06 oktober 2011

MIKRO OG MAKRO




Sola skinner inn på oss som er sammen denne formiddagen.
Høstvær med sinnsro og gode følelser.
Bare være til, ikke ville bytte med noen og ha nok med det.
 Livet i water. Nesten som en selvfølge, enda man vet at hver eneste dag spiser døden biter av en. Ikke bare bare å være kommet i vår alder. Selvsagt er det værre for Thailand med værste flommen på femti år, og de har det ikke noe særlig i Hellas heller i dag. Det er spent på Syntagma, og siNeikkert ganske annerledes enn da jeg loffet fredelig rundt der med ryggsekken. Grekerne forventer vel at lederne må gjøre noe, stake ut en kurs. Skjønner det godt. Trasig om de går tom for penger. Det er nesten ikke til å begripe når man har vært der som turist så mange ganger.

Det er jo ellers terrorofre som på Utøya på den andre siden av verden. Like jævlig når studenter der blir myrdet, men det er jo så langt borte. Kanskje derfor mediedekningen er så laber... Eller er det 'feil' land? Vi undret og snakket litt om det i dag. Andre mennesker har sitt 22. juli, og hva gjør vi ? Jo, det er jo statsbudsjett-tider i et land uten krise. Jeg sier ikke mer... Stoltenberg gliste bredt her på nyhetene nettopp. Jeg skal la være å si hva jeg synes om hatten til finansministeren, men er han mann for den?
Det vi kom fram til her lar vi bli her... ;-)
Ingen kjenner dagen før kvelden er der. Enten perspektivet er makro eller mikro.
 Særlig når mikroperspektivet viser  skavank- og reparasjonsalderen.
Det skyer over, begynner regne, både overført og bokstavelig...

Sånn er også livet.


Synnøve Sætrum