16 juli 2011

En liten utblåsning av det litt ukontrollerte slaget...


Ja nå kommer regnet dere, eller det er kommet, og det går.
Det er da som svarte f... hvor opptatte nyhetspusherne blir av det sånn midt i juli.
Egentlig skulle man tro at landet kun var her i sør...
Skriv mer om millionene som tørker og sulter ihjel på Afrika's horn i disse dager.
Stopp den evinnelige sutringa. Hvor mye energi er det mulig å bruke på 'agurker'?
 Utenfor hos undertegnede ser det ut som en jungel om dagen.
Og, innenfor herjer ikke hungersnøden. Tror ikke det gjør det noen andre steder her i røysa heller. Jaffal om man skal ta butikkutbyggingen her rundtomkring på alvor.
Skal folk spise enda mer, blir de fleste like fagre og fine som meg.
Dvs. lett overvektige. Er det det som er myndighetenes mål?
Neppe!
Men, det er vel med den saken som med kreftgarantien. Bare et ønsket mål, ikke reelle løfter når alt kommer til alt. Oppvisningen i fossroing har vært forbilledlig i riksmediene denne radiodagen.
For det handler om penger må vite, og å behandle folk slik at de overlever mange år er jo dyrt.
Da er det vel bedre å pushe mat så folk eter seg fordærva.
Det kan jo hende det gjør noe med den aldrene befolkningen.
Jeg mener: Om endel prosent kreperer pga overvekt et tiår eller to før tida sparer man jo velferdsbudsjettet og kan bevilge penger til sykehusdirektørene i stedet.
At de synes å gjøre en elendig jobb mot smellfeit betaling er det ingen som snakker høyt om.
I alle fall ikke dem som sitter på maktens taburetter.
Sa man det som det var ble det kanskje to tupp i ræva og på hodet ut...
Ok, mulig jeg spissformulerer vel freidig, og at bildet ikke er fullt så enkelt.
Men akkurat her og nå har jeg bare behov for en liten utblåsning av det litt ukontrollerte slaget.

Så det så...

Synnøve Sætrum

PS... Jeg skulle gjerne visst hvem som har kryptert min kobling til Children of Shambala. ...
Jeg lurer på hvem alle disse amerikanerne som leser Ytringsstedet er... ?
Fritt fram for en kommentar eller to.
 Hæ???

BALANSE I SAKENE

Foto: Synnøve Sætrum


Ikke Bjørg Vik's gjenglemte Petunia, men en blomstrende Morning Glory i min gamle støvlett.
Arvingen påpekte at den blomsterpotta ikke er særlig vakker.
Jeg kan se hva hun ser, når jeg kikker den vegen. 
Samtidig tenker jeg på dette med balanse i sakene.
Det skjønne utelukker ikke det mindre skjønne.
Symbioser av alle slag finnes stadig.
Alt er mulig. Det er bare perspektivet som setter stoppere.
Sånn er det dessverre, og sånn forblir det antakelig.
Man kan fokusere på det skjønne i sitt nærvær,
og samtidig holde øyne og ører oppe for at det stygge ved verden finnes utenfor.
Store deler av jorda framviser ufattelig overveldende vakker storslagen natur. Skjønnehet som nesten stopper pusten. Man hiver dypt etter den også når øyet skuer alt det heller grelle og grusomme.
En må ikke være enøyd selv om en bor i den priviligerte delen av verden. Det er lov å bruke hodet, og forstå at man ikke kan fortsette å ture fram som jordens overklasse til evig tid.
Her forleden leste jeg noen ord om at finanskrisen var innom et par timer en torsdag formiddag i Norge. Så det er bare å dure videre med grenseløs bygging av alskens kjøpesentre og matbutikker, samt luksusboliger hinsides vettet. Hvor mange kjøpesenter trenger vi?
Hvor feite skal vi spise oss?
Noe så arrogant!
Tenker på det der med å hogge av greina man sitter på, eller bite hånden som forer.
Noe så innforjævlig arrogant!
Eller sagt på en annen måte: Hvor mye mat har hver enkelt råd til å sende på dynga, mens millionene fortsatt lider hungersdøden?
Kan de unge generasjoner som ikke har sjangse til å komme inn i boligmarkedet trøste seg med å vandre i kakseområdene? Når skal vi gjeninnføre den sosiale boligpolitikken i Norge? Jeg snakker ikke om den som handler om å ha rett til en kommunal bolig ut fra diagnoser. Derimot det dagens uetablerte står overfor. Hadde det ikke vært på tide om man også i Norge gjeninnførte retten til å bo i en anstendig bolig til anstendig pris, hele livet om så, selv uten å eie. Ikke måtte bo på nåde, eller være prisgitt markedskreftenes infernalske priser. Noen må betale nesten alt de tjener for å leie bolig, men banklån til en får de ikke. En åpenbar ubalanse i det regnestykket der.
 Man fatter det ikke, men vet det er sånn det fungerer.
Man har den retten i Danmark, eller Nederland eller eller eller...
Sånn var det før i Norge. Den som ikke kommer fra borgerskapenes slekter vet det.
Selv Kåre W. vedgår at man gjorde en feil ved å slippe kreftene i boligmarkedet totalt fri på 80-tallet.
Jeg vet ikke helt hva den gamle Høyre-kjempen tenker helt innerst inne, men det er nærliggende å slutte at det handler om balanse i sakene.

