27 oktober 2014

Om å fryse, vente & politikk...

Kontraster, Zadar. Foto: Synnøve Sætrum

Mandag 27.oktober 2014, Zadar nord i Kroatia:

Jeg sitter ved kjøkkenbordet her. Klokka som ble stilt natt til i går snegler seg avsted. Jeg venter på at det skal være tid for bussen, at jeg skal pakke alt i sekken og stikke avsted.
En kopp kaffe for å holde meg varm og våken står ved min side. Jeg fryser i dag også. Det er 14 grader og vind. Ikke så kaldt egentlig, men når husene ikke er oppvarmet er det kjøligere enn jeg
liker. Selvsagt har jeg sovet under tjukke tepper og ikke frosset, men når du gruer det for å stå opp og gå på toalettet er det litt for hustrig. Sånn har folk det til vanlig her i landet. Jeg bor i en ganske stor leilighet også sammenlignet med norske leiligheter.... Kald dog !

Foto: Synnøve Sætrum

Foto: Synnøve Sætrum

Jeg har sovet lenge, tatt et varmt bad for å få kulda ut av kroppen. Nå har jeg spist, jeg har handlet litt niste for bussturen til Italia, og sitter egentlig bare og venter på å komme av sted. Taxien skal hente meg et kvarter før midnatt hvilket gjør jeg har mer enn god nok tid til bussen kommer. Gruer meg litt til å sitte på den holdeplassen, og ber om at det ikke blir forsinkelser.

I morgen tidlig er jeg i Trieste i Italia. Dagen etter i Venezia. Så er det Barcelona, og sånn går de neste ukene. Vegen blir til mens en går, og jeg er spent !

Zadar. Foto: Synnøve Sætrum


-----

Selvsagt er det navlebeskuende småtterier & bagateller sammenlignet med blå-mørke lilla-politikk som rammer de svakeste på aller verste måte, men jeg skal ikke skrive om det nå. Jeg forsøker som best jeg kan å skyve de tankene unna, for de gjør meg så ufattelig sliten, men greier det bare tidvis. Hjernen min kretser mye om det som skjer med Norge nå. Landet som hele mitt liv har vært et trygt og humant samfunn står i fare for å bli til det motsatte. Det er retningen, og forandringen "folk flest" har stemt inn på regjeringstaburettene. Helt forferdelig som jeg ser det. Jeg husker mange si slikt som at "la de nå få prøve seg så kanskje det blir noe forandring"...

Jommen sa jeg forandring: vi har fått en ledelse av et mindretalls-parti, i ei mindretallsregjering skal få herje på og lage så mye problemer er på siden av min forstand. Jeg forstår det ganske enkelt ikke. På toppen av alt har de fått andre småpartier til å skrive under på å støtte dem. Det har skjedd før i historien også, i visse land, til visse tider...

På den andre siden viser de jo virkelig sitt sanne ansikt, og det må kanskje til for at folk skal våkne. I dag melder meningsmålingene om velgerflukt fra FRP. Ikke forundret jeg, det er bare så synd at de sitter i regjeringskontoret og på pengesekken. Det er Siv Jensen som er finansminister hvordan en enn vrir og vrenger på det... På den andre siden: Hvor er Erna? Er hun også blitt FRP-er? Sånn på avstand får jeg tanker om at det er de mørkeblå som har all makt når det handler om dette statsbudsjettet, hva er det for slags statsminister vi har fått?

Synnøve Sætrum








NESTEN INKOGNITO. . .

Godt å bli god og varm i høstsola i Zadar ... Foto: Tilfeldig forbipasserende Sør-Koreaner...



Søndag 26. oktober 2014, Zadar, Kroatia:

Jeg har nettopp vært på nærbutikken og handlet mat for resten av tiden her.
Står i kø og venter på tur sammen med dem som er herfra. 
Akkurat i denne delen av verden har jeg et utseende som ikke skiller seg ut fra de som er herfra. 
Jeg glir bare inn, som om jeg alltid har vært her. Sånt kan man i litt større byer der folk er anonyme overfor hverandre og har nok med å haste fram og att til sitt.
 Konsekvent snakkes jeg til på kroatisk, og jeg nikker og smiler. 
Eller rister på hodet og smiler. 
Noen ganger er det nok til å dekke over at jeg ikke fatter et kvidder, andre ganger må jeg til med tegnspråk og engelsk. Det kommer an på hvem jeg møter. 
Jevnaldrende kan stort sett språket, de eldre ikke. 
Jeg ser at jeg ikke regnes inn blant sistnevnte gruppe riktig ennå selv om jeg drar på årene.Navnet mitt er komplett umulig å uttale nesten hvor jeg kommer. 
Når jeg sier si "Yvonne" blir det  "svung" på sakene. 
Nesten inkognito,ikke sant?

