07 oktober 2010

........

(Mario Vargas Llosa)
Jeg våknet av telefonen denne dagen. Hustelefonen, ingen sms som nitret i det fjerne med god morgen og ønske om en fin dag. Det er koselige meldinger om morgenen det (Siden er dagen blitt til natt. Jeg har vært på kino og kan skrive ferdig natt til fredag.). Jeg setter pris på dem, men en ordentlig stemme i røret er jo nesten til å bli nostalgisk av...

- Vekket jeg deg?
- Ja, jeg vet ikke hva klokka er.
- 10, så da var det jammen på tide.

Slett ikke værst å begynne dagen sånn. Nesten som i den tida man hadde bestilt frøken ur til å vekke. Jeg kan ikke en gang huske hvordan det gikk til, men jeg vet hun var benyttet rett som det var. Før i tiden var jeg oppe alt for seint om natta, og skulle alt for tidlig opp. Må antakelig ha noe med ungdommelighet å gjøre. I dag synes denslags levenet mer som et mareritt. Jeg hadde bare ikke orket. Noen ganger langdrøyer jeg helt til ett, men da blir også klokka ti før jeg ser dagens lys igjen.
Det var det. Jeg kunne faktisk se gjennom gardinet at det ikke var regn, og selv om tåka lå ganske tjukk her i dalføret var det noe med instinktene som forstod det ble sol.
Ypperlig for å rydde opp utenfor tenkte jeg. Og, det gjorde jeg. Glemte at med sola kommer realitetene innenfor for en dag også.
Grundig støvfjerning både med suger og klut.
Vindusvask også. I det hele tatt ble det høstopprydding.
Ingen dag å blogge så mye om egentlig, men noen ganger er jeg ikke opptatt av annet enn banaliteter.

Jo'a bortsett fra, den ene verdensbegivenheten som er alt annet enn banal. Jeg ventet spent på kunngjøringen av hvem som fikk Nobelprisen i litteratur. Så jeg lyttet til idiotiske spekulasjoner på radio,  mens støv og støv ble historie for denne ganen, og tenkte at jeg vet det aldri likevel så jeg satser ikke noe i veddermål.
Det er så ufattelig mange fantastiske forfattere i verden.
Denne gangen kjenner jeg godt til vinneren. Har nettopp lest "Dommedagskrigen" og "Rigobertos notatbøker". Det frister meg til å finne fram "Til stemorens pris" igjen, og nå glemmer jeg sikkert noe annet jeg har lest av denne forfatteren.
Mario Vargas Llosa skriver kjempegodt. Til tider er det ren nytelse å lese ham.
 Det er bare å hive seg med i gratulantenes rekker.

Synnøve Sætrum