Foto: Synnøve Sætrum
Ikke Bjørg Vik's gjenglemte Petunia, men en blomstrende Morning Glory i min gamle støvlett.
Arvingen påpekte at den blomsterpotta ikke er særlig vakker.
Jeg kan se hva hun ser, når jeg kikker den vegen.
Samtidig tenker jeg på dette med balanse i sakene.
Det skjønne utelukker ikke det mindre skjønne.
Symbioser av alle slag finnes stadig.
Alt er mulig. Det er bare perspektivet som setter stoppere.
Sånn er det dessverre, og sånn forblir det antakelig.
Man kan fokusere på det skjønne i sitt nærvær,
og samtidig holde øyne og ører oppe for at det stygge ved verden finnes utenfor.
Store deler av jorda framviser ufattelig overveldende vakker storslagen natur. Skjønnehet som nesten stopper pusten. Man hiver dypt etter den også når øyet skuer alt det heller grelle og grusomme.
En må ikke være enøyd selv om en bor i den priviligerte delen av verden. Det er lov å bruke hodet, og forstå at man ikke kan fortsette å ture fram som jordens overklasse til evig tid.
Her forleden leste jeg noen ord om at finanskrisen var innom et par timer en torsdag formiddag i Norge. Så det er bare å dure videre med grenseløs bygging av alskens kjøpesentre og matbutikker, samt luksusboliger hinsides vettet. Hvor mange kjøpesenter trenger vi?
Hvor feite skal vi spise oss?
Noe så arrogant!
Tenker på det der med å hogge av greina man sitter på, eller bite hånden som forer.
Noe så innforjævlig arrogant!
Eller sagt på en annen måte: Hvor mye mat har hver enkelt råd til å sende på dynga, mens millionene fortsatt lider hungersdøden?
Kan de unge generasjoner som ikke har sjangse til å komme inn i boligmarkedet trøste seg med å vandre i kakseområdene? Når skal vi gjeninnføre den sosiale boligpolitikken i Norge? Jeg snakker ikke om den som handler om å ha rett til en kommunal bolig ut fra diagnoser. Derimot det dagens uetablerte står overfor. Hadde det ikke vært på tide om man også i Norge gjeninnførte retten til å bo i en anstendig bolig til anstendig pris, hele livet om så, selv uten å eie. Ikke måtte bo på nåde, eller være prisgitt markedskreftenes infernalske priser. Noen må betale nesten alt de tjener for å leie bolig, men banklån til en får de ikke. En åpenbar ubalanse i det regnestykket der.
Man fatter det ikke, men vet det er sånn det fungerer.
Man har den retten i Danmark, eller Nederland eller eller eller...
Sånn var det før i Norge. Den som ikke kommer fra borgerskapenes slekter vet det.
Selv Kåre W. vedgår at man gjorde en feil ved å slippe kreftene i boligmarkedet totalt fri på 80-tallet.
Jeg vet ikke helt hva den gamle Høyre-kjempen tenker helt innerst inne, men det er nærliggende å slutte at det handler om balanse i sakene.
Synnøve Sætrum
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar