07 oktober 2011

GRATULERER



TO LUKER I HIMLEN

Det største mysterium er ikke mer
enn det: at en ørliten kropp
er våknet til jorden. Den nyfødte ser.
To luker i himlen går opp.

Selv femtrinnsraketter og kjernefysikk
blir puslingers puslespill
når det nyfødte barn med et eneste blikk
beviser at Gud er til..

(Andre Bjerke, 1960)

Nobels fredspris til tre fantastiske damer.
Så er det bare å gratulere til all verdens kvinner med gode vinnere.
Til all verdens menn også, som har sånne kvinner.
Det største denne fredagen er mye nærmere.
I nabohuset kom ei jente til verden i går, og jeg møtte henne utenfor i dag.
Ei bitte lita jente.
 Det grep meg med en styrke jeg ikke har kjent på lenge.
Tårene renner for underet.
Og en liten en for vedmodet over livet's sluttbestemmelse.
 Kanskje jeg begynner å eldes på et vis.
Da jeg var ung hadde jeg snudd virkeligheten på hodet i forhold til dette med sterke følelser.
 Hvor jeg fikk det i fra vet jeg ikke, men jeg innbilte meg at man skulle bli herdet etter hvert.
Tåle mer.
Ikke la seg røre så lett. 
Det var jeg nesten skråsikker på måtte være realitetene.
Jeg tok feil, og takk for det.

 Synnøve Sætrum 
Gatelysene skinner som små orange kuler utenfor.
Hvorfor gjør de det?
Egentlig?
Mulig jeg er teit, men jeg sveiper innom det der med ressursbruk og sånn...


Synnøve Sætrum