Politikk er forunderlige saker. Det umuliges kunst kalles det av noen få. Kunst er vel å overdrive en smule. Umulighetene kan diskuteres. Politikk er i alle fall merkverdige fenomener. Som handler om makt og penger, og hvor man har fokus og oppmerksomhet. Her oppi den rike delen av verden bestemmer de rikeste hva som er dagsorden. Pengene styrer alt i et visst økonomisk system. Politikerne hjelper til med legitimiteten for merkverdige handlinger så godt de kan. Handlinger som for den menige kan synes både søkte og ubegripelige. Umulige å forstå ut fra vanlig tenkning.
Ta for eksempel dette med monarkiet. Akkurat nå er det stille om det norske. De er ikke i vinden. Ligger lavt. Det går jo mot valg igjen må vite.
Derimot har de rota det til der borti nabolandet.
Svenskeknugen har knuga både det ene og andre såpass tett til sitt bryst eller andre unevnelige steder at halvparten av søta bror definert som monarkister nå gir ham det glatte lag.
Eller snur ryggen til ham.
Victoria må overta sier de. Det skal til og med være på høy tid.
"Hoffnytt" på nettet sier i alle fall så. Ikke at det interesserer noe særlig, men slikt får man noen ganger såpass rett i snuten at man ikke kan unngå å legge merke til overskriftene her man sitter ved pc-en i anlendning regnværslørdagen 28. mai 2011...
"Hoffnytt" selger og selger.
Grunnene er ubegripelige for en vanlig dødelig.
Men, man kan jo registrere det likevel. Så lenge man kan lese...
Grunnene er ubegripelige for en vanlig dødelig.
Men, man kan jo registrere det likevel. Så lenge man kan lese...
En annen sak er at det er forunderlig at man sjokkeres over de kongeliges utsvevende liv. Kan det skyldes historieløshet, eller en påfallende kollektiv trang til å stikke hodet i sanda? Opprinnelig hadde verbet "å kurtisere" betydningen "å være eller oppholde seg ved hoffet".
Tenk bare på han Solkongen, eller hans etterfølger og Madam P, og hoffet som rullet rundt i det slottet der i Frankrike. Hva foregikk ikke både foran og bak skjermbrettene.
Nei, sjokkert blir man ikke.
Ingenting er jo egentlig forandret. De turer fram i kjent stil, og vanlige folk betaler skatter for kalasene. Sånn har det vært i mange århundrer.
Eller kanskje man blir bitte litt forundra over at noen i det hele tatt lar seg sjokkere over utagerende festing og annen moro.
Hvorvidt knugen av Sverige er ulykkelig av ønsket om snarlig abdisering,
skal ikke Ytringsstedet si noe som helst om, selv om monarkiet ikke får noen høy stjerne herfra.
Men er han trist og lei av det hele kan et trøstens ord kan kanskje være at lykken kommer etter de 75, ifølge britiske forskere som beskjeftiger seg med denslags vitenskapelige undersøkelser.
Om mote er bygd på vitenskap er et åpent spørsmål, men at nakenhet selger også i 2011 er kommer vel neppe som ei bombe på de uskolerte...
Langt hår også...
Har vi sett det før?
Oppvisningene i den totale meningsløse som selger og selger og selger...
Det er politikk det også!
Det vi derimot ikke har sett på ei stund er palestinere som fritt passerer grensene til Egypt.
Det skjer igjen fra klokka ti formiddagen som gikk. Jammen på tide.
Det har virkelig skjedd noen endringer i Egypt later det til.
Måtte Israel komme etter, men det er vel å stile litt høyt.
Drit i den ene og ønsk i den andre... osv..
Tvangsannektering, folkemord og sånn er ord som av flere grunner straks renner den lesende i hu.Vakkert er det ikke, men det er det det er.
I Sør-Sudan er minst 40 000 mennesker drevet på flukt på grunn av urolighetene rundt og i Abyei, forårsaket av styrkene fra nord. Solheim sier situasjonen er svært alvorlig.
Så overskriftene skulle vært gigantiske.
Om Japan også, noen måneder etter tsunamien, men nei.
Det innrømmes jo nå at atomkatastrofen var et faktum allerede første døgnene.
Som om vi ikke skjønte det. Et eller annet er det med maktas forsøk på fordekthet i språket, som bare forteller det som ønskes holdt skjult lell.
Man kan se forsøk på unnamanøvreringer selv om de ikke navngis høyt.
Det er for mange tilsynelatenheter i verden til å kjøpe alt som presenteres uten spørsmål.
Og man skal som kjent stille spørsmål ved autoritetene, eller de såkalte.
Libya da, sånn til slutt...
Stoltenberg er stolt over den norske innsatsen sa han på tv.
Der ble det også sagt at man offentliggjør hvilke mål Norge bomber flatt om dagene.
Jeg liker ikke diktatoren i Libya mer enn jeg gjorde for noen måneder siden. Men, jeg liker ikke krig heller. På vegne av de som er som meg. De vanlige, som har vanskelig for å beskytte seg når bombeflyene kommer. Kanskje upopulært å si det, men jeg tenker fortsatt på begynnelsen og det der med at vi(vi som gikk til krig...) skulle etablere en flyforbudssone for beskyttelse av sivile. Kan ikke for det, men det synes som om grunnlaget for den krigen forandrer seg gradvis. Nå handler det om å drepe Gaddafi. I alle fall i følge kommandørkaptein Ole Bøe-Hansen. Regjeringen sier det ikke forholder seg slik. Gaddafi er ikke et lovlig mål for bombingen sies det derfra.
Vel, vel, vel. Dette kan man diskutere tapeten av veggene rundt.
Alt kan i prinsippet diskuteres. Det er ikke der det ligger.
Poenget er: Denne bombingen begynte jo med denne flyforbudssonen.
Når den er opprettet synes det søkt å gjøre noe annet enn å trekke de norske styrkene ut,
og det sporenstruksen. Avslutt krigen nå!
Synnøve Sætrum