Synnøve Sætrum

Agurksyka...



Nesten helt morgen igjen.
Fellesferien er i gang, det kan man bivåne i avisene.
Agurkene står tett...
Bare spanjolene strever med å få swung på dem. Ved første øyekast litt merksnodig i disse tider, men tenker man etter husker man det ikke er lenge siden veksten fra de kantene hadde hele den samlede MONSTERPRESSA på nakken. Den tyske i spissen, har jeg latt meg fortelle, men innrømmer at jeg kjente etter mulig bismak på grønnsaken et par tre uker jeg og. Vi unngikk ikke død- og fordervelsenyhetene her oppe i randsonen heller. Medieverdenen er bitteliten.
 Slikt som den turer fram kan det bli for meget selv for en grønnsak av det strunkeste slaget.

Noen ganger driver livet en opp av senga sånn rundt halv fem.
Det enkle faktum er å være utsovet.
Noen er i den priviligerte situasjon å kunne sove når trøttheten, våke når man er våken.
Være uthvilt nesten alltid med andre ord. 
Storveis luksus. 
Leve uten å dingle i strengen.
Klokka spiller ikke så stor rolle, selv om man er av dem som sverger til at natta er til søvn...
Man dras liksom sakte ut i den norske sommertilværelsen. Stille og fredelige omgivelser. 
Man kikker på sin nyutsprungne Impomoea Tricolor fra Grekenland, og står ikke under noen omstendighet i fare for å suges ned i et blåsehull. Vulkanene er langt unna.
 Det kan til og med hende himmelen avgir løfter om en tørr dag. Det er greit det, for en som kan sitte og halvsutre over at smeigedagene ser ut til å utebli. Agurkskriveriene kommer farlig nær undertegnede.  Hadde de 440 000( det er et vanvittig høyt tall det) tørkerammede flyktningene i Dadaab i Kenya sett mine geberdelser om været, ville jeg antakelig fått så et eller annet passet. Den værste tørken på 60 år har rammet Afrikas horn.  Man ser bildene og klager over været.
Sykt ignorant, idiotisk og hovmodig, og typisk agurk-norsk.Hoff og hoff sukker jeg.
 Jeg liker det ikke, men erkjenner at det er fort gjort å ta til seg smitten fra agurksyka.
Både i pressen og det priviligerte livet.
Jeg skjems, og tenker det mange har tenkt før meg: 
Hovmod står for fall.



Synnøve Sætrum