18 juni 2011

Snuen under armen og nesa i bind...


Ferieminne på tvers. Foto: Hege Sætrum


Yr sier regnbyger utpå dagen. Jeg kunne tenkt meg varm gresk sol i stedet, skal glatt innrømme det.
Men, har man bil og det er EU-kontrollår med påfølgende reparasjoner får man bli hjemme.
Sånn er det med den saken. Lukter godt, smørbukksodd, tenker merkeverkstedene.
Koster flesk tenker jeg, og kan ikke annet enn å åpne den ellers så slunkne pungen.
 Slik er livet; rykk tilbake til start på kontoen.
I alle fall for oss som ikke kjenner igjen det der med å rulle rundt i pengebingen, eller være med på
kjøpefesten og rentefesten hvor "alle de andre" norske befinner seg.
Ja, for det står jo stadig så i diverse presse, så da må det jo være sant?
Det er bare meg/oss det er "noe galt med", ikke sant?

Nei, jeg får snyte organet mitt i ansiktet. Sommersnuen er hard i år ja. Det kommer nok av manglende sol og sommer. Man så glimtet der i april, men den kommer liksom ikke ordentlig i gang dette året. Forkjølelsen får jeg satse på den gir seg snart. Bla i flotte feriefotografier fra det fineste ferielandet i verden kan jeg også gjøre. Drømme om fordums timer ved Egeerhavets bredder, og glede meg til det som skal komme litt utpå høsten.  Akkurat her og nå kan man jo alltids være takknemlig for å ha tørkepapir, og jeg kunne jo hatt et uhelbredelig onde værre enn Diabetes2 i tillegg. Alltid noe å være takknemlig for. Det handler bare om fantasi og perspektivet. På den andre siden så er det jo sånn, at selv om naboen har en værre lidelse gjør det likevel vondt å skjære seg i fingeren. Likeså er det slik at selv om naboen ruller rundt i pengebingen, feirer rentefesten og kjøper seg nesten til døde er det like tombola på kontoen til undertegnede.
Eller for den saks skyld :
Det finnes millioner på millioner som ikke har noen bankkonto og tømme i det hele tatt.
Folk lever sine liv helt uten!
Det hender til og med de smiler og danser og bryr seg om det vesentlige i livet likevel.
Akkurat det kan jeg også gjøre tenker jeg.
Være til stede i mitt eget liv. Det handler jo til syvende og sist om det. Jeg snyter meg ergo er jeg. Ut i tilværlsen skal jeg med snuen under armen og nesa i bind.
Lotto-kupongen skal leveres. Det er lørdag, og hvem vet.
Min tanke er fri, og det er ennå ikke forbud mot å rulle rundt i dagdrømmer.



Synnøve Sætrum