Vandring langs elva. Foto: Synnøve Sætrum
Utenfor lyser innsektene i lauvet på greinene som henger over balkongen. Månen er full, men jeg er halv. Ikke helt til stede i dette her akkurat nå. Jeg kan innånder lukten fra myggspiralene, kjenner meg tung og har faktisk lengtet både til Norge og til Middelhavet. Varmen er såpass at den plager litt, så jeg ser fram til å kommet til stranda. Alt ordnet. Både bussen og rom for de tre første nettene.
Tenk om det blir denne gangen Agoda. com holder hva de lover?
Men, jeg vet ikke jeg. Det vil tidsnok vise seg.
Jeg tror det ikke, men det ville vært en gledelig overraskelse.
Glansbilder har jeg sluttet tro på for mange tiår siden.
Det hadde jo likevel vært flott om stedet man kommer til er boende på lenger enn tre netter,
at man slapp dagene med flying etter husvære for ukene som kommer.
På den andre siden er det slikt man har å bedrive tiden med som backpacker light...
Jeg klager ikke, jeg bare smådrømmer om ei lettvint løsning.
Kortskriving hører med. Foto: Synnøve Sætrum
Det er varmt som sagt, og utenfor skriker kattene under tropemånen.
Du verden som de sloss og som de har seg på disse trakter. Innimellom bryter musenes dødsskrik også gjennom natta. Kattenes kosthold må være mengder smågnagere om man skal dømme etter lyden.
Sirissene spiller og froskene kvekker. Da jeg krysset trebrua her borte pilte det ei diger rotte rett foran sandaltuppene. Jeg verken ropte eller skrek, men ventet på plasket. Hørte nada og funderte litt på hvor den tok vegen i mørket. Intet skadedyrplask var å høre. Rotter er det garantert nok av så mye mat som det blir satt ut her. Hustempler rommer mye som kan både spises og drikkes. Jeg tenker endel levende vesener drar nytte av ofringen til gudene. I tillegg til all søppel som står stablet utenfor dunkene til enhver tid. Jeg har ikke fotografert det så mye, men det er også Thailand.
Foto: Synnøve Sætrum
Chiang Mai er endel skrot og rask og eksos og støv og skitt. Men, aller mest er her frodig, grønt og vakkert. Det er orden og pent. Menneskene er vennlige, veldig vennlige.
Tempelvandringen min har gitt meg mye ny kunnskap om budhismen som religion.
Dessuten har jeg lært et og annet om ulike byggestiler og litt mer historie om Thailand, eller regionen her som sådan. Her ligger tett med land i rundt grensene i nord. Spennende sivilisasjoner.
Munken i nabotempelet forteller om kyvingene og krigene fram og tilbake opp gjennom siste tusenåret. Endel av det ser man tydelig på tempelbygningen. Gode kunnskaper både i engelsk, om området og selvsagt om budhismen som sådan. En munk må vite veldig mye, og denne gjør det. Best liker jeg når han snakker om den ukontrollerbare tanken.
Mine meditasjonsøvelser har vist meg mye om det.
Tanken er utrolig. For ei fart, for noen perspektiver.
Hvor kommer det fra alt?
Og hvor går det?
Den som har nådd full opplysning kan kontrollere sitt sinn.
Dit tror jeg ikke jeg kommer noen sinne.l
Ikke at det er noe mål, en smule realisme har jeg da innabords.
Kusinahra. Buddhas dødssted. Veggmaleri i et tempel. Foto: Synnøve Sætrum
Synnøve Sætrum
Nydelig beskrivelse av en vakker by. Jeg lengter dit!
SvarSlett