Foto: Synnøve Sætrum
Det har vært og er varme dager i Chiang Mai siste drøye uka.
Det er etter mine begreper litt for vame til å være i by uten strand eller badebasseng.
Hadde vært greit om en hadde økonomi til å ligge på luksushotellene, men nei...
En kan ikke alltid putte posen oppi sekken.
Helga ga nydelige opplevelser med blomster.
Dessuten var søndagsmarkedet i går akkurat like hyggelig som det pleier.
Etter en snau måned reiser jeg fra Chiang Mai uten å ha farta det minste rundt i provinsen.
Rettelse:
Jeg har vært ute i jungelen og besett et tempel, og vi har vært på ca 1300 meter og sett et annet, så helt galt er det ikke. Men, vi har ikke vært i landsbyer med diverse særpreg.
Ikke har jeg vært der langhalsene eller andre etniske grupper bor.
Så derfor har jeg mye å glede meg til med tanke på neste gang.
Det har vært mer enn nok i seg selv med byen, og siden jeg absolutt tenker meg tilbake hit blr det fint å ha noe igjen til da. Blant annet noen elefanter å bade.
Det er mange fine småbyer rundtomkring i hele området, og vi sitter jo nesten i triangelet uten å ha vært der. Her finnes fosser og stryk og varme kilder, og i det hele tatt møe mer.
Byen ligger jo også midt mellom flere land som jeg også kunne tenke meg ta en tur til. Burma, Laos, Kambodsja osv.. Jeg føler meg slett ikke snytt for noe som helst. Tvert i mot så føler jeg meg spekka med opplevelser. Deilig å ha tid, og ta det litt med ro. For meg har dette vært turbo-ferie nok likevel. Mange steder er besøkt her i landet allerede. Det er et deilig land nesten over alt.
En av mine velutviklede egenskaper er å se det store i det små.
Kan hende andre hadde kjedet vettet av seg uten mer action, men for meg har denne byen mer enn nok bare ved å vandre gatelangs i den.' Bare' 300 templer er nok for meg..;-)
Foto: Synnøve Sætrum
Kan hende jeg kommer til å savne gourmet-maten når det blir mer turistifisert rundt ørene.
Det er meget mulig. Når jeg tenker etter var maten mye mye dårligere for eksempel i Kamala.
Nesten som om spisestedene bare lar det går med middelmådigheter siden de tradisjonelle pakketuristene er hovedtyngden av kunder. Sånn er det ikke her i Chiang Mai, så jeg har skikkelig kost meg med alskens godis fra mange verdenshjørner. Akkurat denne kvelden skal jeg prøve et italiensk sted hvor jeg har lagt merke til at det faktisk går stort sett italienere. Fikk en sånn litt stamkafeen til Soprano-fornemmelse da jeg kikket inn her for noen kvelder siden.
Menyen var dessuten meget omfattende. Lover godt.
Neste destinasjon er Jomtien utenfor Pattaya. Meningene om stedet er delte.
Noen sier det er et høl av værste skuffe, med bare redlight-barer og fulle europerere/amerikanere...
Andre hevder hardnakket at Jomtien er et bra sted, at stranda er fin og vannkvaliteten god.
Ikke som nede i Krabie eller Phuket, men Hua Hin blir trukket inn som sammenlignig.
Har satt der i 600 år sier de som har greie på det. Foto: Synnøve Sætrum
Jeg vet ikke ærlig talt, og blir vinglende når jeg leser mye negativt. Så det beste er nok å se etter selv.
Men, skulle det vise seg å være forj..... så er det korte veger derfra til idylliske øyer i Siambukta. Ingen grunn til å bekymre seg. Stort sett blir det ikke noe av de aller fleste av dem.
Den eneste funksjonen forskutterte sorger har er å ødelegge dagen i dag,
og den som har aller minst nytte av det er jeg selv.
Det er enda tid nok til både det ene og det andre.
Den som har det, og kan bevege seg får se.
Synnøve Sætrum
