja og så legger jeg ved et par koblinger til saklige apropos fra siste dagene...
http://www.aftenposten.no/meninger/Kroppen-er-den-nye-sjelen-7418582.html#.UuBWT4WBIAY.facebook
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Landsbydommeren-i-India-Straffen-er-gjengvoldtekt-7443745.html#.UuEGm4Pd4Qy.facebook
Kjerringa, som for øvrig er en hedersbetegnelse, har kontroll og padler lett og glad i veg.
Flyter, nyter. Nyter, flyter.
Andre ganger flekker understrømmene tenner.
Madam, som også er en hedersbetegnelse, har slett ikke kontroll. Hun beint ut sliter.
Ingen inne på bredden slenger ut ei nødline.
Verden er sorte dyp og tomme kratt.
Og den hælvetes regjeringa vi har nå...
Tankene tærer, angsten stempler ubrukelig i alle roller.
Du ditt menneske !
Utradisjonell der du ikke står i hjemmet og føder barn eller nystekte hveteboller.
Næmen...
Det er da tiår på tiår siden den gang kvinnen var sånn, visler de i buskene.
Himlinger og latter i alle ansiktene.
Kom nå ikke trekkende med det der igjen, din feminist, du ror for langt!
Nei !
Hun sitter langt ute i verden med fingrene godt stukket ned i bakken.
Kjenner etter. Reflekterer. Omdefinerer.
Hvordan leve sitt eget liv uten at andre lider overlast?
Ei mor, datter og søster alle sine dager kjenner kjærligheten.
Konturene av elskerinne og kjæreste anes der framme et sted langs veien.
Vennskap synes enklere, tydeligere med sine klare stunder i sine timer, dager, uker, måneder og år i tillit, ro og intimitet.
I motstand sildrer tankene sine egne veger.
Individualitetens pris er lik frihetens.
Hun ønsket seg et firkantliv, men fikk en drøm som livsfordriv...
Ja !
Synnøve Sætrum
Ja og så legger jeg ved et par koblinger til saklige apropos fra siste dagene...
http://www.aftenposten.no/meninger/Kroppen-er-den-nye-sjelen-7418582.html#.UuBWT4WBIAY.facebook
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Landsbydommeren-i-India-Straffen-er-gjengvoldtekt-7443745.html#.UuEGm4Pd4Qy.facebook
