KJÆRLIGHET

 

 

Så møtte jeg deg,

som hadde mot til å se.

 

Uten å gjøre vondt

krenke

eller mane

rasende bitterhet

 

Så møtte jeg deg,

som så at jeg var trøtt.

Trøtt av å stå med

ryggen mot veggen.

Trøtt av å være alene

med tankene i og om verden.

 

Ikke ensom mer...

Er det mulig?

Skulle jeg få begynne fra begynnelsen?

Vakkert, vart, vemodig.

Krevende, klok, klar kjærlighet.

 

Synnøve Sætrum

 

 



NEIDA

 

Neida

det handler ikke om at mann forstrekker henne

Neida

det handler ikke om å løfte som en tungvekter

Neida

hun prøver ikke 'always look at the bright side of life'

Neida

hun står ikke til kness i gørra og spar mens hun gråter fordi jog fortsetter bry seg om

Neida

for det er sunt å vise følelser

løft og spatak strammer buken

den utskjelte legemsdelen

middeladrende kvinner ofte bærer

ustolt og skamfullt

om enn beina fortsatt sitter i nesa

 

Neida

det er ikke fordi hun har bestemt seg for å leve slik andre mener det ikke skal leves

Neida

det er ikke fordi man forsøker løfte et kumlokk med hodet

Neida

det er ikke fordi hun trenger kjærlighet

Neida

hun gråter kanskje sterkt og elsker ende sterkere

Neida

det er ikke fordi angsten tynger og lengslene brister

Neida

det finnes ingen trøst

for den som sitter alene med sin angst

 

 

Synnøve Sætrum

20 september 2012

Sola skinner, det gjorde den for 28 år siden også akkurat på denne dagen.

Dere som kjenner meg godt vet hvorfor jeg husker akkurat det.

Gratulerer med dagen sier jeg som jeg har gjort hvert eneste år siden da!

 

 

 

For den fredelige stemningens skyld strør jeg solsikkefrø på bakken utenfor stuevinduet.

Så sitter jeg her med formiddagskaffedråpene og ser små fugler spise seg mette.
Selv nyter jeg hjemmebakt bløtkake til formiddags og tenker ennå en gang:
Gratulerer med dagen! 

Noen fugler forer seg med ekstra næring på vegen sørover, de andre for å feite seg opp til vinteren.

For min del trenger jeg ikke feite meg nevneverdig opp. Står han a!
Tror det må bli vegetar når middagstiden kommer.
Men, det viktigste i dag er å 'bare være'...
 

 Solsikkene er enda gule, noen blomkarser henger fortsatt med.

Men, det er høst. Det kalde draget er kommet for å bli.

I går forsøkte vi oss på trappa hvor det var flereogtyve,

men nordvestlige vindkast ødela hele idyllen og vi flyttet inn.

Denne dagen blir det vandring i byen og omegn.

Som sagt: Sola skinner og det er 20.september, en glimrende dag til oppsummering og ettertanke.

 

Synnøve Sætrum