Ao Nang festival 10. nov 11.. Foto: Synnøve Sætrum
Erkjennelser er så mangt.
Maktesløsheter også.
Det er nå likevel et faktum at om den manifisterer seg gjennom det ene eller det andre, så betyr erkjennelsen at man gir opp saker og ting som ikke funker.
Som for eksempel å jogge rundt i tropisk klima de første dagene man opplever det, la være vanndrikking eller spising, eller sette seg timer ute i sola uten noen som helst form for beskyttele på hud og hode. Galskap har man ikke noen hang til i det hele tatt.
Faktum er det varmt sør i Thailand, og her er jeg på reise.
Jeg er i rolig gemytt de første ukene, noe jeg er overbevist om er det eneste som fungerer for å venne seg til helt annen døgnrytme og temperatur.
Takk og pris for alle øvelsesreisene til Hellas har jeg tenkt mer enn en gang.
Hadde kanskje blitt mer problematisk å takle varmen om jeg ikke hadde øvd meg.
Jeg har med frivillig glede reist fra den gryende vinteren i nord.
Drømmen om å slippe noe av vinteren en gang i livet er realiteter.
I går kveld koste jeg meg på festival i nærmiljøet. Asiatisk dans og mye annet jeg ikke har sett annet enn på film tidligere. Fullmånen sendte stråler nedover det hele. Det var fyrverkeri og hundrevis av lykkeballonger lyste opp himmelen. For fjorten dager siden visste jeg ikke hva en slik en var.
Nå ser jeg dem hver eneste kveld, og har sendt en til værs sjøl.
11. novemer er det 32 grader i skyggen i Ao Nang,
så jeg har siesta og holder meg innendørs akkurat nå midt på dagen.
Planen for i kvelden er nattmarkedet i Krabi by.
Blir hyggelig det. Godt med noe forandring, akkurat som her ikke er forandring nok.
He he.. Jeg hørte den der selv!
Ha god fredag da!
Ao Nang 10. nov 11. Foto: Synnøve Sætrum
Synnøve Sætrum
