Forventninger, sprengkulde og fuktige varme drømmer...
Jeg forventer ikke at jeg skal vinne førstepremien i Lotto, men jeg fantasterer om det. Det er lenge siden jeg forstod at det er den mest reflekterte dagdrømmen jeg har.Må man egentlig bli tulling av et par skarve millioner på konto?Gevinsten skulle jeg inkassert med stoisk ro, og ordnet opp i en del ting jeg en gang hadde forventninger til...
Jeg forventer ikke at inntekten skal gå opp, eller rentene mer ned(…egentlig er nå det der akkurat ett fett for den som leier og ikke eier…). Ikke forventer jeg at noen forbarmer seg over meg og tilbyr meg leilighet på 85 kvadrat, peis og to soverom til den nette sum av kroner 4600 heller, som er det inntekten min tåler for å ha det rimelig romslig rundt meg. I så henseende er jeg overbevist om at undernes tid er forbi. Dagdrømmer derimot er gratis, og jeg drømmer og koser meg, mens jeg trekker pledd nummer to godt rundt meg. Utenfor har gradestokken vist -18 de siste ukene, og jeg har hatt mine fulle hyre med å holde mine 64 kvadrat varme. Tre ovner av ymse slag og kvalitet, samt varmekablene i badegolvet har gått i ett. Jeg har forsøkt meg med litt roligere tilstander noen netter, men da er det bare blitt kaldere. Hva folk bruker for å varme opp 100 kvadrat vet jeg ikke, men jeg gleder meg ikke til neste strømregning med mine få…
Lørdag var ytterdøra totalt frosset, og jeg måtte ut gjennom soveromsvinduet for å hente avisa. Møtet mellom varmt og kaldt hadde sagt sitt endelige sitt. Vekk var nattens deilige drømmer om Egeerhavets farger og en kald Frappe i skyggen. . Natt til lørdag var spekket med våte og varme drømmer. Ei god natt er ei god natt, kommer aldri dårlig tilbake. Forgangne dager under solen, netter under myggnettet. Rett som det er spør jeg meg selv om det virkelig var meg som vandret rundt, i de greske paradisene, på mine brune sandalkledte ben i over 8 uker salig år 2009. Å skade meg selv med klyping i armer og ben er jeg ikke noe for. Men, jeg har pc, noe som igjen er lik fotografier. Mange fotografier. En god dag er en god dag, kommer aldri dårlig tilbake, som det heter i sangen.
(Naoussa, Paros. Foto: Synnøve Sætrum)
Den greske sommervinden Meltemi synes i mørketid og vinterkulde som en fjern drøm. Som Naoussa skimtes i det fjerne på dette fotet fra i sommer. Paros, fyrtårnet, eller kardemommeøya som den er blitt til i mitt hode er lagt avsted. Jeg lengter, både dit, og andre steder. Dag og natt: Rhodos, Telendos, Samos, Kalymnos, Symi, Chios, Mykonos, til og med Tinos... Jeg nevner i fleng. Scala Eressos på Lesbos.
Ei frossen dør er ei frossen dør, og soveromsvinduet var ingen god løsning på problemet. ”Sånn kan jeg ikke ha det”, tenkte jeg og dro, som den handlingens kvinne jeg er, sporensstruksen til Claes O. for å kjøpe ovn. En litt rimelig en var planen, det er jo tross alt et stykke ut i januar, og lenge siden julehandelen var over meg, singeløkonomi og alt det der… Utsolgt! Jeg fant ei vifte til kroner åtte hundre, med fjernkontroll. I byens eneste elektrobutikk, den som alltid har vært i Skippergada ved du!
Følelsen av å frekventere et veletablert hjem rant over meg der jeg satte den på fullt, halvannen meter fra is og treverk. Ingen skjøteledninger, man kan da lese bruksanvisning. Det skal ikke stå på det.
Naturen og sprengfrostens veier er uregjerlige. Jeg måtte hente assistanse. Hjelp til å få brutt opp døra, og hjelp til å få meislet bort 20 cm kompakt stålis på trammen. Så mange slags takk for min far og en hjelpsom nabo!
Jeg har bare gjort meg noen betraktninger foran sikringsskapet der jeg har stått og lagt hånda på dem til sjekk de siste ukene. De har ikke vært ubehagelig varme, selv om det ellers har vært så kaldt at jeg ikke har merket overgangsalderen. Svetten er forsvunnet som dugg for solen, skjønt det er mørketid i dumpa her jeg bor. Energibruken min går til å holde varmen under dyna, eller et pledd.
Vennen min tror ikke temperaturen ute har noen betydning for fysikken. ”Du skal se du har hatt det lett og det er over”, sier han. Realisten, eller pessimisten i mitt bakhode sier:”Vel optimistisk! Vel optimistisk!”.
Den som har lever får se. Jeg skal ikke kaste meg ned og hamre i golvet om han skulle ha rett. Heller ydmykt ta i mot.
Selv om livet for det meste innebærer å ha forventninger til ting det ikke blir noe av, betyr det jo likevel ikke at jeg ikke kan ha dem. Kanskje fordi saken i dette tilfelle ikke handler om kontanter. Aldri så galt at det ikke er godt for noe!
For å gjøre en lang historie kort, kan jeg si jeg nå har fritt leide, døra er tint, og jeg følger med etter instruert evne slik at fadesen ikke skal gjenta seg. Vifta med varmepumpesystem eier jeg så til de grader en gang for alle. Sprengfrosten skal ikke få tatt knekken på meg.
Men, i kveld viser gradestokken – 5. Hurra, hurra, hurra for lengre dager og våren og alt det der!
Synnøve Sætrum
