Siden jeg lever i internettes tidsalder, dvs. leser nettaviser, blogger og er på Facebook for å nevne noe later det til at kveldene mine noen ganger går enda fortere enn før.
Svisj-svusj så har tyven tatt et par timer jeg ikke hadde regnet med.
Ok, det er ingen som tvinger undertegnede til å holde fingrene vekk fra "logg av"-knappen. De ville bare liksom ikke dit.
Etter å ha lest "Vi trenger ikke Gud. Ei håndbok i ateologi.", kjente jeg meg fylt opp til randen av ny kunnskap, og fikk vel en hang til det heller kunnskapsløse ei stund.
Kong vinter er jo også på plass.Verden høres stille, og ser enda stillere ut.Rosebusken min stikker likevel grønn opp av det hvite, og står enda på sitt.
Enda er det ikke bekkmørkt de fleste av døgnets timer, men novembertrøttheten har seget på.
Det er kjørlig, men ikke noe grønngult nordlys å se likevel.
Enda er det ikke bekkmørkt de fleste av døgnets timer, men novembertrøttheten har seget på.
Det er kjørlig, men ikke noe grønngult nordlys å se likevel.
I kveld så jeg derimot snøskrapa utenfor på plassen for første gang vinteren 2010/11.
Jeg synes nettopp jeg måkka unna "kubikk" med katteugg etter forrige vinter.
Men akk...Det var i begynnelsen av april.
Kommer liksom ikke utenom det.
Heller ikke her i sør.
Ï kveld viser det minus 4 utenfor.
Bilen har nok et dryss himmelsk korrektur, et lite halvår etter at den forrige motstridende slapp taket. Jeg tror jeg får anskaffe frakk, så den ikke får for mange frostskader denne vinteren. Spåmennene og damene sier jo det skal bli den hardeste på all den tid, om sånt skal telle.
Saltingen av vegene derimot...det teller!
Saltingen av vegene derimot...det teller!
Hukommelsen min forteller meg at det er bare en drøy måned siden jeg svettet mine arme dråper, og litt vel mye for min smak på Rhodos.
Tenkte det der, og jeg tenker det her:
Det er totalt forskjellige verdener på den samme kloden.
Jeg har hørt det er minus tolv der jeg vokste opp.
Har glemt det var sånn der, eller kanskje ikke egentlig.
Bare hvordan det var.
Egentlig.
Barndommen er fjerne greier.
Kvelden er gått til enda mer nett.
Drømmerier om båtferie på Nilen, eller i Karibien, eller enda noen andre steder med varme.
Tro om det finnes noe selskap der ute? Noen andre drømmere som kunne tenke seg en ekspedisjon?
Tankene flytter seg vekselvis dit arvingen befinner seg for å legge ut på sitt livs seilas.
Ut fra et kysten i Portugal i morgen. Brasils kyst en gang i desember.
Den store Atlanteren mellom der og der.
Jeg forsøker å la være mammatanker om bommen og haien og stormer og tyfoner og mann over bord. Det er det der med å akseptere de ting man ikke kan forandre. Men, aller mest reiser jeg med eventyreren, er begeistret og fryder meg. Skal bli artig å lese reisebrevene.
Jeg forsøker å la være mammatanker om bommen og haien og stormer og tyfoner og mann over bord. Det er det der med å akseptere de ting man ikke kan forandre. Men, aller mest reiser jeg med eventyreren, er begeistret og fryder meg. Skal bli artig å lese reisebrevene.
Kanskje jeg skulle mønstre på ei lignende skute på mine halvunge dager?
NEI.
NEI.
Det holder med å drømme noen drømmer mens tida bare går en helt vanlig novemberkveld i 2010.
Synnøve S
http://www.youtube.com/watch?v=gp0ST_jbwKM
