Foto: Synnøve Sætrum
Siesta-tid, men jeg vet ikke hva det heter på thai.
Jeg vet ikke hva sinnsro heter heller, men jeg vet hvordan det føles her jeg sitter. Ikke snev av kaos eller frykt, selv om jeg bare greier god dag, takk, vann og melk. Det er det.
Men, tonen er myk og vennlig, som menneskene i 'smilets land'. 'Fyrer på' bålet av likevekt og tilfredshet, og følelsen av at livet er en eneste lang velsignelse.
Ved nærmere ettertanke har jeg sett diverse forenkla 'guider' over standardfraser man(n) bør kunne. Slikt som 'kondom' for eksempel, men for å være ærlig tror jeg de må være tiltenkt menn på 'sjekkeren' eller så. Kjært barn har mange navn!
Det er i alle fall så skrudd i hop at jeg føler meg helt utenfor målgruppa....
Femti år gamle damer er liksom utradert i disse trakter.
Livet i sølibat er enkle saker å gjennomføre på disse breddegrader.
Graden av frivillighet er saken totalt uvedkommende!
Foreløpig har jeg ikke sett så mye til den kjønnstrafikken som gir landet et det dobbelt rykte i vest...
Kun et par tildragelser har det vært, hvor jeg gjerne skulle gitt den gedigne feite fyren (av vestlig opphav) et realt spark der det gjør vondest, men det ville gått ut over den bitte lille jenta (les:nesten barn) så jeg lot være.
Måtte bare komme meg vekk.
Mistet fullstendig apetitten.
Begge ganger var på offentlig spisested...
Grisene mener seg jo i sin fulle rett...
Sukk! Sukk! Sukk! Sukk! Det er det der med at enkelte kamper nytter ikke å kjempe på det viset.
Fattigdom og elendighet har så mange sider og baksider.
Heldigvis kan jeg i ytringsfrihetens navn si at jeg ikke gir fem sure sild for den virkeligheten og synes det er helt forjævlig.
Og: Jeg ser ikke ned på disse som blir utnyttet, men utnytterne.
Bare så det er sagt!
Så var det egentlig ikke det jeg ville skrive om, men tekster tar noen ganger egne retninger.
Sittende her i kafeen på Moonwalk Lanta Resort er jeg fortsatt litt undrende til det der med månevandringen.Når det er fjære her kan man få assosiasjoner til fremmede landskaper.
Nå er jeg slett ikke sikker på at de som døpte stedet var akkurat på månen mens de kikka utover, men hvem vet? Røykesakene som gir tanker "on the dark side of the moon" nytes temmelig åpenlyst på disse kanter.Småvittige utslag får det også. Jeg bestilte ekstra syltetøy til de tre gedigne grovbrødskivene denne morgenen, og den solbrillebefengte lett slentrende servitøren ga meg gledestrålende ei øl...!
Når man som servitør røyker mer enn vettet tåler blir det litt pø om pø....øllebrød!
Vi fikk en god latter, før jeg fikk syltetøyet!
Siden har dagen gått til å vandre etter vegene rundtomkring her. Stadig våkner man for nye detaljer og møter med det fremmede. Jeg kommer ikke til å være her lenge nok til å bli kjent for i morgen går reisen videre til Phuket by. Den er for alle!
Synnøve Sætrum
