29 mars 2012

Happy kaos no problem Thailand...

Tsunamimonumentet i Kamala. Foto: Synnøve Sætrum

Bye bye happy kaos no problem Thailand!
Velkommen hjem er gode ord, og dem har jeg hørt mye de siste dagene.
Det er koselig å se meg, sier de også.
Dessuten ser jeg godt ut, frisk ut og som jeg har tålt turen veldig godt.
 Det har jeg, og nå gjelder det holde tunga i rett munn og fortsette den gode stimen.
Formen føles betydelig bedre, vekta er litt redusert og min sjel beriket.
Helsebringende ringer i vannet er gevinsten, mange fluer i en smekk.
Jetleget er over, jeg står med konsentrasjonen, hukommelsen og begge beina godt planta på min side av jorda. Nordsida. 'Se oftere mot nord', skriver Rolf Jacobsen.

Takker for fine tilbakemeldinger blitt meg tildel siste halvannen uke og tar dem med meg.
 Skulle ikke forundre meg om slikt 'i banken' kan komme til nytte på en 'regnværsdag'. 
Borte bra, men hjemme best.
Sånn er det for meg.
Jeg har hatt en fantastisk tur, og gledet meg nesten alle dagene i happy kaos no problem Thailand. Fantastisk godt land å overvintre i, og jeg er heldig som har fått levd drømmen.
Jeg har til og med vært så heldig at jeg har hatt følge på veien.
Mangt er delt, og mange hendelser blir gode minner å 'ta fram' seinere.
Jeg vet det er mulig å leve godt på slikt når det stormer som værst utenfor veggene.

Ellers ingen forringelse for turen at man kommer hjem til norsk vår i mars.
Jeg har allerede ordnet bedene utenfor og plantet jordskokken. 
Vel tidlig, men man kan jo ikke styre været. Eller kanskje vi kan det? 

Nei, jeg lar miljødebatten være(om enn ikke for alltid). Her er mye annet å mulle om etter hvert, men ikke akkurat nå. Våren er nemlig det som gjelder i skrivende øyeblikket.
Snører skoene og kommer meg ut på tur i stedet.
Jammen har jeg mye å fordøye.
Mangt å tenke på mens jeg vandrer.
I landet som spirer og gror selv om det til tider mangler både smil og lykkelig kaos.
Norge er ikke Thailand. Kontrastene er mange og åpenbare, men du vet...
Røtter og identitet stikker dypere enn man aner.
Dessuten er jeg norsk, og liker være det i Norge.

Synnøve Sætrum