08 mars 2010

Gratulerer med 8.mars 2010 alle sammen!

Jeg er kjempeglad for hundre år med 8.mars som internasjonal kvinnedag. Vi får håpe det blir like mange rettigheter vunnet for verdens kvinner i neste århundre.

Det undrer meg når medsøstre i denne delen av verden uttaler at vi ikke trenger en spesiell dag for kvinner. Solidaritet kan jeg ikke fri meg fra å lure på om enkelte vet hva er. Om disse har hørt ordet. Det sjokkerer meg faktisk at kvinner ikke vet at rettighetene vi har her i Norge er kommet til oss gjennom de som gikk vegen før. De som kjempet og sloss mot et samfunn der menn bestemte alt og eide alt. Historien er lang, og veldig mange har ofret veldig mye for at vi er der vi er i dag. Det har skjedd mye i kvinnesakens navn i mitt liv, og jeg er ikke hunngammel heller. Bare 48. I mi levetid har ”Lov om likestilling mellom kjønnene”, ”Lov om selvbestemt abort” for eksempel kommet til som grunnleggende rettighet. Disse lovene kom ikke fordi vi ikke trengte dem, og vi trenger dem fortsatt. Også i Norge, selv om vi har det veldig bra her sammenlignet med kvinner andre steder.

Vi bestemmer selv hvem vi vil gifte oss med, om vi i det hele tatt ønsker å inngå ekteskap. Svikter helsen har vi økonomisk støtte samfunnet, slik at vi slipper å prostituere oss for å overleve (enten det er på gata eller i ektesenga, eller bare legge oss ut i skogen for å dø). Ok, jeg spissformulerer, men hvordan skulle det vært om vi ikke hadde det som vi har det i Norge? 
Utdanningssystemet er åpent for den som vil. Vi har rett til svangerskapspermisjon med lønn når vi får barn, og vi kan dele tiden med partner om vi ønsker det. Barnehagedekningen er etter hvert ganske så god, og da vet vi ungene er trygge mens vi er på jobb eller skole.Når vi blir gamle har vi som andre opparbeidet pensjonsrettigheter. Vi trenger ikke lenger "arve" dem fra en mann.
Hjemme finnes vaskemaskiner, oppvaskmaskiner, lys, varme og rom. Og, ikke minst så kan vi stort sett gå trygt hjem til oss selv, og også være trygge på gatene våre.

Mennene vi møter behandler oss stort sett som likeverdige medmennesker. Det er mye å være glade for at vi har. Det skulle også ellers bare mangle, det handler om grunnleggende menneskerettigheter.Likevel, så ville det være veldig veldig naivt å tro at dette bare blir her om vi ikke verner om det. Det blir noe søkt å innbille seg at makta alltid vil være sjenerøs og snill, og bare la ting være som den er. Historien viser noe helt annet. Hegner man ikke om demokratiske rettigheter er det alltid noen som kan tenke seg å fjerne dem.
Det vil alltid være et eller annet system som tjener på det. Som jeg ser det er det mye motivasjon for å undertrykking i det økonomiske verdenssystemet vi lever under, også i Norge.

Selv om vi har oppnådd mange rettigheter og tryggheter som kvinner i Norge, er det likevel på sin plass å nevne at det fortsatt er kvinner som ikke er trygge i hjemmene sine. Krisesentrene har vi bruk for som aldri før. Til tross for lovverk er kvinner fortsatt tvunget til å selge kroppen sin på gatene (også i Kristiansand), og blant de vi regner for fattige i Norge er selvsagt den aller største andelen kvinner. Det er ikke lik lønn for likt arbeid alle steder, og kvinner blir fortsatt forbigått i ansettelsesprosesser nettopp fordi de er kvinner. Alle tall viser at kvinner er dominerende i deltidsstillinger og lavtlønnsyrker.

Fortsatt blir vi tillagt kjønnsmerker… les; det stilles sterke krav til hvordan vårt ytre skal være.”Skjønnhet” er per definisjon en passiv og tidløs artsegenskap. Det der står vi og tramper i fortsatt… Til langt over halsen. Jeg tenker fortsatt litt sånn at kvinner synes måtte bruke energien på det forgjengelige arbeidet. Endeløse timer med husarbeid er byttet ut med endeløse timer skjønnhetsarbeid. Fokuset er bare blitt sterkere og sterkere de siste årene. Som gammel feminist forsøker jeg å stå i mot, men jeg sier det bare, det gjør noe med meg også dette presset. Hverdagen inneholder energilekkasje så det suser i den retningen… Overvekt er for eksempel et evigvarende arbeid for en moderne vestlig kvinne. Det handler om å bli pådyttet mindreverdighet så det holder.
Kosmetikk-industrien går så det suser, og plastikk-kirurgien også. Enhver er sin egen lykkes smed hevdes det fra mer enn et kvinnehold, og er du ikke munter glad og overfladisk i det daglige har du et problem. Om du er kvinne.

Nei, vi har likevel kanskje ikke de store problemene om vi sammenligner norske kvinner med de utallige av verdens kvinner som sulter, er syke, blir voldtatt i krig, jobber 16 timer i døgnet, sover på gaten, steller for familien gratis, dør av enkle og alvorlige sykdommer, lever innestengt i klær eller hus, får kjønnslemmene skåret av seg i religionens navn (… jeg kaller det ukulturen og maktmisbrukets og undertrykkingens navn…). Ufattelige mengder medsøstre er ofre for menneskehandel, pornoindustri, prostitusjon, kvinnemishandling og så videre. De får aldri en jobb. De må begrave flere av sine barn. Jeg kan fortsette i det uendelige, og det verste er at jeg bare skummer overflaten. Lidelsen blant verdens kvinner er ufattelig. Så meg skal ingen fortelle at den internasjonale kvinnedagen er overflødig. Som det ser ut kommer vi til å trenge 8.mars i 100 år til. Minst! Dessverre!


Undertegnede har løftet vekter denne formiddagen, for å styrke helsa og kvinnekroppen min.
I ettermiddag har jeg tenkt meg ut i vintersola, feire dagen, og se om jeg ikke finner noen medsøstre å feire sammen med.Det skal foregå ett og annet i sentrum.

Igjen: Gratulerer så mye jenter.
God 8. mars 2010!!!


(Synnøve Sætrum)