25 mars 2011

Stråling....


24. mars 2011. Foto: Synnøve Sætrum


Ikke 15.7 grader utenfor døra mi i dag, men pytt hva gjør det. Krangle med kalenderen kan man ikke, og jeg har allerede foreviget en ung sommerfugl på døra mi. Eller var det en møll med farger?
Fargene var der i alle fall, og sola gjorde vel sitt til at den tok seg en tur ut.
Stråler fra den tidlige vårsola er, for meg, stråler av det gode løfterike slaget.
Det kommer mer for den som bare smører seg med bitte litt tålmodighet.

Deilige fredelige morgenliv for den som har det som undertegnede.
Kaffen bare ligger i skapet, klar til å trekkes i trakteren.
Det smaker like godt som det lukter.
Selv om jeg hadde satt opp vinduet på soverommet, glemt å lukke døren til resten så leiligheten bare var 15 grader, uten sol, er det ikke noe problem.
Jeg lukket igjen, satte på vifta og ble litt til under fellen mens jeg kjente varme og kaffelukt bre seg. Kroet meg under dyna og hørte på radioen fra steder det ikke er sånn som her.
Japan er langt borte, men nært når radiostemmen forteller om enda større skader på kjernekraftanlegget som ble ødelagt av tsunaminen for 2 uker siden.
En av talsmennene for Tokyo Elecric Power Co (Tecpo) skal ha meddelt muligheten for at trykkjelen som inneholder brenselsstavene i reaktoren er ødelagt, og stemmer det øker faren for radioktiv stråling betydelig. Så kan jeg tenke der jeg ligger, at det er godt jeg ikke bor i Japan og må forholde meg til det der.
Dra dyna skikkelig opp over ørene og la verden og de uheldige seile sin egen sjø med alle de livsfarlige stårlingene sine... Være kronegoist og tenke, så lenge det ikke rammer meg så er det bare å la være bry seg.
 Gi F...! 
Heller konsentrere meg om Siv Jensen og co's elendige håndtering av en viss sak.
Men, nei.. for meg er ikke det der ei "bombe". FRP har jo hatt endel oppvisning i slike saker før...
Er vel ikke nødvendig å nevne hvilken.
Det er så det blir nesten for trøttende å høre på argumentasjonen deres.
Hvilket det for det meste er.Egoismen har ingen grenser i den leiren. Sånne fadeser kan forhåpentlig få mulige velgere av dem til å ombestemme seg. De snakker om moral innimellom den gjengen, og jeg undrer meg...


Radioaktiv stråling kan man ikke la være å forholde seg til.Jeg kommer til å tenke på at det ikke er så langt til nærmeste kjernekraftverk "borti her" heller, og at det utenkelige også kan komme til å skje her.Kraftverkene står tett i Europa også. Vi er ikke forskånet for alle mulige eventualiteter her heller. Katstrofen i Japan illustrerer jo nettopp det. Naturkreftene kan fort komme til å overgå ingeniørenes fantasi. Det er rett og slett saker og ting som ikke kan beregnes på forhånd. Ut fra det er saken klar for meg. Jeg er i mot denne måten å skaffe energi. Det må være på høy tid å begynne tenke nytt. Bruke energikilder som er fornybare, som vann og vindt. Så får vi heller tåle noen master, og så får vi begynne å dele alle sammen. De som har får dele med de som ikke har. Jorda er jo, som jeg ser det, et felles anliggende. Og, jeg ser det fortsatt slik ut fra det jeg vet, at her er nok til alle om vi deler. Her er ikke nok til alles grådighet. Så enkelt er det. Ikke ekstremmatematikk eller noe som helst. Vi har mat nok, kraft nok og plass nok til menneskene på kloden hvis vi vil. Det handlerom vilje til å gjøre noe felles. Akkurat det er komplisert. Men, ingenting er umulig hvis mange nok vil. Akkurat det finnes jo mer enn ett historisk bevis for. Ikke sant?

Jo, sånt kan man ligge og fintenke på under dyna.
Vite at det ikke gjør noe om man dupper av en tyve minutters tid, det er lov for den som ikke er flyveleder i Washington DC.  Liggende under fellen gjør det heller ikke noe at man avlyser våren i store deler av landet. Mens jeg ligger der tikker det inn en sms fra nok en klimaflyktning og vi samstemmer at det er en fornøyelse å flyttet sørover. Og, som nordlendingen jeg hørte snakke på radioen her om dagen er jeg helt enig med henne i at jeg ikke hadde overlevd der oppe. Det er jo akkurat derfor jeg flyttet. Vinteren er jo jammen lang nok her også. Jeg gleder meg til våren er her på ordentlig. I går nøt jeg igjen mange varmegrader i solveggen.
Det blir det ikke denne formiddagen, men jeg har troen på en helt utmerket fredag likevel.

Synnøve Sætrum