Jeg var fire døgn i Dubrovnik og bodd i en gammel leilighet innenfor murene. 
En reisende på min alder holdt det gående ved å huse andre reisende for en billig penge. 
Siden det er blitt lav sesong var det som het delt bad, privat. Jeg hadde hele etasjen alene. Ut gjennom vinduet så jeg gamle murer, og jeg hørte folk snakke språket jeg ikke forstår. Tenkte en del på at Jorsalfar så noen av de samme murene, at han antakelig vandret på dem også på veien til Konstantinopel. Selvsagt bærer byen preg av oppbyggingen etter siste krigen. 
Arrene etter serbernes meningsløse bombing er tydelig.
Sjøl vandret jeg både på muren og i trappene, i smugene og på gatene.
Jeg tok bussen vekk og fant med den hjelpa havna hvor jeg tilbragte noen timer i solskinn.
Også i den byen bodde jeg hjemme hos noen.
Det er den billigste måten for reising i Europa. Jeg er nødt til å gjøre det så billig som over hodet mulig, ellers har jeg ikke råd til dette. Prisnivået på mat er relativt likt Norge, og da må en uføretrygdet snu på skillingen. Sånn er nå det. Jeg klager ikke, sier bare hvordan det er.
Presse levekostnadene ned mot tohundre kroner om dagen, og da medregnet alt. Absolutt alt !
Akkurat her i Zadar hvor jeg er nå er det ikke varme. 
Dagene er lune og fine, men nå når mørket har falt på er det rett ut kaldt. 
Jeg går med tykke sokker, sko, ullgenser og skjerf inne. 
Når jeg sitter her ved bordet og skriver har jeg også pledd rundt meg. 
Forskjellen på her og heime er at det ikke varmes i husene før det er strengt nødvendig. 
Folk kler seg, og hutrer. Det er ikke samme rikdommen når det gjelder strøm.
 Eller kanskje kan jeg si det på en annen måte: Vi har jo vært vant til å kunne ha varme i husene heime, også med strøm. La oss nå håpe det fortsetter, at ikke den blå-blå-mørkeblålillasorte regjeringa gjør enkelte grupper av befolkninga så fattige at de fryser ihjel om vinteren...

Om jeg ikke dro for å komme vekk fra kulda i Norge?
Jo, sånn var det.
Forregnet meg litt på temperaturen, og dessuten sier den andre leieboeren at det er uvanlig kaldt.
Det har vært den dårligste sommeren i manns minne, og han er bekymret over klimaendringene. Jo jeg fryser, og jeg kommer til å dra til varmere strøk veldig kjapt.
I morgen rundt midnatt tar jeg bussen en snei inn i Italia, og så flyr jeg derfra til Barcelona den 30.
Jeg må til Spania for å finne varme nå, ellers kan jeg bare dra til Bangkok direkte. 
Planen er ikke det, ikke ennå...

Så hvordan gjøre det?
Det finnes et nettsted ved navn airbnb og et annet døpt backpackersworld. 
Der kan en finne brukbare bosteder til en billig penge. 
Det en må investere er blant annet den tiden det tar med lesing og leting. 
Jeg er som kjent voksen, ikke i hundre helsemessig så jeg må være nøye. Det handler om å lese anmeldelser med lupe. Slikt tar tid.  Vel, det er jo det eneste jeg har til disposisjon i masser.

Her lever jeg i en relativt ung manns leilighet.
 Traff ham i ettermiddag, og han sa han hadde flere, arvet etter krigen.
Sammen med meg har bor det en annen mann i tretti-årene og datteren på ti.
Jeg ser dem kun om kvelden. De er stått opp og gått lenge før jeg våkner. 
To dager har det altså vært sånn. Leiligheten er stor og kjølig, men jeg har sinnsro her.
I går gikk jeg rundt i Zadar sentrum noen timer, og fikk sett mye vakkert, men mer blandet med det hverdagslige enn for eksempel Dubrovnik-gamlebyen som er restaurert med EU-midler. 
Tankene om at det har vært en krig for ikke så lenge siden har meldt seg, og jeg ser høyblokker med fasader det må være flere tiår siden har sett noen renovering.
Kulehull pisten og histen ser jeg også. Meningsløst. Krig er meningsløst.

Synnøve Sætrum