JULEKVELDEN 2013

Good 9 at home, 24. desember 13. Foto: Synnøve Sætrum

Fyrverkeri og det er midnatt i tropene.
Julefyrverkeri, og for de fleste andre turistene begynner feiringen først nå.
Det er i morgen det er gaver og alt det der.
Her på gjestehuset har de pyntet treet utenfor, og jeg ble fortalt at de fikk det av en gjest som var her i fjor. I dag kjørte søte Jimmi ens ærend etter glitter og lys. Stemning skaper de jammen.
Jeg er enda mer takknemlig enn tidligere for å slippe fire felts sterkt trafikkert veg rett utenfor døra. Hadde ikke vært helt samme idyllen om den ene etter den andre traileren raste forbi.
Biltrafikken i verden tenker jeg må kvele mye ro...
Selvsagt kan jeg ikke gjøre annet enn å godta at den er.
Den stopper ikke om jeg synes det er aldri så trist.
Ikke kan jeg gjøre noe med livsfarlig kjøring heller.
Det eneste jeg kan gjøre noe med er hvor jeg bor i forhold til den.
Jeg vet det!
Veger eller ikke veger så sitter jeg her og er glad.
Kvelden har vært spesiell.

Jammen dukket ikke den norske laksen opp på det asiatiske julebordet.

Men, med dressing som smeller.

 Smakte godt om enn skeptisk...

 Ikke farlig å være på tur aleine her... Aleine er jeg bare når jeg vil..

Hyggelig julefeiring...

Den er straks historie denne julekvelden. Så ferdig er den at jeg ligger på magen i senga.

Puta under meg og pc-en opp mot sengegavlen. Tv-en står og suser med noe engelsk.

Klør meg litt på den ene puppen hvor jeg har pådratt meg nok et digert myggbitt.

Krapylet var plutselig inne i bikinien i går, og faen som de biter. 
Enten de er store eller små.

Giftige som fy er de også.

 Skikkelig allergisk reaksjon og jeg vet ikke riktig om jeg skal være glad for det...

Selv om jeg så til de grader kjenner at jeg lever.
Kanskje man skulle slutte med overdel ?
Nei, den tiden er definitivt forbi...
Jorda kaller... ;-)

 

Julaften 2013 ved Rawai Beach, Phuket, Thailand.
Sitter i senga og det er kveld.

Jeg savner det voksne barnet mitt veldig, veldig.
Resten av familien og så Castor.
Ja, og noen venner jeg gjerne skulle børi litt ved sammen med nå i romjula.
Jo da, det er på høytiden man skal kjenne sine følelser. Ikke sant?
Jeg kan kjenne lukten i kjøkkenet hjemme hos mamma og pappa.
Det lukter godt. Ribbe og alt tilbehøret.
Ser for meg glassene, serviset, bestikket og alt sammen som hører jula til.
Jo, akkurat på julaften lengter jeg hjem.

"Merde", den fulle unge franskmannen banner i gangen utenfor her.
Heldigvis har han ikke med seg damer hjem for å danse denne kvelden.
Tror det hadde blitt litt kjedelig.
Han har det med å være overstadig under pari...
Skjønner?

 Jeg klør mer, og trøster meg med at i morgen er det atter en helt vanlig dag i tropene. 

Ei stund har jeg hatt dårlig samvittighet fordi jeg ikke sitter ved bordet hjemme, og dratt litt tanker om både det ene og andre. Alle mine tilkortkommenheter, svik og alt det som ikke har vært så bra. Sånne alenetanker som kan dra en langt ut på jordet om det ikke blir satt en bråbrems på.
Heldigvis, så virker den nå her 27 minutter inn i 25. desember.

 

 Vi har da Skype i disse dager, og det er som å sitte i samme rommet.

Både med barn, foreldre og andre. Jeg er utrolig takknemlig for teknologien.

Tenker på før i tiden når folk dro til sjøs eller utlandet og bare ble borte i uker, måneder og år.

Ikke noe kontakt, og det kunne være tungt for den som gikk hjemme og tenkte.

Har vært en sånn hjemme-tenker, så jeg vet litt om hva det innebærer.
Sånn er det ikke nødvendig å ha det i disse multi medie tider, og det er jeg takknemlig for.
Blå tanker og savn er ikke usunt.

Det får meg til å tenke på viktige mennesker i livet, og hva som betyr mest.

Så er det noe med disse høytidene og familietegnet over dem.

I gangen. Norske konsulatet i Phuket. Foto: Synnøve Sætrum

 

 Jeg har ellers ikke vært alene i det hele tatt denne dagen.

Den begynte med tur til det norske konsulatet for å skaffe orden i papirene.

Det fikk jeg. Trenger ikke tenke på annet enn noen stempel over nyåret.
Snudde i døra på immigrasjonskontoret for der var det kaos i varmen.
Men, jeg er fornøyd med at papirene er oversatt, og at jeg har de riktige søknadskjema klar i skapet.
Trenger bare fylle ut og så ta en tur bortover etter nyåret. Ordne alt før jeg skal til Chiang Mai.
I grunnen er det ganske deilig å tenke på å skulle nordover i landet.
Få kjøligere netter og morgener.
Kan til og med hende jeg må handle klær.
Eller hjelpe en fattig som fryser.... ;-)

Julekvelden 13 ble jeg invitert med på grillparty.
Jeg har spist så jeg holder på å sprekke.
Ingenting manglet.
Heller ikke selskap og god stemning.
Thailand er et godt sted for enslige glade tanter.

Juleselskap 13. Foto: Synnøve Sætrum

Så da sier jeg god natt og takk for i aften.

Fortsatt fredelig julefeiring dere !

Synnøve Sætrum